Publisert i 2016

2016 – 6

Møkkajobb

På en skala fra en til ti, hvor dum kan en katt bli, tenkte Svenskehøna 2004. Hun var helt oppgitt der hun sto ved enden av kattekassa med spaden sin. Det var ikke mange timer siden hun var kommet hjem fra Håøya. Hele hønseflokken hadde forsiktig blitt lagt i bagger og nett av matmor før overfarten fra øya til fastlandet. Svenskehøna 2004 var ikke veldig sjøvant, magen ble fort urolig og denne årlige båtturen var mer enn lang nok for henne. Hun syntes enda hun måtte sette sjøbein for at ikke grunnen under henne skulle gynge. MEN du verden så deilig det var å være hjemme igjen. Nå hadde hun stått på stas ute på øya i mange dager. Litt aktivitet var det blitt på den store verpedagen, men ellers hadde det vært veeeldig rolige dager, etterhvert hadde hun fått kraftige arbeidsabstinenser. Hun hadde en frodig hønsekropp som var skapt for å jobbe ikke for å gå på stas. Så snart de var kommet hjem og i orden hadde hun begynt å tusle rundt for å se om det var noe arbeid for henne, men det var overraskende lite og finne. Matmor fikk seg jo den vaskeroboten rett før jul og den hadde fått kjørt seg så hun, det var jo søren klype meg rent og ryddig alle steder. Det var da hun kom på den glitrende ideen, oppe i andre etasje står jo den stinkende kattekassa. Der trengtes det sikkert en skikkelig rens. Hun visste at matmor noen ganger utsatte den møkkajobben litt, javisst DER var arbeidsoppgaven hun var på jakt etter. Svenskehøna 2004 holdt et godt tak rundt spaden sin og nærmest spurtet opp trappa.

Og ganske riktig, kattekassa så riktig så udelikat ut, høna kunne ikke fatte at disse kattedyra gikk på do inne når de hadde en flott katteluke i ytterdøra og kunne gå ut når som helst. Nå ja, den grå katten gikk vel mest ut, trodde hun, det var vel helst når det regnet at han gikk her. Vel, vel her skulle det ryddes, Svenskehøna hoppet opp i kassa og skred til verket alt mens hun nynnet fornøyd for seg selv. Plutselig ble hun var en skygge bak seg og der spratt jammen gammelkatta opp i kassa. Svenskehøna stivnet der hun sto, det var ikke det at hun var redd for katter, men den var jo veldig stor da, hva i alle dager var det katten tenkte på tro. Hadde det ikke vært for den ekle firfirsla som også kom løpende skulle hun nok gått ut på gulvet og feiet litt i stedet. Nei, nå satte jammen den dumme katten seg og begynte å gjøre fra seg, for en stank… Svenskehøna 2004 kjente at dette kanskje ikke var en så god ide allikevel. Når hun tenkte seg om var Håøya slettes ikke så verst den…

Reklame

Forfatter:

Hver påske skriver jeg historier om påskehønene mine. En ny historie hver dag i påsken. Totalt 9. Dette har jeg gjort i flere år. Har etterhvert fått en del fans og koser meg stort med denne hønsegalskapen 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s