Fremhevet
Publisert i 2021

2021 – 9

Påskeslutt eller kanskje ikke..

«Kykkeliky, kan alle høre meg?» Dikterhanen hadde flyttet seg opp på spisestuebordet, han gol og prøvde å få hønseflokkens opmerksomhet. Ikke bare enkelt.. Som vanlig når hytta var tom for folk så skvaldret og kaklet hønseflokken noe alldeles forferdelig. «Kom igjen Bantam, hjelp meg å gal» – Dikterhanen hadde snudd seg mot kjæresten, den mørke slanke svensken som sto rett bak ham. Sammen gol de på nytt og nå fikk de endelig hønseflokkens oppmerksomhet. «Kan alle høre meg nå?» – Dikterhanen stilte spørsmålet på nytt. Noen av hønsene flakset opp på bordet andre valgte å bli der de var. «Jada, vi hører deg godt» – gol det fra badet, der Gårdshanen og Høne 2011 holdt til.

«Fine greier» – kaklet Dikterhanen fornøyd. «Kan du Svenskehøne 2006 stikke ut og si ifra til Hane 2009 og Høne 2013 at vi skal ha et lite oppsummeringsmøte her?» «Jepp, jepp» – svarte Svenskehøna og løp ut gjennom katteluken for å hente de to hønsene. Rett etterpå sto de klar på stuegulvet.

«Kjære hønseflokk» – Dikterhanen snakket høyt og tydelig siden flokken var så spredt. «Så var vi igjen kommet til påskens siste dag. Jeg håper dere alle har kost dere denne påsken. Det har ihvertfall jeg. Bantam og jeg var heldige å få stå sammen i år og i tillegg ble vi plassert i et vindu med mye sol. Der har vi nytt påskedagene, sola og i tillegg har vi kunne følge med på hyttefolkets aktiviteter utenfor. Tror de også har kost seg.»

«I år er vi alle ekstra heldige» – fortsatte hanen. En forventningsfull lavmeldt kakling spredde seg i rommet. «Hyttefolket har faktisk reist hjem uten å pakke oss ned. Jeg hørte matmor mumle at hun gadd ikke pakke ned hønene nå, det kunne hun gjøre neste helg. Fantastisk herlig å tenke på, er det ikke?» Alle klappet, kaklet og var kjempefornøyde. Flere av kyllingene hoppet av glede ved tanken på mere lek og morro. Dikterhanen så strengt på kyllingene, «ser dere tørkestativet som står her?» Kyllingene kikket og nikket. «Der har matmor hengt opp rene håndklær til tørk, det er IKKE lov å klatre der, er det klart.» Alle kyllingene nikket med stor iver, de fleste følte vel at de hadde klatret nok etter dag 7 i påsken. Dikterhanen fortsatte talen sin, » Det står masse kattemat igjen både på kjøkkenbenken og her på bordet, vi har mat nok til hele uka. I tillegg har vissnok matmor glemt å stenge katteluka så vi kan gå ut og inn som vi vil.» Nå jublet hønseflokken av glede, for en fantastisk uke som lå foran dem, dette var ikke hverdagskost for flokken, så mye frihet da gitt.

Hane 2017 rakk opp hånda og ville si noe. «Hark, host, jo altså jeg vet jo at noen av dere har litt sære matvaner,» – han stirret litt anstrengt bort på PrikkRosa, han hadde sett henne spise en feit Flått ifjor. «På teppet i gangen ligger det noen musetarmer som gråkatten la igjen i morges, jeg snublet nesten i dem da jeg ruslet litt rundt der før folk sto opp i dag tidlig. Ville bare si det, litt for å advare dere og i tillfelle noen skulle føle seg fristet.» – Hane 2017 grøsset bare ved tanken.

«Takk for informasjonen, Hane 2017.» – Dikterhanen ble et øyeblikk en smule kvalm, men han var også klar over at noen av hønsene hadde sansen for innmat. «Vi vet jo alle hva den gråkatten er i stand til, godt den har reist hjem nå.» Hele hønseflokken nikket ivrig. «Da vil jeg få takke for i år med et lite dikt, slik som jeg pleier.» Hanen renset strupen, så fornøyd ut over flokken sin og begynte å deklamere:

Årets påske kom og gikk,
tiden raser bort så kvikk.
Hønseliv i alle kroker,
masse glede og litt floker.
Årlig blir vi fler og fler,
rundt i hytta vi oss sprer.
Tenk i år, seks ekstra dager
denne våren ble mer enn fager.

Alle hønsene klappet, jublet og kaklet, Dikterhanen var populær hos alle. Så løp hønseflokken til alle kanter for å nyte friheten. Fire kyllinger kappløp ut i gangen, de hadde aldri sett musetarmer før, dette var så spennende.

Etterord fra matmor:
Håper du har kost deg med historiene mine også denne påsken. Neste år blir siste år med hønegalskap for min del, da er det 10 år siden hønene mine begynte å leve sine egne liv. Ønsker deg en strålende fin vår.

Fremhevet
Publisert i 2021

2021 – 8

Høne 2016 lærer seg nye ferdigheter

«Hmm, hun virker ganske fjern, spør du meg» – Kyllingen Granske kikket undrende på Høne 2016 som sto og pratet med seg selv i vinduskarmen. Trillingbroren Brille nikket samtykkende og sa – «hun har headsett på seg, men det er ikke godt å vite hva hun hører på.» Den tredje broren Telle kikket også på høna og blandet seg i samtalen. «Hun har egentlig vært ganske fraværende hele påsken, hva driver hun med egentlig?» Alle tre var blitt nysgjerrige nå. «Se, nå kikker hun i den avisa igjen, jeg tror det står Finansavisen på den.» Granske gikk litt lenger ut på matmors drivved for å se. «Joda, hun driver faktisk å leser Finansavisen, du verden, det var spesielt.»

