«Sukk <3», den lille hvite og blå Høne 2011 sukket igjen, «tenk å bli bønnhørt så til de grader.» Helt siden hønene ble pakket ned i fjor høst hadde Høne 2011 ligget og sukket i esken. Hun hadde ikke fått den nye mørke spennende hanen ut av hodet. Og tenk nå sto hun ved siden av han, matmor hadde plassert henne rett ved siden av ham i vinduskarmen. Han var alt hun hadde drømt om; høy, mørk, slank… Hun smugkikket på han en gang til og synes tydelig hun så at han blunket til henne.
Høne 2002 strammet skautet rundt hodet og snøftet, « Lille Høne 2011 er jo helt nesegrus forelsket i den merkelige hanen» Hun ristet på hodet og mumlet «Han er ikke er gang årgangshøne, kom til oss midt på sommeren gjorde han, fra et fremmed land og køl svart er han også også…» Nei takke meg til en skikkelig hvit italiener.
Mine hønehistorier 