Valgets kvaler
Broiler Bjarne kikket dypt ned i glasset som sto foran ham, hver trevle og fjær i kroppen hans skrek etter en slurk. Fytti hanekam hvor lyst han hadde på en slurk nå. Hele påsken hadde han gruet seg til denne dagen, selveste påskeaften sammen med Rølpegjengen. Han hadde prøvd å mote seg opp flere ganger til å fortelle vennegjengen at i år, i år hadde han tenkt å ta det litt piano med drikkinga. Han hadde fått streng beskjed fra Hønsedoktoren sist han var der at han var nødt til å bremse opp dette inntaket av alkohol. Broiler Bjarne hadde gått rett i fornektelse og sagt at han slett ikke drakk mye, men hønsedoktoren hadde sett alvorlig på ham og sagt at dette ikke var noen lek, at hvis han ikke tok advarselen hans på alvor så var det ikke sikkert han ville få gleden noen gang av å få gale som en voksen hane.
ÅÅÅ du vakre våååår,
vi tar så gjerne en tåååår.
La solen flomme over vår kropp,
Påskeaften er bare helt topp
Søstrene Tuppers sto i snøen og gaulet og sang, de hadde smånippet hvitvin hele dagen og etter et par nebb, fulle med Tequila, så var virkelig formen oppadgående. Nippe lente seg litt tungt mot Nappe, hun var alltid den som kastet inn håndkle først. Nuppe derimot følte seg aldeles storartet. Å herlighet så moro de hadde hatt det i dag, så moro at matmor hadde tatt dem med på denne turen til Brøttum, til matmors familie. Disse lokale hønene var kjempehyggelige og ville mer enn gjerne være med på en liten snøfest i sola, de hadde sklidd på akebrett og baset i snøen. Nuppe sang enda litt høyere mens hun kikket bort på den lokale hanen kledd i skinn, hun trodde hun hadde litt draget på han altså, hun blunket søtt.
Frk. Faverolle kikket litt prøvende bort på Broiler Bjarne som sto og stirret med stive øyne på glasset, han virket helt paralysert. «Hallo Broiler Bjarne, du er så stille i dag, helt uvant stille, har du ikke tenkt å skåle med meg i det hele tatt i dag?» Broiler Bjarne flyttet blikket til Frk. Faverolle, den aller peneste kyllingjenta han visste, hvordan i alle dager skulle han klare å fortelle henne hvor godt han likte henne. Han bråbestemte seg, dette avholdstullet fikk vente til over påske, han grep tak i glasset, hevet det og så Frk. Faverolle inn i øynene, « Skål min due, dine øyne er som små smaragder og ditt nebb så vakkert som få, kvelden er ennå ung, la oss drikke og la følelsene rå.» Frk. Faverolle rødmet og tok en slurk hun også, «du din tullekopp, skål, du er ikke så verst du heller.» Broiler Bjarne gurglet nedpå hele glasset i en slurk, langsomt kjente han den deilige varmen bre seg og alle fjæra roet seg på kroppen, han la ene vingen rundt Frk. Faverolle, livet var deilig.
«Hi, hi se på Broiler Bjarne og Frk. Faverolle, nå er de i gang igjen.» Nappe ristet i Nippe som holdt på å sovne i armene hennes. Matros Blå sto lent opp mot Whiskey flaska og snøvlet for seg selv, «sckal vi se, sckal jeg sjekke opp Nuppe, Nappe eller Nippe i år HIKK, zzzamma det, je tæk dem alle tre, HIKK.»
«Å kjære vene», sa den lille kvite høna til venninna si, «håper ikke denne gjengen tenker å komme hit neste år også, de var morsomme tidligere i dag, men nå er de jo helt grusomt rølpete».
Mine hønehistorier 