Høne 2016 mumlet for seg selv mens hun hørte noe bli sagt på headsettet. «Akkurat, ja, nå er den gule bølgen på nedtur og det er en rotasjon i markedet. Hmm, rotere betyr og gå rundt. Ja, også var det dette med bærekraft da, det har vært veldig populære det siste året, men nå er det mere usikkert.» Høna klødde seg i hodet og rynket brynene. «Kan det betyr at de er blitt slitne tro? Bærekraft betyr vel at noen har stor kraft til å bære?» – Høna snakket ganske høyt med seg selv nå. «Ja, og så må jeg finne ut hva de mener med oppside og nedside, det virker litt uklart.» Høna noterte flittig inne på mobilen sin, der hadde hun en sånn knakende nyttig app for ting hun måtte huske. «Oppside er jo selvfølgelig den siden som vender opp og nedsiden, den som vender ned, men hva har dette med markedet å gjøre?» – Høne 2016 sukket oppgitt. Dette var virkelig mye vanskeligere enn hun hadde forestilt seg.

Brille så triumferende på brødrene sine -«nå har jeg skjønt det gutter, nå vet jeg hva hun driver med.» Granske og Telle så beundrende på broren, alltid lå han et hønsehode foran. «Si det da, hva driver hun med?» Granske og Telle trippet av forventning der de sto oppi drivvedgrena. «Høna 2016 driver å setter seg inn i aksjemarkedet.» – svarte Brille litt overlegent. «Tipper hun hører på en podcast om aksjer, jeg vet det finnes flere. Håper hun ikke har investert så mange penger ennå, for hun virker til å være ganske på bærtur, spør du meg» Åååå, brødrene så misunnelige på broren. «Hvordan vet du dette egentlig?» – Lurte de på. «Åååå, jeg har mine metoder» – Brille var litt stolt nå, han likte alltid å briljere litt.

Høne 2016 tok ettertenksom av seg headsettet. «Vel, jeg lærer litt hver dag, tror kanskje jeg skal holde meg til aksjefond foreløpig.» Hun nikket for seg selv.

Klok avgjørelse, Brille nikket også, det var akkurat det Dr. Stein hadde sagt da Brille fikk lære litt om aksjer av ham. Aksjefond ble styrt av forvaltere som visste hva de gjorde, da var det litt mindre sjans for å tape penger. Brille var litt imponert over Høne 2016, tøff høne, dette hadde han aldri trodd om henne. Han håpet han skulle bli lagt i nærheten av henne i pappesken etter påske. De kunne utveksle en del erfaringer.

Fremhevet
Publisert i 2021

2021 – 7

Kyllinger til besvær!

«Å nei, å nei – jamret Skauthøna, mens hun løp bortover stuegulvet. «PjuskeSara, Nebbeliten, hvor er dere?» – hun kaklet og lette. Plutselig kom Ullhøna frem fra under kjøkkenøya, hun var vill i blikket «Hei, Skauthøna, har du sett ungene mine? Jeg finner dem ikke noe sted.» Skauthøna ristet fortvilet på hodet, «jeg er på leiting selv, mine er også borte, hva i alle dager kan ha skjedd?. Nå kom Kjøkkenhøna kaklene også, mens tårene rant. «Jeg finner ikke kyllingene min, jeg tok bare en ørliten høneblund, lille Nebbeløs var så urolig i natt og nå kan jeg ikke finne dem noe sted. Å nei, å nei for en dårlig mor jeg er.» Kjøkkenhøna hikstet nå. Ullhøna måtte bort å trøste litt, selv om hun også var redd. «Så, så Kjøkkenhøna, alle mødre blir trøtte av og til, dette finner vi ut av, kom så løper vi etter Skauthøna ut på terrassen.» «Jeg kan dessverre ikke bli med dere» – ropte Posthøna etter dem, hun hadde overhørt det hele. «Eggene mine er inne i en kritisk fase nå og tåler ikke nedkjøling.»

Hanen Gretten gløttet på øynene fra bordet der han sto. «Pokkers høner, så lenge varte roen.» Han snudde seg surt og demonstrativt inn mot veggen.

Å neiiii, jeg ser dem, jeg ser dem, ååååå kjære hønsegud, hva gjør de der oppe?» De to andre hønsene løp ut til Skauthøna som sto på enden av terrassen og kikket opp mot fuglematerstativet. «Å, kjære vene, hvordan kom de seg opp dit?» Kjøkkenhøna holdt seg for øynene og turde nesten ikke se.

«Mamma, mamma, se på meg, jeg balanserer» – BroilerBarnet sto på en smal planke og viftet med de små vingene sine. Han hadde begynt å kalle Ullhøna mamma nå, i løpet av vinteren, det hadde gledet henne stort. «Pass deg, gutten min, gå forsiktig inn på fuglebrettet igjen.» Ullhøna ropte med hjertet i halsen, mens hun kikket seg rundt etter Ullungen, til slutt så hun ungen sittende under en påskelilje som matmor hadde pyntet blomsterkassa med. «Jeg vil ned, jeg er redd» – ropte PjuskeSara, den mellomste kyllingen til Skauthøna. Hønsemødrene var fra seg av fortvilelse og ante ikke hvordan de skulle få ungene ned.

