2016 – 1

En trist dag!

«Kjære hønseflokk, vi er samlet her på kjøkkenbordet  for å ta farvel med Broiler Bjarne. Dette er dagen for å ta frem gode minner, det er også dagen for litt ettertanke.»

Matros Blå, hørte stemmen til Dikterhanen langt, langt borte, han følte seg helt tom og tåkete i hodet. Hvordan kunne dette gå så galt? Han kom aldri til å tilgi seg selv. Egentlig var det han, Matros Blå, som hadde tatt livet av sin beste venn… Han hadde jo bare ment det så godt da han lurte med seg de to flaskene med brennevin ned i pappesken. For hvert år ble det liksom verre og verre å bli pakket ned i den forbistra pappesken etter påske. For noen uker siden, da sola endelig igjen nådde inn igjennom kjellervinduet, hadde han åpnet den ene flaska og invitert Broiler Bjarne på en dram. De hadde drukket og kost seg hele denne første soldagen, Broiler Bjarne hadde vært litt motvillig med en gang, til Matros Blås forundring, men etter hvert fikk pipa en annen lyd og glassene ble fylt gang etter gang. Dagen etter var flaska halvtom, formen heller sjaber og de hadde blitt enige om å spare resten til fredag før palmesøndag, for å feire den kommende oppstandelsen fra kjelleren.  Nå på fredag kom flaskene frem igjen og stemningen var sjyhøy i pappesken, snart skulle de få komme frem i lyset igjen. Festen hadde blitt både lang og fuktig, alle var med, ja med unntak av Frk. Faverolle da, hun hadde vært merkelig uvillig til å feste. Rølpegjengen hadde festet, sunget, hylt og snøvlet, de andre hønene i pappesken hadde ikke bare vært glade, men noe forståelsesfulle var de da, de gledet seg jo de også. Matros Blå hadde til slutt sovnet inni ei blomsterpotte med den ene av søstrene Tuppers i armkroken, stupfull og lykkelig. Langt utpå dagen i går hadde han våknet av noen forferdelige hyl, det var Frk. Faverolle som skrek. «Hjelp, han er død, nei, nei, ikke la dette være sant, elskede, våkne opp kjære deg, jeg trenger deg.»
Matros Blå sukket trist, nå forsto han hvorfor Broiler Bjarne hadde vært litt motvillig til å drikke med en gang, han hadde fått beskjed om å skjerpe seg av doktoren, leveren hans var ødelagt og tålte ikke mye.

«Så fint du har pyntet kjøkkenbordet» hvisket Svenskehøna 2004 til Trillebårhøna. «Tusen takk « hvisket Trillebårhøna tilbake, litt stolt. « Jeg har alltid vært glad i Broiler Bjarne» hvisket hun, «han var en god gutt, bare så synd han var så glad i flaska» «Han fortjente nå uansett en verdig begravelse.» «Se på Frk. Faverolle, stakkars, hun er helt knust, se som hun henger over barnevogna» Svenskehøna hvisket og kikket mot første benk.

Frk. Faverolle slet for å holde seg oppreist og kjente at dette klarte hun snart ikke lenger. Hun skjønte ikke hvordan hun skulle overleve dette. Natt til lørdag, midt under Rølpegjengens ville feiring, hadde hun lurt seg unna og funnet et tomt pappegg hvor hun kunne gjemme seg, der hadde hun lagt tre nydelige egg, de vakreste av alle. Hun hadde vært så stolt og hadde gledet seg så veldig til å vise dem til Broiler Bjarne, han ville elske dem, det visste hun. Utslitt etter verpingen hadde hun sovnet og våknet ikke før langt på dag. Hun hadde pakket eggene godt inn og løpt av gårde for å finne Broiler Bjarne. Hun hadde lett og lett og endelig så hun beina hans stakk frem under noen påskeservietter. Da hun løftet på serviettene og så ansiktet hans hadde hun skjønt det med en gang. Verden raste sammen. Snart ville 3 farløse kyllinger se dagens lys.

«Fra egg er du kommet og via egg skal du fare» messet Hanen 2003. Vi takker deg for gode stunder de timene du vandret på jorden. Denne påsken vil vi ikke få høre dine morsomme kommentarer.   Fred være med deg Broiler Bjarne.

«Mamma, mamma se, jeg har bandolær»  Lille Bustegul hadde dratt den svarte sørgetråden over skulderen og ned under den andre armen. «Neimen Bustegul da» hvisket Høne 2002 «du må ikke gjøre sånt» « Jammen jeg kjeder meg», pep Bustegul.  «Jada, jada gutten min, nå er det snart over, bare være stille litt til nå, så er begravelsen slutt og vi kan alle få nyte påsken og friheten. Vi må bare ta farvel med Broiler Bjarne først»  Ha det bra, Broiler Bjarne, ropte Bustegul. «håper du får det fint i hønehimmelen».  Nåå ville han ut og nyte påsken.