Publisert i 2018

2018 – 1

Madeirahanens mareritt og Årets hane 2018

God påske! Høne 2016 hilset blidt til Madeirahanen 2005. Madeirahanen sto helt i egne tanker og skvatt høyt av hilsningen. Han kikket bort på høna og ristet sørgmodig på hodet. «Nei, dette tror jeg ikke kommer til å bli en god påske» «Se bare hvordan jeg ser ut, tror faktisk ikke en eneste en av mine vakre fjær ligger riktig, ikke har de den vakre gløden de pleier å ha heller.» Madeirahanen kikket sørgmodig nedover fjærdrakten sin. «Du verden» svarte Høne 2016 overrasket «det var da en svært så pessimistisk tone, hva i alle dager er det som plager deg?»

Madeirahanen sukket tungt, kikket opp på hønsene som vaglet seg på hyllene rundt ham og begynte litt nølende å fortelle. «Jo, altså, alt startet litt før jul, jeg hadde sovet godt nedi pappesken i lange tider og kunne sikkert fortsatt å sove like godt frem til påske, hadde det ikke vært for marerittet.» Madeirahanen grøsset ved tanken. «Jasså, mareritt, ja det er ubehagelig, hva drømte du da?» Høne 2016 følte at hun måtte spørre, selv om hun ikke helt visste om hun orket å høre på Madeirahanens mareritt, han overdrev alltid så voldsomt. Madeirahanen skalv litt i stemmen da han fortsatte. «Jeg drømte at matmor fikk en ny hane til jul, han var så vakker, han strålte i alle regnbuens farger, han var så vakker at matmor nesten fikk tårer i øynene og han var så nydelig at hun hang han på juletreet og alle skrøt av hvor vakker han var. På toppen av det hele var han kjøpt i Amerika. «Å, hellige påskehatt» tenkte Høne 2016. «Hvor selvopptatt er det mulig å bli?» Hun kjente at hun holdt på å bryte ut i latter, men klarte å holde seg alvorlig. Huff av meg Madeirahane, ja, dette var nok en fæl drøm for deg, men nå er du jo våken, det er påske og sola skinner så nydelig. Opp med nebbet nå, prøv å tenk positivt.» Madeirahanen så irritert bort på høna. «Det er enkelt for deg å si, jeg kommer aldri til å få en lykkelig dag mer, Hane 2014 fortalte meg i bilen i går, at det hele ikke var en drøm, matmor fikk virkelig en amerikansk hane i bygave av lillesøstra si og han hang og strålte på juletreet i hele jula. Alle synes sikkert han er mye penere enn meg»

Årets hane 2018, sto rett bortenfor de to på bordet. Han kjente seg trøtt og sliten og mektig lei. Herlig fred for en sprø hønseflokk han var kommet til. Han hadde skjønt det allerede den dagen i butikken da denne sprø dama kom inne og sa til mannen sin «Se, her er det påskepynt til halv pris, kanskje jeg kan finne årets høne her.» Han hadde krabbet aller bakerst, bak alle de andre og tenkt at hun tar sikkert en av de forreste, men neida, hun ryddet vekk alle de andre, tok tak i halen hans og dro ham frem. «Se på han her, han ser skikkelig sur og grinete ut, han var fin, han vil jeg ha.» Sa hun blidt til mannen sin og gikk bort til kassa.

Så hadde han stått på spisestuebordet hos disse folkene i over ei uke, to digre katter hadde tuslet rundt ham og på gulvet gikk to feite, sultne bikkjer. Han hadde vært stiv av skrekk. I går ble han plutselig lagt i en diger pappeske sammen med en haug med andre merkelige høns, to duker og et par påskeegg ble plassert på toppen og hele esken ble båret ut i bilen. I bilen ble det også plassert et bur med en katt og hele tiden mens de kjørte hadde han måtte høre på skvaldringen fra alle hønsene og remjingen fra katten. Han trodde hans siste time var kommet.

Kattekreket forsvant etter en times tid, sikkert levert til slakteren, det håpet han i hvert fall. Så fortsatte bilturen i timesvis før de endelig kom frem. I hele dag hadde han stått på dette bordet og han var fortsatt sjokkert. Utenfor lå det tonnevis med snø, dette var tydeligvis et slags telt og folket selv hadde sovet i en campingvogn i natt. I hele dag hadde det vært en voldsom aktivitet ute i snøhaugene i noe de kalte hytta. Matmor hadde spurt pent i går kveld om ikke mannen hennes kunne lage vagle til hønene hennes og jammen hadde han ikke småbrummende gjort det. Hønsene hadde galt og kaklet i hele dag, folk hadde løpt ut og inn av dette teltet, han hadde frosset og svettet om hverandre. Den idiotiske samtalen om drømmen til denne fjåsehanen var dråpen. Han kom aldri i verden til å like denne familien. Han skulle rømme ved første og beste anledning, vær du sikker. God påske, liksom.

Reklame

Forfatter:

Hver påske skriver jeg historier om påskehønene mine. En ny historie hver dag i påsken. Totalt 9. Dette har jeg gjort i flere år. Har etterhvert fått en del fans og koser meg stort med denne hønsegalskapen 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s