Hane 2015, Spanskehanen, kom farende forbi tuppene med en kurv i ene vingen. På en, to, tre løp han opp en drivved-gren som sto plassert på skrå opp mot stativet. «Jeg skal prøve å få dem trygt ned» gol han mot mødrene som sto paralysert på terrassen og var helt handlingslammet av skrekk. Så rolig som mulig fikk hanen samlet alle kyllingene i kurven og begynte å fire dem ned. BroilerBarnet som krabbet oppi kurven som en av de siste, sto triumferende på kanten av kurven og jublet hele veien ned, dette var gøy.

«Mamma, jeg vil ikke bade, jeg gjorde jo det i går» – sutret Gulfjær, hun sto i kø mot vaskevannsfatet sammen med de andre. «Å, jo da» – sa Kjøkkenhøna strengt til kyllingen sin. «Alle man skal bades i antibac, vi har hørt matmor lese at fugleinfluensaen herjer i år, ikke tale om at noen av dere får komme inn i hytta igjen før dere er desinfisert.»

«Åååå, dette har vært den beste dagen i påska» – skvaldret Bustegul. «Ja, bortsett fra dette badet da.» Han snudde seg i køen mot kompisen BroilerBarnet. «Ikke sant den hanen var snill som hjalp oss opp?» «Hysj, freste Broilerbanet, husk hva hanen Gretten lovet oss, vi skulle få godterier hver dag resten av påska hvis vi lovet å ikke fortelle hvem som hjalp oss opp.»

Gretten sto inne i stua og nøt den lille stunden med ro som var igjen før galskapen var løs igjen. Han stappet øreproppene så langt inn i øregangene han bare klarte og forbannet disse hønene som hele tiden la egg og ruget ut kyllinger. Det var jo aldri ro å få. Nå håpet han bare kyllinger og Orkakkel holdt nebb om hva han hadde gjort.

Fremhevet
Publisert i 2021

2021 – 6

Ny høne i flokken!

Klukk, klukk, kakle, kakle. Mild uro spredte seg i hønseflokken denne langfredagen. Høner og haner trippet og flyttet seg. De skottet nysgjerrig bort på den nyankomne og undret seg.

Sent i går kveld kom husets student hjem til husstanden sin for litt påskekos. Som alltid slepende på hauger med fagbøker, men også noe veldig spennende nytt i kofferten. Matmor hadde i år gitt henne det ærefulle verv og skaffe årets høne til flokken. Siden alt var stengt i matmors distrikt hadde det vært vanskelig å få tak i ei ny høne. Familiens student bodde på Gjøvik og der var det fortsatt mulighet for litt hønsehandel. Høna ble pakket ut av matmor i går kveld til lyden av gledelige utbrudd. «Nei, så fin, og så anderledes, helt i tråd med årets trend, ja denne var fin, hmmm lurer på hva denne høna har ¨tilby?» Høna ble foreløpig plassert oppå ovnen, der hadde hun god utsikt og mulighet til slappe av litt etter den lange reisen.

Nå hadde hun flyttet seg, hun trippet ut og satte seg litt på benken som sto rett utenfor stuevinduet. Flere av de andre hønene kom sigende etter. De flokket seg rundt henne småklukkende og nysgjerrige. «Underlig» – hvisket Skauthøna til Høne 2020 også kalt Frk. PuttiPong. «Har hun ikke hverken øyne, nebb eller ører?» Skauthøna trippet forsiktig litt lenger frem for å se enda nøyere etter. «Jeg tror kanskje hun sover» – hvisket Frk. PuttiPong tilbake.

Trillebårhøna stirret også storøyd på denne rare høna- «Hun seg jo nesten ut som et egg» – hun dultet borti venninna Svenskeshøna 2004. «Hva tenker du» – spurte hun lavmælt. Svenskehøna kikket på den nyankommende og sa ikke stort, men inni seg tenkte hun at den nye høna var kjempefin, stilig, men samtidig god og rund, akkurat som hun var og med en fin kam på hodet.

Den nye høna snudde seg mot Svenskehøna -«tusen takk Svenskehøna, det var hyggelige ord.» Trillebårhøna gapte av forskrekkelse og rygget trillebåra et par skritt bakover. Hva i alle dager snakket eggehøna om, venninna hadde jo ikke sagt et ord, hun virret med hode fra Svenskehøna til den nye høna. Nyhøna klukket og snudde seg mot Trillebårhøna – «ikke vær engstelig, jeg har kanskje ikke øyne og ører, men jeg ser og hører det som ingen andre kan. Ikke alltid, men ofte fanger jeg opp hva andre tenker.»

Kaklingen bredde seg litt høyere i flokken nå, dette var uvant kost for de fleste og faktisk litt skummelt, skulle de ikke få ha tankene sine i fred heller nå?. «Ikke vær engstelige» – nikket nyhøna mot sin nye familie. «Dere kan forresten kalle meg Orkakkel, jeg er vant til å holde meg litt for seg selv, alle høner som har fått utdelt slike evner som jeg har, har taushetsplikt og jeg vil aldri finne på å utlevere dere.» Flokken flyttet seg litt urolig, usikre på om de skulle tørre å stole på Orkakkel. Dikterhanen gikk litt nærmere nyhøna og kremtet » Velkommen til oss skal du være, Orkakkel, du får unnskylde oss at vi oppfører oss litt uhøflig. Vi har aldri hatt et orakel i flokken før, men jeg er sikker på at du vil finne din plass her. Her er det heldigvis takhøyde for alle slags høns. Nå synes jeg vi skal bevege oss inn på kjøkkenbenken, matmor skar opp litt formkake til familien i går kveld og det er plenti med smuler på benken fortsatt.»

