2018 – 7

BroilerArne!

«Mamma, mamma!» BroilerArne brølte av full hals nå og var skikkelig engstelig. Han hadde ventet og ventet på moren sin hele dagen. Moren hans, Frk. Faverolle, hadde sagt hun skulle spasere en liten formiddagstur ned til Mjøsa sammen med Søstrene Tuppers. Etterpå skulle de spise deilig påskemais og ha en fin påskeaften sammen. BroilerArne hadde gledet seg skikkelig til å være sammen med moren denne kvelden, samtidig som han hadde vært litt skeptisk til om det virkelig ble slik. Moren lovet ofte ting som hun ikke holdt. BroilerArne hadde bestemt seg for å gå ut og lete etter moren, han orket ikke gå hjemme å tråkke og vente lenger.

Endelig så han henne, hun satt utenfor Høvleriet Pub sammen med vennene sine, populært kalt Rølpegjengen. Gjengen hadde satt opp noen tomme påskeegg til le mot vinden og satt der i ettermiddagssola, de drakk og skrålte. Han hørte moren knise og le sammen med søstrene Nippe, Nappe og Nuppe. Matros Hvit sto svaiende og holdt seg fast i et pappegg mens han sang av full hals. Matros Blå prøvde å kysse Frk. Lettpåtå samtidig som han åpnet en ny boks med øl. Ingen enset den lille kyllingen.

«Mamma!» ropte BroilerArne «skal du ikke snart kommer hjem?» Han kjente at han nesten ville gråte, dette var ekkelt og skummelt på en gang. Han hørte Nappe si til moren hans «Du Frk. Faverolle, zze der, er ikke det der han bråkete zzønnen din, hikk» Nappe pekte i retning av kyllingen. Frk. Faverolle reiste seg møysommelig og sjanglet mot sønnen. «Neimen gutten min, hikk, hva zzzøren gjør du her?» Moren sto og svaiet og han så hun var helt dritings. Med tårer i øynene svarte kyllingen «Mamma, hvorfor kommer du ikke hjem, det er jo påskeaften og vi skulle kose oss sammen i kveld?» Han tørket fort bort en tåre med vingen. «Kozzze oss» snøvlet moren, «jammen jeg kozzer meg jo nå, zammen med vennene mine. Du unner meg vel en hyggelig kveld med vennene mine. Vi znakker om gamle dager, den gangen faren din levde, han skulle ikke død og latt meg stå igjen med alt ansvaret.» Frk. Faverolle snudde seg mot Rølpegjengen som skrålte i bakgrunnen. «Hva zier dere folkenz? Skal jeg bli her eller skal jeg dra hjem og kozze meg?» Matros Hvit sjanglet mot moren hans. «Bli her, znuppa, det er mye kozzeligere her.» gliste han og tok henne i armen. «Der ser du, gutten min» strålte Frk. Faverolle mot sønnen. «Denne sjømannen mener dette er det beste for meg, gå hjem du, besøk den kjedelige Ullhøna eller noen, vi kan koze ozz i morgen i ztedet. Vær flink gutt, huzj, huzj.» Frk. Faverolle husjet sønnen av gårde og gikk leende sammen med Matros Hvit, bort til de andre.

BroilerArne tuslet slukøret hjemover, det var langt å gå. Han kjente at han var sint på moren, hun var så ekkel når hun drakk og var sammen med den gjengen, da var hun liksom ikke moren hans. Han viste at hun savnet faren, som drakk seg i hjel, men hun var jo ikke så mye bedre selv. Han hatet den drikkinga, når han ble stor skulle han knuse alle flasker og ølbokser i hele verden. Endelig var han fremme ved forteltet igjen, han tuslet stille inn. Ullhøna observerte han med en gang og gikk han i møte. «Fant du moren din?» spurte hun forsiktig. Kyllingen trakk på skuldrene og så vekk, ville ikke at hun skulle se han var blank i øynene. «Kom å bli med opp på kommoden til meg og Ullungen» lokket Ullhøna. «Vi skulle akkurat begynne å spise påskemais, det er nok til deg også.» Broiler Arne sukket tungt og ble med opp. Påskemais var det beste han visste. «I morgen, Ullhøna, da skal mamma og jeg kose oss med godterier og ha det gøy sammen hele dagen» kyllingen skrøt mens han spiste sin andre porsjon med mais. «Så bra» svarte Ullhøna rolig, mens hun redde opp en ekstra seng ved siden av sin og Ullungen, «det blir hyggelig for deg og mamma.»