2018 – 3

Trillingene går Doktor Stein på nervene

«Nå skal dere høre her gutter» Doktor Stein kremtet viktig og så på de tre ivrige brødrene som flokket seg rundt ham. Trillingene Brille, Trille og Granske hadde blitt i fyr og flamme da han foreslo at de kanskje skulle tusle ned til hytteprosjektet og se om det var noe de kunne bidra med. Da hadde de bråket så lenge rundt beina på han at han bare måtte finne på noe for å få aktivisert dem.

«For mange år siden, den gangen jeg var ung og fortsatt bodde på Mallorca, hos mine foreldre hanen Steingal og høna Steintung, da var jeg med og bygde et lite hønsehus» Doktor Stein ble rent rørt ved tanken på gamle dager og måtte som snarest oppi øyekroken med den ene vingen. Gode gamle Steingal var gått bort for mange år siden og moren hans Høna Steintung var blitt senil på sine gamle dager og kaklet rundt i ring dagen lang på et hønsehjem for bortkomne høner i den lille byen Cala d’Or, han hadde ikke sett henne siden matmor kjøpte han og tok han med til Norge for tre år siden.
«Ja, ja du har fortalt oss om hjemlandet ditt før, hva skal vi gjøre nå, her i dag?» Granske nappet Doktoren i halefjærene og så ivrig og utålmodig på ham. «Skal vi se, hvor var det jeg var…» Stein så litt forvirret ut. «Jo, nå husket jeg det, her vi står nå ser dere at det mangler et vindu. Denne planken vi står på nå heter Sville og den planken over oss heter Sløyfe og skal vi se, hva var det nå den der het igjen??» Doktoren ble stående og mumle for seg selv mens han kikket på et vater før han flyttet blikket ned mot islagte Mjøsa.

«Han har ikke peiling» – hvisket Brille til Telle. «Losholten er den som vi har over oss, den gir bæring i veggen siden det er et hull her til vinduet. Sløyfer er de tynne, smale plankene som spikres utenpå asfaltplatene og som lektene festes i.» «Hvordan vet du det?» Spurte Telle beundrende, med store øyne. «Å, pysj, det har jeg lest i en bok som het «Gjør det sjøl», en veldig interessant bok, den burde du lese» Brille så litt viktig bort på broren sin. Brille hadde kommet ut av egget sitt to timer før de to andre og noen ganger fikk man følelsen av at han hadde levd et helt liv før de to andre fikk rotet seg til å kakke seg ut av sine egg.

«Doktor Stein, kan vi ikke skru noen skruer, det ser så gøy ut.» – ropte Granske, han sto til knes i en haug med skruer og nå kunne han tenke seg litt action. Doktor Stein rev blikket bort fra den flotte utsikten og så på brødrene. «Vet, dere gutter, gå gjerne å skru litt dere, jeg så en haug med småplanker og kapp som lå ved siden av saga. Det kan vel ikke skade at dere leker litt med det. Jeg tusler opp til campingvogna jeg og prøver å få varmen i kroppen igjen.»

Trillingbrødrene jublet og kastet seg over skruer og drill, her skulle det bygges.

Doktor Stein tuslet opp mot campingvogna igjen, natta hadde vært kald, – 14 utenfor teltveggen, bare 3 stusslige plussgrader på vaglen der han hadde sittet. Han hadde prøvd å sette seg tett inntil Svenskehanen 2006 for å få litt varme, men han hadde kaklet fornærmet og flyttet seg ytterst på vaglen. Doktor Stein savnet nesten pappesken og månedene i kjelleren hjemme, det var varmere der enn her. Nå ja, man fikk prøve å tenke positivt, nå var gutta i gang med bygging i hytta, gassovnen sto på fullt, det var deilig og varmt på vaglen i teltet nå. Kanskje han skulle prøve seg på en liten høneblund…