Alle hønene styrtet inn da de fikk høre om kakesmulene, de lot seg ikke be to ganger. Orkakkel smilte lunt og tuslet etter. Godt fornøyd med sitt første møte med gjengen. Hennes mor, som også var av de vise, hadde alltid advart henne om at høner med hennes evner fort kunne bli utstøtt, men heldigvis så det ut til å være flere kloke høns i denne flokken. Hun hadde også fanget opp interessante tanker fra Dr. Stein som ikke var kommet ut med de andre. Hun gledet seg til gode samtaler med ham.

Fremhevet
Publisert i 2021

2021 – 5

Kraftuttrykk!

Hjalmar Hane lente seg ivrig fremover og så på broren «slå opp i boka på G, hvilke ord står der?»Tvillingbroren hans Henry Hane bladde seg ivrig frem til G- ordene og leste høyt – Gokkelimokke, graut, græmelig, Gubbanoa og Gysla.» Hjalmar lo og dro boka fra broren » Står det virkelig Graut der, det går da ikke ann, jeg klarer jo ikke å bruke det.» Hjalmar flirte lattermild og ristet på hodet.

Tvillinghanene satt ute i påskesola og koste seg, de fine stolene som matmors far hadde snekret var ledige så her kunne de ta seg til rette. De hadde tatt med seg en liten Jægermeister hver og i tillegg denne besynderlige boka. Tvillingene var kjent for både gode jakt- og fiskekunnskaper i tillegg til god evne til å overleve i friluft. De var også kjent for saftig språkbruk og nettopp dette var dagens prosjekt. Et par av hønene inne i hytta hadde ved et par anledninger rynket noen bryn og blitt litt såret over kraftuttrykkene deres. I går hadde Henry Hane funnet et interessant bok under sofabordet, en av sønnene i huset hadde kjøpt den på Fretex. Boka het Fy Farao – om nestenbanning og andre kraftuttrykk. Midt i blinken tenkte gutta krutt. Her kunne de kanskje finne noen ord de kunne bruke så ikke tuppene ble så såre.

Hanene tok en ny slurk av flaska og lente seg på nytt ivrig over boka, det måtte jo være noen ord som de kunne bruke. «Se her, disse begynner på H» – Henry småklukket mens hans leste «Heite bekk, Helspretten snørtevold, Hoen flæske og Husji.» Hjalmar slo seg på magen og gol av latter «Helspretten snørtevold» – hikstet han. «Hvordan i alle dager skal jeg klare å huske det når jeg får en fiskekrok i vingen?» – han måtte tørke tårene nå, dette var skrekkelig morsomt. Hjalmar måtte bare lese litt på S også – » Sagflis, Salte banan, Snuskan smule og Svarte banan. Hjalmar så opp fra boka, mens han smakte på kraftuttrykket «Skrufse» Han kikket etter broren, men kunne ikke se han. Plutselig hørte han Henry Hane brøle «Graut» etterfulgt av et kraftig «fytti tuppræva», Henry kom gående rundt hyttehjørnet mens han haltet litt på ene foten. «Hva skjedde» – spurte Hjalmar nyskjerrig. «Jeg måtte bare teste om jeg kunne bruke noen av disse uttrykkene» – svarte broren. Så jeg gikk inn og hentet hammeren som lå på benken, så slo jeg den ene kloa mi alt jeg greide, det var inn i kyllingrompa vondt. Først ropte jeg Graut, men før jeg fikk klappet igjen nebbet så kom Fytti tupperæva også. Sorry altså, men dette fikser jeg ikke.

Hjalmar klappet broren på ryggen, ja,ja du prøvde ihvertfall. Kom nå så tar vi oss en slurk til før vi stikker inn og jager fluer i vinduskarmene.

Fremhevet
Publisert i 2021

2021 – 4

Ungdomskilden!

«Brrrrr, kkkkk» – Madeirahanen frøys så nebbet skranglet. Dette hadde virket som en strålende ide, men nå var han neimen ikke så sikker lenger. Vannet så skrekkelig kaldt ut og så dypt og mørkt som det var da gitt. Han gløttet bakover for å se om 1.Plassen var i nærheten og det var han heldigvis. «Du redder meg, hvis jeg får problemer, ikke sant?» – Madeirahanen var litt engstelig i stemmen nå, «Jada, din pyse» – svarte 1.Plassen 2008 godmodig. «Kom deg ut i vannet nå så jeg snart kan få fylt opp disse flaskene.»

Tidligere på dagen i hytta hadde Madeirahanen spurt hanen 1.Plassen om han hadde lyst til å være med på en liten utflukt. Madeirahanen hadde nemlig hørt rykter om en hellig vannkilde i nærheten, den het Olavskilden og lå langs pilgrimsleden til Nidarosdomen. Matmor kjørte forbi den kilden hver gang hun skulle på butikken og hanen var sikker på at de to hanene kunne få være med når hun skulle avgårde for å handle siste rest før påske. Madeirahanen ville gjerne ta et bad i denne kilden, han hadde hørt at for hver gang du badet i kilden så ble du 10 år yngre. Forfengelig som hanen var, så hørtes dette helt perfekt ut, han var vettskremt for å miste fargene sine, for å bli gammel og grå.

