Isarbeid!
«Åååå dette er moro altså, endelig et skikkelig stykke arbeid som må gjøres.» Trillebårhøna var klar til å gå ut med enda et lass med is fra hytta. Høne 2004, populært kalt Svenskehøna, hakket is for harde livet og måket den etterpå opp i trillebåra til venninna. «Ja, helt enig» svarte hun. «Det er herlig å få brukt kroppen litt etter alle de månedene i pappesken, skjønner ikke hvordan det er mulig, men tror faktisk jeg har lagt litt på meg også.» Svenskehøna strammet forkleet sitt bak og kjente at snart så var det ikke mulig å knyte sløyfe lenger, endene ble for korte baki der.
Trillebårhøna kikket lurt bort på Svenskehøna «Det kan jo være fordi du stadig tok deg en liten gelegodis borti kroken din, der du lå i pappesken. Jeg hørte stadig det knitret i en pose.» Svenskehøna ble litt rød i kinnene og smilte litt flau, hun som hadde trodd at ingen hadde merket det «Pøh, det var da bare noen få igjen i den posen, de har nok ikke lagt seg hverken her eller der» -svarte Svenskehøna lett, mens hun glattet forkleet over hoftene. «Nei, du har sikkert rett, det pleier du. Nå går jeg ut med dette lasset, hvor mange lass tror du vi har igjen? 30 stykker?» Trillebårhøna trampet innbitt i vei, det var en tung jobb selv om det var morsomt. Utenfor holdt ungene på å lage snøsofa i solhellingen, liggeunderlag og reinsdyrskinn lå klart til å bli lagt på plass. Hun hadde hørt matmor hadde lovet ungene at om en stund skulle de kose seg i sola med appelsiner og KvikkLunsj. Det hørtes deilig ut. Hun skulle jammen foreslå det for Svenskehøna, at de to kunne gjøre det samme når sjølfolket var ferdige. Svenskehøna ville nok ikke si nei takk til en pause i sola, Trillebårhøna hadde til og med et par striper Kvikklunsj i lomma som hun kunne spandere.
Høne 2004 hakket is og grublet mens venninna var ut og tømte trillebåra si. Hvor lenge hadde de to egentlig kjent hverandre? Hun telte etter, herlighet, 14 år var det blitt, du verden så fort årene gikk. Og for noen flotte opplevelser de to hadde hatt sammen i alle disse påskene. Trillebårhøna var hennes beste venn, ja faktisk mer enn det, Svenskehøna hadde veldig varme følelser for den lille trillebårhøna, men de holdt hun for seg selv. Hun viste at venninna hadde kikket både en og to ganger på Brukthanan Romeo, hun håpet nok på en liten romanse der. Svenskehøna derimot hadde skjønt for mange år siden at hennes interesser ikke var rettet mot det motsatte kjønn, hun foretrakk sitt eget.
«Her kommer jeg tilbake, nå med tom trillebår» Trillebårhøna kom glad og fornøyd med raske skritt mot henne. «Menneskefolka våre er jammen gærne, som bygger hytte om vinteren, det føles litt spesielt å frakte is ut av en bygning.» Trillebårhøna ristet litt lattermild på hodet. «Men du, nå har jeg en overraskelse til deg» Trillebårhøna kikket begeistret bort på venninna si. «Nå, tømmer jeg 5 lass til og så skal du og jeg kose oss med ei stripe sjokolade ute i vårsola på snøsofaen.» «ÅÅåå, det hørtes nydelig ut» -svarte Svenskehøna blidt mens hun måket is. «Jeg er med, jeg kan sikkert skjøte på endene på dette forkleet når påska er over» blunket hun lurt og så kjærlig etter Trillebårhøna som stavret ut med nok et lass. Det var jo ikke noe rart at hun var skrekkelig glad i denne blide, lille skjønne høna, hun gav henne jo alt hun ønsket seg. Hyggelig selskap når de jobbet, gode samtaler og en deilig sjokoladebit i ny og ned. Livet var deilig.
Mine hønehistorier 