«Bare blås du vestavind, jeg er ikke redd deg» Hane 2008 yppet seg mot den friske vinden på Håøya. Glemt var pappesken i kjelleren og kvalmen som plaget ham tidligere i dag på vei ut hit. Matmor hadde kjørt som et svin i meterhøye bølger, mens ungene hennes klamret seg til tofta. «Juhuuuu, blås mer, jeg elsker den friske sjølufta i kammen» jublet hanen. Tenk han var en av de få utvalgte som fikk være med på denne lille påsketuren til herlige Håøya. Gjett om han hadde noe å fortelle til de andre når de skulle reise hjem på mandag
Mine hønehistorier 