Flyvende høner
«Du skulle sett dem, Romeo, det er de vakreste, flotteste hønene jeg noen gang har sett, ja bort sett i fra meg selv da. Og vet du hva, de kunne fly» Madeirahanen 2005 var fortsatt veldig oppstemt etter synet og opplevelsen han hadde hatt tidligere på dagen.
Han hadde ruslet en tur ned til Mellomdammen midt på dagen i dag. 2. påskedag var en sånn litt vemodig dag, siste påskedagen, nå fant matmor snart frem den fæle pappesken sin igjen. Hun var nådeløs, så snart påsken var over ble de stappet nedi der hele gjengen, kun årets høne fikk stå fremme det første året. Madeirahanen kjente han fikk gåsehud i nakken der han tuslet ned mot dammen. Etter 10 år nedi den esken der så hadde han fortsatt ikke vendt seg til det. Lurer på hva mattilsynet hadde sagt, tenkte han, burhøns var jo ikke helt stuerent lenger, hva med papphøns, var det noe bedre kanskje? Egentlig gikk han ned til dammen for å kunne sitte der og speile seg litt i ro og fred i dammen, hjemme så ble han hele tiden mobbet av de andre hønsene hvis han ble stående for lenge foran speilet. Det var jo ikke noe rart han ville det da… Så vakker som han var, særlig når han var så nedstemt som i dag, da trengte han virkelig noe vakkert å se på og han viste faktisk ikke om noe vakrere enn seg selv. Skuffelsen var stor da han kom ned til Mellomdammen, den var fortsatt islagt, dette forsto han ikke, var det ikke vår da? Det var jo påske ergo måtte det være vår. Mismodig flakset han opp på bordet som sto ved enden av dammen. Han stirret trist utover vannet, sååå mye is. Plutselig hørtes kraftige vingeslag og to digre høner hadde dukket opp i synsranden, de fløy i bue rundt dammen før de gikk inn for landing. Madeirahanen 2005 stirret som forhekset på de to vakre fuglene, han hadde aldri vist at høner kunne klare å fly. Riktignok var de litt rare i fasongen disse hønene, men nå hadde jo ikke han sett alle typer norske høns ennå og så mye forskjellige høns som fantes i hans hønsegård så forundret det ham ikke at det fantes noe som kunne fly også. Han satt lenge og så på disse to vakre, hvite, torde ikke gå bort å presentere seg. Dypt inne kjente han at disse to til og med kunne måle seg med hans egen skjønnhet, selv om han aldri kom til å innrømme det for noen. Langt om lenge spankulerte han høytidsstemt hjem, dette hadde gjort inntrykk.
«Sier du det, høner som fløy, sier du?» Romeo skakket litt på hodet og kikket ettertenksom bort på Madeirahanen. «Det har jeg aldri hørt om, er du sikker på at det var høner?» «Ja, ja helt sikkert» Madeirahanen nikket energisk «Jeg snakket med dem og de gav meg noen gode råd om flyvning. I morgen når matmor kommer med pappesken skal jeg sørge for å bli pakket slik at jeg ligger på toppen. Jeg skal øve meg på å fly helt til neste påske og DA skal jeg forenes med de vakre vennene mine og fly min vei, dette blir garantert mitt siste år i pappesken»
«Pappesken? Undret Romeo «Hva brukes den til?» Han var jo kommet til huset midt på sommeren og hadde hatt et fint og spennende halvår i vinduskarmen. Det var helt stille rundt i stua og kjøkkenet, ingen i hønseflokken hadde lyst til å fortelle Romeo hva som kom til å skje i morgen. De ville nyte denne siste kvelden som frittgående høns uten å tenke på det. Romeo ville tidsnok finne ut det der, om pappesken. Romeo ropte over til BrilleLilla som satt og dinglet med beina i det andre vinduet «Har du hørt noe om en pappeske?» BrilleLilla ristet på hodet, hun satt og fulgte med på noe spennende på fjernsynet, ante ikke hva det var Romeo sto og gaulet om.
The påske-end
Mine hønehistorier 