«ÅÅåååååå nei, au, hvor er jeg, hva er den grusomme lyden og huff for et skarpt lys.» Kylling-rølpegjengens selvutnevnte leder BroilerBjarne våknet med et rykk og var helt uttafor. Hjernen føltes tom, han var tørr i munnen og hadde følelsen av at hodet skulle sprenges. Lukta av rødvin, Jâgermeister og øl bølget rundt ham og gjorde han skikkelig kvalm. Og hva var det egentlig han hadde på hodet? Han måtte kjenne etter med begge hender, en stråhatt?? Han snudde forsiktig på hodet og så Frk. Faverolle rett ved siden av seg, sovende med åpen munn Det var sikkert hennes hatt, hun pleide alltid å ha en slik fjollete hatt på seg, på årets påskefest. Øynene gikk i kryss på BroilerBjarne og han angret dypt på inntaket av de siste drammene. «For et syn dere er», kaklet Svenske Høna 2004, «dere er en skam for hønsestanden.» «Se til å komme dere på beina og rydd opp her, resten av husstanden har vært våkne i mange timer, vi har nytt solen og vi har hatt gjester.» Nå går det mot kvelden og vi vil kose oss inne og slippe sitte å se på alt dette rotet» Frk. Faverolle slo opp øynene, gjespet, snudde seg langsomt mot BroilerBjarne og hvisket «ikke bry deg om henne, hun er bare misunnelig på all morroa vi har hatt, tusen takk for en fabelaktig natt, kledelig hatt» Hun blunket ertende….. BroilerBjarne rødmet, hva hadde han egentlig gjort i natt tro?
Mine hønehistorier 