Hanen 1.Plassen syntes først prosjektet hørtes dustete ut, men så fikk han en glimrende forretningside. Selv om han ikke hadde trua på at det var noe spesielt med det vannet så var det sikkert flust av høns her i flokken som ville være villig til å betale for en liten munnfull hellig vann.Et ønske om evig ungdom var det jo mange som hadde. Hanen gned vingene fornøyd sammen, dette kunne bli lønnsomt.

Etter mye kakling og vegring kom Madeirahanen seg endelig ut i vannet, han var så raskt oppe igjen at 1.Plassen var usikker på om han rakk å bli våt i det hele tatt. «Åååå, fytti katta, det var iskaldt» – stønnet Madeirahanen mens han pakket seg inn i et teppe så bare nebbet og kammen syntes. Kompisen kikket nysgjerrig på ham. «Hvordan føler du deg? Ble du noe yngre?» 1.Plassen smilte bredt og blunket «-tenker du får draget på chiksa nå.» Han humret ved tanken. Madeirahanen himlet med øynene over kommentaren og tørket seg nøye. Han sa det ikke høyt, men han var egentlig ikke så veldig opptatt av hva hønene syntes om han. Han likte aller best å speile seg, å nyte synet av seg selv. Nå gledet han seg bare til å komme hjem å møte speilbildet sitt for å se om han så noen forandringer.

«Vel, vel, nå som du er ferdig med foryngelseskuren kan du hjelpe meg å fylle opp disse flaskene» – maste 1.Plassen ivrig. «Nå kommer snart matmor hjem fra butikken og da må vi være klare.» Madeirahanen kom motvillig bort for å hjelpe til, han hatet kroppsarbeid, det var ikke bra for fjærene hans, men en avtale var en avtale.

Fremhevet
Publisert i 2021

2021 – 3

Kjekkas på badet!

«Fort dere nå, kom igjen, nå går vi.» PrikkRosa formelig trippet av forventning og klarte snart ikke å vente lenger. Høne 2010 så seg enda en gang i speilet, hun angret på at hun ikke hadde tatt litt farge på nebbet, huff så synlig det såret var… Som en av matmors eldste høner begynte livet å sette sine spor, det var ikke bare, bare å bli fraktet rundt i en pappeske hvert år. «Ååååå, dette er spennende» – hvisket Lurehøna 2017 til søstera si. «Håper han er like kjekk som de sier, lenge siden jeg har vært så verpesjuk som jeg er nå» – hun blunket til søstera og forsatte «- jeg kjenner hvordan det formelig rykker i egglederne.» Den lille prikkhøna kikket på søstera og rynket på nesa. «Nå synes jeg du er skikkelig vulgær Lurehøne, skjerp deg, hva tror du vår kjære far hadde sagt til slik kakling, nå snur han seg sikkert i graven.» «Puff» – blåste Lurehøna, «han hadde sikkert bare vært glad for utsiktene til kanskje å bli bestefar, ikke vær så snerpete nå» – Lurehøna himlet med øynene og var mer enn klar til å gå inn på badet.

De single hønene stimlet sammen foran badedøra som sto på gløtt. De hadde hørt rykter om at det var flyttet inn en ny vakker hane på badet. Der inne sto Gårdshanen og ante fred og ingen fare. En staselig hane som matmor hadde fått av en bekjent i fjor høst. Hun hadde tatt han med seg til hytta og hele høsten hadde han fått stå ute på terrassen sammen med høstlyng og etterhvert avblomstrede pelargonium. Først da første snøen kom var han blitt tatt inn i varmen og da ble han plassert her på badet. Det tok et par dager før han fikk varmen i kroppen, men etterhvert slo han seg til ro der og gledet seg til hver gang hyttefolket kom, da ble det litt mere liv i hytta og mere tråkk på badet. Det eneste han ikke var så fornøyd med var når vaskemaskinen gikk, det bråkte så fælt under sentrifugeringen at han noen ganger lurte på om hytta kom til å lette, det føltes litt som å stå inne i et fly.

For fjorten dager siden hadde det skjedd et under her på hyttebadet, han hørte matmor ankom hytta, hun pustet og peste som om hun bar på noe tungt. Mye ståk i gangen, han hørte kjøleskapet gikk opp og igjen, ovnsdøra ble åpnet og dører slamret. Fornøyd konstaterte han at det ble folk på hytta denne helga. Plutselig kom matmor farende inn, hun plasserte noe i badevinduet mens hun mumlet, » sånn, her kan du stå, så pen som du er passer du perfekt sammen med disse voksevillige eføyene.» Matmor tråkket ut igjen og Gårdshanen kikket nysgjerrig tvers over rommet for å se hva som ble plassert i vinduet. Og der sto hun altså, det vakreste synet han noen gang hadde sett, ei lite høne med blå tegninger, mellom grønn eføy. Hun kikket litt blygt tilbake før hun fortet seg å se på noe annet. Det tok tre dager før de turde å snakke sammen, begge var plutselig blitt veldig sjenerte, men da hyttefolket vel var dratt igjen og roen senket seg kom praten endelig i gang. Begge var håpløst forelsket og var enige om at dette var kjærlighet ved første blikk.

Plutselig var rommet fullt av kakling og forventningsfulle klukk. Høner strømmet inn, vrikket på halefjær og gjorde seg lekre mens de kikket opp på den kjekke hanen. Gårdshanen kikket forskrekket på dem, hva i alle dager var dette slags oppstyr. Han kikket litt rådvill bort på kjæresten. Høne 2011 kikket ned på gjengen på gulvet, hun kjente dem jo alle så godt. Se der ja, PrikkHøna 2019 vrikket seg rundt og gjorde seg lekker. Lurehøna var ikke langt etter, kaklet og flakset mens hun blunket til hanen. Stakkars gamle Høne 2010 prøvde så godt hun kunne å gjøre seg lekker hun også, men noe stort sjarmtroll hadde hun vel aldri vært. Snill som dagen var lang det var hun ihvertfall.

