Tragedie rammer hønseflokken
Uuuuhuuuuu, hulk, hulk, hyyyyyl, uhuuu!
Den svarte hanen Bantam skakket på hodet i søvnen, og langsomt begynte han å skjønne at dette ikke var en del av drømmen hans.
ÅÅÅÅÅÅ, så grusomt, uhuuuu, hulk, hulk, vrææææl, skvakk.
Bantam åpnet øynene nå og følte vill trang til å holde seg for ørene. Hva var nå dette for spetakkel en tidlig morgen? Han kjente han begynte å bli irritert. Så fikk han øye på kilden til all ulyden og det var dessverre ikke noe hyggelig syn.
«Å nei, å nei, så grusomt, hvorfor måtte dette skje, så fææææælt, så fææælt, hulk, hulk, snufs.» Tårene rant i lange baner på hønseflokken som sto samlet på kjøkkenbordet. I midten lå Høne 2001 på «Lit de parade». Hønsevenninnene hennes gråt, kaklet og bar seg. Gråtehøna Lille Prikk hylte høyest av dem alle. Hun hadde gått i lære som Gråtehøne og satte stor pris på å få vist de andre hvor god hun var på å sørge. «Hulk, hulk, skvaak, vræææl» gaulet hun så høyt ut at de andre hønene stoppet opp et øyeblikk i gråten og kikket forskrekket på henne. «Hvordan skjedde egentlig dette?» hulket Høne 2002, også kalt Skauthøna. Hun så fortvilet på Ullhøna. «Så du hva som skjedde?» Ullhøna nikket gråtkvalt og fortalte halvhøyt den sørgelige historien. «I går kveld, da sjølfolket kom hjem fra svømmehallen skulle husfar sette opp en ny bordklokke han hadde kjøpt. Uheldigvis kom han til å dytte til Høne 2001, hun datt ned på bordkanten og nærmest eksploderte i småbiter.» Ullhøna hulket høyt og tårene silte ved tanken på ulykken. «Stakkars Høne 2001 døde nok umiddelbart, jeg tror faktisk hun satt og småduppet da det skjedde og ikke forsto noen ting før det hele var over.» «Jammen, dette er jo grusomt» -jamret Høne 2010. «Hun er jo en av mine beste venninner, hvordan skal jeg klare å leve uten henne?»
Den lille kjøkkenhøna tørket tårene og så på de andre «Dere, la oss tenke på alle de fine minnene vi har om Høne 2001, det har hun fortjent, selv husker jeg godt påsken 2014, da var hun løyntnantshøne og voktet de sjeldne blåveisene på Håøya sammen med kyllingtroppen.» De andre hønene smilte gjennom tårene ved tanke på det året og Skauthøna grep ordet. «Jeg husker påsken 2015, hun var jo så fryktelig glad i sånne sjokoladegg, hun klarte å stappe i seg 35 egg. Trillingbrødrene veddet om hvor mange hun klarte å spise og Brille vant.» Ja, ja nikket hønene, den påsken husket de godt, Høne 2001 hadde vært kvalm og dårlig i to dager etterpå. Alle hønene smilte litt vemodig nå og så kjærlig på restene av Høne 2001. Hun hadde vært ei flott venninne. Ullhøna så på alle som var samlet på bordet «Matmor tok dette dødsfallet veldig tungt i går kveld, hun felte noen tårer over Høne 2001 hun også. Jeg hørte hun fortalte mannen og ungene sine at dette var den første årgangshøna hennes, den hadde hun kjøpt sammen med de store ungene sine den gangen familien trengte noen nye tradisjoner. Husfar var veldig lei seg og sa han kunne lage en ramme som restene av Høne 2001 kan legges i. Jeg tror matmor likte tanken.
Hanen Bantam hadde overhørt det hele fra vaglen oppunder taket, glad for at hønsene nå hadde roet seg. Han synes også det hele var trist, men tenkte at slik er livet, noen kommer og noen går. Dessuten mente han bestemt at matmor måtte regne med litt svinn når hun drasset dem alle med seg på campingtur. Han skulle ta seg en prat med vennen sin, Dikterhanen 2003, han kunne sikkert lage et fint dikt om Høne 2001. Det ville nok de andre like.
Mine hønehistorier 