Frustrasjon i skapet
«Hadde jeg hatt fingre skulle jeg stappet dem langt inn i ørene» – mumlet Lille Mugge for seg selv. Hun tenkte med vemod tilbake til den tiden da det bare var hun og Muggehøna som sto her i kjøkkenskapet. Så mange hyggelige og gode samtaler de hadde hatt. Denne utsikten de hadde fra øverste hylle i kjøkkenskapet gav dem godt utsyn over hele kjøkkenet. Muggene kunne følge med og fikk med seg alt som skjedde på kjøkkenet. De kunne til og med se ut kjøkkenvinduet og rett bort på fuglebrettet hvor den ene av husets katter stadig tilbragte dagene sine. Dum som den var, trodde den vel at en fugl skulle fly rett inn i kjeften på den. Ja, muggehønene hadde hatt nok å prate om.
Lille Mugge kjente hele kroppen var i opprør over denne frustrasjonen hun følte. Etter at denne skravlebøtta av en mugge var kommet inn i skapet var det ikke mulig å få hverken ro eller en trivelig samtale lenger. Matmor og yngste dattera hadde vært på loppemarked i fjor høst og ulykkeligvis hadde matmor funnet denne muggeskapningen blant alskens tikroners varer. Den var skitten og fæl og matmor hadde vasket den ganske lenge for å få den ren, alt mens hun nynnet fornøyd over loppefunnet sitt. Begeistret ble den nye mugga plassert sammen med Muggehøna og Lille Mugge. «Sånn, Hanemugge, her kan du få stå og kose deg sammen med de to andre muggehønene mine» hadde matmor fornøyd sagt og lukket igjen skapet.
Hun skulle bare visst – tenkte Lille Mugge, hvor mye kos DET ble… Joda Muggehøna storkoste seg og skravlet døgnet rundt med Hanemugga, men Lille Mugge ble helt oversett. Lille Mugge merket at Hanemugga stadig gløttet ned på henne med et triumferende glimt i øyet. Lille Mugge hadde en dårlig følelse i den lille muggemagen sin, den hanen var ikke til å stole på. Ikke nok med at de gikk henne på nervene med den stadige kaklinga si, men hun følte sterkt at den Hanemugga også ønsket henne vondt. Hadde det ikke vært for at Lille Mugge fra tid til annen, ble brukt som fløtemugge når matmor hadde gjester, trodde hun ikke at hun hadde holdt ut dette livet stort lenger. Det var mer enn en gang at hun hadde vurdert å hoppe ut når skapet var blitt åpnet, men så hadde hun nølt litt, redd for konsekvensene og så var skapdøren kjapt blitt lukket igjen før hun rakk å agere.
I går hadde hun imidlertid endelig sett lys i tunnelen, familien hadde middagsgjester og Lille Mugge ble tatt frem til kaffen. Heldigvis var det mange i denne familien som brukte fløte i kaffen og matmor syntes Lille Mugge var perfekt til fløtemugge. Gjestene hadde spurt om matmor skulle ha med seg noen høner på hytta i påsken og da hadde matmor svart at hele hurven skulle være med, til og med muggehønene. Lille Mugge ble utrolig glad da hun hørte dette, hun jublet inni seg, på hytta ville hun sikkert bli plassert sammen med noen av de andre hønene og kanskje hun til og med ble glemt igjen. Hun kunne jo prøve å gjemme seg litt. Uansett så skulle hun i hvert fall få treffe de andre hønene og dermed få noen andre og prate med. Nyheter fra hønsenes vinteropplevelser i pappesken så hun også frem til.
Tenk, snart er det påske, Lille Mugge var så oppløftet over nyhetene at hun til og med nynnet mens hun sto oppned i oppvaskmaskinen og fikk spylt magen full av såpe og varmt vann. Baksiden med å bli brukt var jo denne evinnelige vaskinga. Lille Mugge ble satt inn i skapet igjen, tørr, ren og pen, hun gløttet opp på de to andre muggehønene og på de treige, stumme muggene som sto bak. Tre uker til skulle hun nok holde ut.
Mine hønehistorier 