Høne 2011 bøyde seg frem mellom eføygardinene og klukket triumferende. «Hallo, tupper, så hyggelig å se dere, dessverre er dere alt for sent ute» – hun blunket til Gårdshanen som brisket seg litt nå over all denne oppmerksomheten. «Han er opptatt, jeg var føøøørst.» Den lille blåhvite høna smilte salig, endelig hadde hun hatt hellet med seg igjen.

Skuffet tuslet hønene ut av badet igjen, kammen hang og fjærene var litt slappe. «Hvordan går det med egglederne nå?» – freste lille Prikkhøna til søstera, hun var like skuffet hun som de andre.

Fremhevet
Publisert i 2021

2021 – 2

Hane 2014 er blitt far!

Kykkeliky – JABBA dabba du – jeg er blitt faaaar!

Endelig kunne Hane 2014 rope det ut, han var så stolt at han nesten sprakk. «Se på dem, er de ikke flotte, er de ikke nydelig vakre og for ikke snakke om hvor spesielle de er.» Den hvite hanen kaklet og gol, løp rundt i rommet, dyttet borti flere i hønseflokken og nikket mot kyllingene sine. «Se på dem, er de ikke flotte?» «Ååå, så nydelige, gratulerer så mye til både deg og Kjøkkenhøna» – smilte Trillebårhøna fra salongbordet. Lurehøna 2017 og søstra nikket også blidt, fra vinduskarmen, «joda nydelige unger» – svarte de søtt før de fortsatte samtalen med Dr. Stein, som sto sammen med dem. Dr. Stein humret og vinket til Hane 2014, -«bra jobbet» blunket han, -«ser du har utnyttet vinteren i esken godt.» Hane 2014 nikket ivrig og løp videre for å stolt informere resten av flokken.

Kjøkkenhøna hørte hva Dr. Stein sa og rødmet litt der hun sto bøyd ned mot ungeflokken sin. Hun var også veldig stolt av dem, men var mere av det stille slaget og synes kanskje ikke dette var noe å rope så høyt om. Høner fikk da kyllinger til alle tider… men hun var glad i forloveden sin og tenkte at Hane 2014 vel var litt ekstra lettet i dag også siden han var så voldsomt entusiastisk.

I går kveld hadde pipa hatt en annen lyd, hun hadde merket at hanen hadde vært stille og betenkt et par dager, men hadde ikke ville spørre han. Kjøkkenhøna regnet med at han nok ville komme med det, hva det nå var han tenkte på, når han bare var klar for det. Hun hadde også mer en nok å stulle med, de tre små krevde sitt. Lille Nebbeløs trengte fortsatt litt hjelp med maten, selv om det heldigvis så ut til å gå bra med henne. Både Kjøkkenhøna og Hane 2014 hadde blitt veldig engstelige da deres førstefødte kylling hadde hakket så ivrig for å komme ut av egget av nebbet knakk. I tunge stunder grublet Kjøkkenhøna fælt på hva hun hadde spist som gjorde at eggene hennes ble så harde. Da de to andre var klare til å komme ut av egget hadde hun kjapt hjulpet dem litt med hakkingen. Lille Gulfjær var helt helt perfekt da hun kom, ja de kunne ikke fått en vakrere datter. Til slutt kom hanekyllingen TurkisBlå, flokken deres var komplett.

Etter at kyllingene hadde fått kveldsmat og hadde sovnet tett inntil hverandre i går kveld hadde endelig Hane 2014 grublet ferdig og bestemt seg for at nå måtte han snakke med hønemor. «Du kjære høna mi, min hjertenskjær og livsstøtte» – hanen kremtet litt over de svulstige ordene og over det han nå skulle spørre om. Huff dette var vanskelig. «Kremt, kremt jo altså, synes ikke du også, hønemor, at det er veldig rart at vi har fått en blå kylling?» Phuu, nå var det sagt, den hvite hanen kikket anstrengt bort på høna si. Kjøkkenhøna kikket overrasket på hanen, var det dette han hadde gått å grublet over, stakkars hane, han trodde antagelig at TurkisBlå ikke var hans egen kylling en gang og hva trodde han da om henne.

Hun rødmet over hele overkroppen bare ved tanken. Så samlet hun seg og smilte kjærlig til hanen sin. «Nå skal du høre her og kjære deg, jeg er lei meg som ikke har fortalt dette før. Bestefaren min var en flott hane av arten Australorp, det er en rase som kan være både hvit, svart og nettopp som TurkisBlå, nemelig blå. Selv er jeg hvit akkurat som deg, men hvis vi får flere kyllinger kan vi risikere å få både svarte, hvite og blå.» Hane 2014 satt stille en stund og lot informasjonen synke inn, langsomt så hun kammen hans reiste seg og blikket fikk glimt av glede. «Jammen, dette er jo strålende nyheter» – gol hanen til slutt, han flakset med vingene av glede. «Du skulle fortalt meg dette før, så herlig med barn av flere farger, hvit kan virkelig bli litt kjedelig i lengden, hva sier du hønemor» – hane 2014 kikket lystent på Kjøkkenhøna, «skal vi ikke lage noen til med en gang?» Kjøkkenhøna klukklo og dasket til han med vingen. «Nå får du gi deg, jeg har mer en nok med disse tre nå, vi får se etter påske når vi blir pakket vekk igjen». Kjøkkenhøna blunket til hanen sin og trippet fornøyd ut på kjøkkenet for å finne noe mat. Den hvite hanen kikket kjærlig og fornøyd etter henne før han så på de tre søte små som sov så godt. Gjett om han skulle gale i morgen.

