«Morn du», sa MadeiraHanen 2005 til den høye mørke hanen, «hyggelig å endelig få anledning til å møte deg.» MadeiraHanen hadde stått på andre siden av stua hele påsken og kikket bort på denne tause, flotte, spesielle hanen. «Så bra at matmor ville pynte bordet med svarte haner i dag, på selveste påskeaften, det får vi ta som er kompliment …. Men jeg er jo helt enig med henne, vi tar oss jo ualminnelig godt ut, synes du ikke?» MadeiraHanen var ekstremt opptatt av utseendet sitt og lot ikke noen anledning gå fra seg til å ta en titt i speilet, han likte det han så, det var ikke en hane eller høne i denne flokken som kunne måle seg med ham…. Den mørke høye Hanen kikket på MadeiraHanen og likte det han så han også. «Morn til deg og», svarte han rolig, «du kan kalle meg Bantam, det er navnet mitt» Han blunket til MadeiraHanen som ble litt flau og kikket ned. «Jo, jeg er enig med deg» sa Bantam, «vi tar oss godt ut jeg og du, synes egentlig vi passer veldig godt sammen, han blunket igjen.» Han kjente han boblet over av glede, han var så utrolig glad for å ha bli flyttet på, den lille blå/hvite 2011 Høna hadde skravlet, klukket og flørtet med ham hele påska, tydeligvis mer enn klar for egglegging… Problemet var bare at Bantam ikke var så veldig interessert i høner, han hadde mere sansen for haner og MadeiraHanen hadde han holdt øye med i flere dager nå. Han hadde håpet noe skulle skje og tenk ønsker ble tydeligvis fortsatt oppfylt. Her sto han og MadeiraHanen ved siden av hverandre og kvelden var ennå ung…
Mine hønehistorier 