«Kjære vesle vene, hva i alle dager skal vi gjøre med deg da?» Årets høne, Ullhøna 2014 kikket bekymret på den lille kyllingen. Tenk i dag tidlig, da hønseflokken langsomt våknet til liv, hadde Matros Blå kommet slepende med denne lille krabaten, han hadde funnet kurven stående utenfor verandadøren. Noen hadde tydeligvis bare satt i fra seg den lille på trammen og stukket av. Matros Blå hadde festet hardt i går og hadde store problemer med å holde balansen, han hadde hodepine og slet med å holde øynene åpne, men hadde allikevel skjønt at denne kyllingen trengte hjelp. Han plasserte kurven med kyllingen foran Ullhøna, forklarte kort hvor han fant den før han vaklet til seng. Ullhøna kikket på kyllingen, det var ei lita jente, antageligvis kommet ut av egget i løpet av det siste døgnet. «Mamma» pep kyllingen og så på henne. «Nei, nei, vesla, jeg er ikke mammaen din» «Mamma» pep kyllingen igjen litt sterkere nå og krøp inntil henne. Ullhøna kjente den lille varme kroppen som trykket seg inntil henne og sukket «Ja, ja lille venn, så får jeg vel være mammaen din da.» Hun kikket fort igjennom hønseflokken for å se om hun kunne se Kjøkkenhøna «Står det ikke en åpnet boks med mais på kjøkkenbenken?» spurte hun. Hundeskåla var heldigvis også full med vann. Hun fikk vel se å skaffe den lille litt mat, hun var sikkert sulten. Var ikke godt å vite hva hun hadde opplevd i sitt korte liv, men noen hadde tydeligvis problemer med å ta seg skikkelig av henne. «Vel, her i huset var de kjent for stort hjerterom så det ble vel ei råd med denne lille skrotten også» tenkte Ullhøna, mens hun fortet seg til kjøkkenet for å finne litt mat.
Mine hønehistorier 