Fremhevet
Publisert i 2021

2021 – 1

Lille Mugge er ør i hodet!

Lille Mugge kikker over kanten på pappesken

Lille Mugge stikker hodet over kanten på pappesken som nettopp var blitt åpnet. Hun var ør i hodet, småkvalm og sliten. Det var flere dager siden matmor hadde tatt henne ut av kjøkkenskapet hjemme, rullet henne inn i bobleplast og plassert henne i denne lille pappesken. Da det skjedde hadde hun vært glad, spent og forventningsfull, endelig skulle det skje noe. Den første timen hadde vært morsom, resten hadde nærmest vært drepen. At fem høner malt på fire eggeglass kunne lage så mye leven hadde hun aldri drømt om. De hadde kaklet nonstopp i fem dager nå, dag og natt, hadde det enda vært noe fornuftig de hadde kaklet om, men neida, kun tull og fjas. Matmor hadde fått disse eggeglassene i posten for en tid siden, kjøpt fra en hyggelig dame på Instagram, @liv_hege_creative kalte hun seg. Lille Mugge trodde ikke hverken maledamen eller matmor hadde den ringeste ide om hvor plagsomme disse hønene var.

Lille Mugge er stiv av skrekk

Vel, nå var tiden kommet for å komme seg ut av denne esken, hun ville bare komme seg vekk fra skravlehønene. Lille Mugge kikket forsiktig over pappeskekanten og synet som møtte henne gjorde henne stiv av skrekk, var det ikke en katt som lå der å sov? Å nei, å nei jamret hun inni seg, skulle dette ingen ende ta. Så liten som hun var, så var det bare et jafs fra den katta, så var hun historie. Hun knep øynene igjen i skrekk, men da ingenting skjedde åpnet hun dem forsiktig igjen. Hun fikk øye på Ullhøna på andre siden av katteskinnet, hun sto helt rolig og så ikke redd ut i det hele tatt. Lille Mugge vinket desperat, men forsiktig til Ullhøna som endelig fikk øye på henne. » Neimen hei Lille Mugge, så hyggelig å se deg» – sa Ullhøna. «Så gøy at du også er kommet på hytta i påsken.» Lille Mugge stirret målløs på katta og på Ullhøna, katten rørte seg ikke. Lille Mugge kremtet forsiktig og hvisket så høyt hun kunne med skjelvende stemme » Er katten død?» – spurte hun forhåpningsfullt. Ullhøna lo og svarte blidt tilbake «Neida, hun tar seg bare en liten lur på kjøkkenbordet, det gjør hun stadig vekk, hun er gammel og lat og gjør ikke en liten kylling fortred.» Lille Mugge kom seg forsiktig ut av esken og snek seg rundt katten, den sov heldigvis bare videre. Eggeglassene i esken hadde ikke fått med seg noen ting og kaklet ivei på sitt skrålende, merkelige vis.

Ullhøna ga henne en klem og ønsket henne god påske. «Er det påske nå?» Lille Mugge var fortsatt både skjelven og ør i toppen. «Javisst lille venn» – svarte Ullhøna strålende fornøyd. «Kyllingene mine og jeg har vært heldige i år, vi har allerede fått stått fremme her på kjøkkenbordet på hytta i fjorten dager. Noen av de andre hønene ble ikke pakket opp før i dag, men nå står de alle rundt omkring. Se der!» Ullhøna pekte bort i vinduskarmen. «Der står Dikterhanen sammen med kjæresten sin Bantam fra Simrishamn.» Lille Mugge ble så glad da hun fikk se Dikterhanen at hun nesten ble på gråten, han var en av hennes beste venner og hun elsket å prate med ham. Han var så klok og god, hun hadde aldri hørt han hadde et vondt ord å si om noen, en gjennom flott og god hane, det var det han var. Kjæresten hans Bantam var også en hyggelig kar, litt stiv og reservert kanskje, men god på bunnen. Lille Mugge fortet seg bort mot vinduskarmen for å hilse på hanene.

Hjertelig møte med bestevennen.

Ikke lenge etterpå kom matmor og tok tak i Lille Mugge. «Er det her du står»- mumlet matmor før hun forsiktig satte henne opp på kjøkkenhylla over oppvaskbenken. Her skulle hun tydeligvis ha plassen sin denne påsken. Lille Mugge smilte fornøyd og kikket seg rundt. Herlig, her trengte hun ikke være redd for katten, hun hadde full oversikt over alt som skjedde og den pene mugga hun sto ved siden av var heldigvis helt umælende og kunne ikke si et ord. Dette lovet bra, endelig kunne påsken begynne.

Lille Mugge er strålende fornøyd med årets påskeutsikt.

Publisert i 2020

2020 – 9

Pressekonferanse!

Spisebordet var fullt av høner, haner og kyllinger. Spetakkelet var øredøvende, det ble kaklet og skravlet over en lav sko. Til og med muggehønsene var møtt frem til denne pressekonferansen på påskens siste dag.

