Årsmøte i BHLF (BruksHønenes Lukkede Forening)
Kjære høner, kjære medlemmer, hjertelig velkommen til vårt årlige møte her i kjøkkenvinduet. Det er så flott å se at så mange kunne komme, jeg tror faktisk vi er fulltallige i år. Gammelhøna tellet raskt over de fremmøtte, mens hun nikket fornøyd.
«Jeg er så glad for at vi startet denne flotte foreningen for fire år siden. Det er viktig at vi høner som har en nytteverdi for husstanden, som ikke bare eksisterer for pynt og fjas, har en forening hvor vi kan diskutere aktuelle og nyttige saker. Ellers kan jeg ydmykt meddele dere at jeg faktisk har et ørlite jubileum i dag.» Gammelhøna stoppet opp litt og kikket litt stolt på forsamlingen. «Jeg begynte plutselig å tenke på dette en natt i august i fjor, jeg frøys nedi pappesken og fikk ikke sove. Fryseren gikk kontinuerlig og det var en iskald natt. Yngstemann i huset hadde glemt å lukke fryserdøra da han hentet seg en saftis.» De andre hønene nikket, hufset seg litt, så på hverandre og ristet på hodet. Ingen kom til å glemme DEN augustnatta på ei stund, hele hønseflokken holdt jo på å fryse i hjel. «Vel, altså, denne fæle natta som jeg trodde skulle bli min siste, begynte jeg å regne på hvor lenge jeg hadde vært i denne husstanden. Jeg kom da på hvordan matmor plukket ut akkurat meg på IKEA, hun jobbet jo der den gangen, i 1993. Jeg sto på et salgspodie sammen med et hav av like høner som meg, men jammen ble det ikke meg hun kjøpte. Tenk det er 25 år siden nå, jeg var den første høna her til gards, før meg hadde hun ingen.» Gammelhøna så ut i lufta, det var jo litt vemodig å tenke på, at hun var eldst. Det var ikke få påskefrokoster hun hadde hatt nykokte, varme egg i magen som hun skånsomt passet på mens familien samlet seg rundt bordet. Tenk så mange høner de var blitt etter hvert.
De andre hønene klappet begeistret med vingene og klukket
høylytt i beundring over Gammelhønas jubileum. Gammelhøna smilte fornøyd over
oppmerksomheten og prøvde å roe ned forsamlingen. «Så, så, takk, takk, klukk,
klukk, nok om meg, nå får vi komme til saken her, vi har jo en lang kveld foran
oss. På agendaen i år har vi følgende punkter:
– Valg av referent
– Hønseslarv fra årets pappeskeopphold
– Kulturelt innslag, selveste Dikterhanen leser egne dikt.
– Valg av nytt medlem – Lille Mugge, foreslått av Muggehøna og Sparehøna
– Kåring av vinterens eggleggingskonkurranse i pappesken
– Festmiddag
Referent ble i år som i fjor Sparehøna. Gammelhøna prøvde lenge å overtale Trillebårhøna til å ta referatet i år (Sparehøna var litt slurvete), men Trillebårhøna var fortsatt fornærmet etter fjorårets avslag på hennes forslag til nytt medlem. Hun hadde foreslått sin beste venninne Svenskehøna 2004, hun hadde tross alt spade og gjorde mye nytte for seg. Reglene var jo slik at de måtte være to stykker som stilte forslag til et nytt medlem i BHLF. Indiskahøna 2013 hadde etter noe overtalelse sagt motvillig ja til forslaget og Trillebårhøna hadde fornøyd tenkt at resten ville bli plankekjøring.
Slik ble det ikke, Gammelhøna mente at man ikke kunne bli medlem i denne meget eksklusive klubben bare fordi man bar på en spade. Man måtte gjøre mer nytte for seg enn som så, det måtte synes på kroppen og det skulle være nyttig for matmor. De andre hønene hadde stemt i mot forslaget hennes om Svenskehøna 2004. Til og med den dumme Indiskahøna (hva kunne man egentlig bruke henne til??) hadde plutselig skiftet mening og stemte i mot forslaget. Trillebårhøna stirret tverr og stiv rett fremfor seg. På den annen side hadde det var jo litt hyggelig at Gammelhøna mente hun skrev pent og lettforståelig da, men hun skulle i hvert fall ikke være referent i år, neste år kanskje…
Lille Mugge fulgte oppmerksomt med på alt som ble sagt på møtet, hun var sååå utrolig spent på om hun kom til å bli godkjent som medlem i foreningen. Det hadde bare vært så kult, hun som var helt ny i hønseflokken og allting. Det var en lykkedag den dagen svigerinna til matmor hadde funnet Lille Mugge på en bruktbutikk, hun hadde tenkt på matmors spesielle hønseflokk og tenkt at Lille Mugge ville passe perfekt inn i gjengen. Nå hadde Lille Mugge stått ganske lenge i kjøkkenskapet sammen med Muggehøna og ventet på at påska skulle begynne, slik at hun skulle få treffe de andre hønene. Muggehøna hadde fortalt mye om de andre hønene, både om de som var i foreningen og om alle de andre, så forventningene var blitt ganske store etter hvert. Lille Mugge kikket på de andre brukshønene på møtet. Rart i grunnen at det ikke var noen haner der. Kunne ikke haner brukes til noe de da??
Mine hønehistorier 