Alle hønene venter spent på at Dr. Stein skal ta ordet

«Kykkeli ky, hallo, hallo, kan alle høre meg?» – Dr. Stein hevet stemmen og så ut over forsamlingen. På en, to, tre ble det så stille at du nesten kunne ha hørt en knappenål falle.
«Kjære alle sammen» – Dr. Stein ble plutselig litt skjelven i stemmen og måtte som snarest en tur opp i øyekroken med den ene vingen. Han kjente plutselig at han var så fryktelig glad i denne hønseflokken sin, de var det viktigste i livet hans, de var familie.

Høne 2016 vinker slapt fra sengen

«Tusen takk for at dere alle er møtt frem» – fortsatte hanen, litt stødigere i stemmen nå. «Dette har vært en veldig spesiell påske for oss alle sammen. Jeg har flere gode nyheter til dere, men dessverre noen dårlige også.» «ÅÅÅÅååå» – det gikk et lite sukk igjennom forsamlingen og de skottet på hverandre, dårlige nyheter hadde de ikke lyst på.

«Dere har alle vært fantastiske og har med stort mot tatt deres tørn i Tiarafabrikken denne påsken, alle har dere slitt dere igjennom de grusomme dagene og alle har dere til alt hell blitt skrevet ut den femte dag.» – Dr. Stein tok en liten pause og pusset brillene sine før han fortsatte. » Ved siden av meg her ligger høne 2016, hun er veldig sliten i dag, vår sistemann gjennom fabrikken, men er nå heldigvis også på bedringens vei.» – hanen nikket mot senga, Høne 2016 smilte blekt og vinket med en slapp hånd. Hele hønseflokken applauderte lykkelig over at alle var kommet igjennom. «Dessverre har jeg i dag fått dårlig nytt fra Håøya, en del av dere dro ut dit på Skjærtorsdag og dessverre ble vår alles kjære Øyhøna smittet.» – Dr. Stein måtte snyte seg litt nå, dette var så sørgelig. «Å neiiiii» – kaklet hønseflokken trist og hang med hodene, gode gamle Øyhøna. «Øyhøna lo seg ihjel i dag tidlig, da hadde hun ledd hele natta og dessverre så sprakk hun av de siste latterkulene. Høne 2010 var der sammen med henne hele tiden og lo sammen med henne til siste slutt. Øyhøna skjønte heldigvis ikke hva som skjedde med henne.» – hanen så trist utover flokken nå. Det var mye snufsing på spistestuebordet, dette var fryktelig triste nyheter.

Hønseflokken er lei seg over nyhetene fra Håøya

Etter en liten pause hvor alle fikk mulighet til å kakle litt om de sørgelige nyhetene og til å trøste og klemme litt så fortsatte hanen «Jeg kan nå informere dere om at vi, som hønseflokk, nå har oppnådd flokkimmunitet, vi er blitt immun mot Tiara i ca. 12 måneder. Jeg og mine gode hjelpere trillingbrødrene Brille, Granske og Telle er godt igang med å utvikle en vaksine og innen neste påske så vil vi være ferdige. Vi lover å jobbe beinhardt gjennom sommeren og vinteren.» – Dr. Stein nikket stolt mot trillingene som nikket bekreftende mot forsamlingen. Hønseflokken smilte gjennom tårene og klappet voldsomt, dette var gode nyheter.

«Jeg har flere gode nyheter» – hanen strålte litt nå. «Jeg har gleden av å fortelle at
Hane 2014 og Kjøkkenhøna har forlovet seg. Kanskje vi får se noen små søte nøster til våren?» Dr. Stein blunket til Kjøkkenhøna som ble så flau at hun hadde lyst til å synke gjennom bordet. Hane 2014 flakset stolt med vingene og så ut som han kunne tenkt seg å lage de nøstene med en gang. «Vi har en forlovelse til, i flokken» – fortsatte hanen og nikket mot de to minste hønsene. «Den lille hvite Høna og SvarteLars forlovet seg i går kveld.» Hurra», jublet hønseflokken, dette var herlige nyheter. Alle kunne trenge litt kjærlighet nå.

De to nyforlovede parene

Etter mye tråkking, tripping, gratuleringer og klemming roet flokken seg litt igjen og
Dr. Stein grep på nytt ordet. » Nå skal jeg om et øyeblikk gi ordet til dikterhanen som har et par ord på lager til oss alle, som vanlig. Jeg vil bare fortelle at når vi blir pakket ned i morgen så har mannen til matmor lovet å kjøpe to store gode plastbokser til oss. Nå blir det slutt på å ligge i en sliten pappeske» – hanen smilte fra øre til øre nå. Alle hønene jublet over nok en god nyhet før de alle snudde seg spent mot dikterhanen. Hva hadde han å by på i år.

Han sto som alltid på betongklumpen sin og så stolt utover publikummet sitt.

«Først vil jeg gi noen ord til de nyforlovede» – sa hanen
Takk for gleden som du ga,
takk for ordene du sa,
takk for at du, og du, sa ja
Dikterhanen blunket til de ny forelskede parene.

«Så noen ord til dere alle og til de som følger oss der ute»- Dikterhanen kremtet litt før han deklamerte i vei.

For første gang,
selv om tiden blir lang.
Så blir det godt å pakkes bort,
vi glemmer det som heter sport.
Tett i tett , vi legges ned,
med kjærlig hånd, så får vi fred.
Der ligger vi og drømmer søtt
om alle de som vi har møtt.
Og neste gang vi kommer frem,
så er kanskje to blitt fem.
Vi gleder oss til neste vår,
en tid uten sykdom og sår.
Lykke ønskes dere alle,
om noen måneder vil dere igjen høre oss gjalle.

Øyhøna var alltid i godt humør og til slutt lo hun så hun sprakk.