2020 – 1

Lyden av småkakling og tripping av hønseføtter spredde seg i stua. Høner, haner og kylllinger strakk på seg, bruste med fjær og glippet med øynene mot dagslyset. Alle syntes det var så utrolig deilig å endelig få komme ut av pappesken. I løpet av kort tid hadde hønseflokken samlet seg i små grupper, høylytt kaklende og ivrige på å høre siste nytt.

Høne 2011 rettet på en fjær som ikke lå rett og så ivrig bort på LureHøne 2017. Hva sa du? – spurte hun, -jeg var litt opptatt. LureHøna gjentok det hun nettopp sa, mens hun blunket til lillesøstra som sto rett ved siden av. Typisk Høne 2011, – tenkte hun, alltid så forfengelig med de fjærene sine. -Jeg sa at det er noe som ikke stemmer her, hvorfor er vi her? Hjemme hos matmor? Skulle ikke vi vært på hytta eller på Håøya nå? – Ja, det har jeg lurt på også, sa den lille kjøkkenhøna. Hun stod som vanlig og kikket blygt ned i gulvet. Ullhøna, høne 2014, sto rett bortenfor de andre og strakk hals for å høre hva de andre sa, hun hadde også en rar følelse i magen, en følelse av at alt ikke var som det skulle.

Mange av hanene sto samlet i en annen gruppe og der diskuterte de livlig over samme tema. -Jeg tror ihvertfall matmor har startet en kriminell løpebane, gol Hane 2014, mens han bruste med fjærene. -Hva begrunner du det med? Kom det tørt fra dikterhanen som sto i vinduet og kikket utover gjengen. – Jo altså, vi husker jo alle sjokket vi fikk forrige søndag, folkens? Den kritthvite hanen skakket på hodet og så spørrende på de andre. Joda, de andre hanene nikket.

Matmor hadde kommet sent om kvelden, bilen hennes rullet inn på gårdsplassen foran hytta med slukte lykter. Hun snek seg inn i hytta, med finnlandshette tredd over hodet og kun en hodelykt tent. Hun løp opp i 2.etg. og kikket ut av vinduene for å se om noen så henne. Inne i boden, hvor alle hønene sto, romsterte hun fælt for å finne dem. Boden var full av dyner, puter, julepynt og alskens rot etter byggetiden. Aller innerst sto pappesken med hønene, den ble røsket ut ganske hardt og brutalt, så hønene skranglet. Matmor bar dem ned i 1. etg. Alt mens hun småmumlet for seg selv. – Ikke hadde jeg trodd at jeg skulle følt med som en landsforæder fordi jeg reiser på min egen hytte. Vel, politiet får bare komme å gi meg bot, jeg nekter å feire påske uten hønene mine. Hønene hørte på stemmen hennes at matmor var både lei seg og stresset, mens hun bar den tunge pappesken ut i bilen. Kort tid etterpå ble bilen startet og de rullet avgårde med slukte lys. Først langt borti Turistvegen slo hun på lysene, tråkket hardt på gassen og satte kursen hjemover mot Oslofjorden.

Spaniahanen nikket ettertenksomt på hodet, han syntes også forrige søndag hadde vært spesiell – men gutter? sa han så spørrende. -Hvorfor i alle dager snek hun seg inn i sin egen hytte for å stjele sine egne høner? – Dette henger jo ikke på greip. Alle hanene ble stående å gruble, dette skjønte de virkelig ikke noe av. Til og med den kloke dikterhanen var taus.

Ullhøna hadde hørt alt det som det ble kaklet om, både her og der, hun smilte kjærlig mens kikket ned til Ullungen som tok seg en liten dupp i redet sitt. Optimistisk som hun var, så tenkte hun at det sikkert var en naturlig forklaring på det hele. Hun kikket rundt seg og konstaterte at det var kommet et par nye tilskudd til hønseflokken siden sist. Hanen med den store plakaten hadde hun aldri sett før. Hun skjønte ikke helt hvorfor han ønsket dem god påske på engelsk, men hun var sikker på at dette skulle hun finne ut før påsken var over. Hun registrerte også et ny høne som sto litt utenfor flokken og kjente hun var nyskjerrig på hvem av disse to som ble regnet som årets høne og dermed fikk den flotte tittelen årgangshøne.

Ullhøna kjente det rumlet i magen, -det var skrekkelig lenge siden hun hadde spist et herlig maiskorn. Kanskje hun skulle snike seg en tur ut på kjøkkenet, nå mens Ullungen sov, matmor hadde jo lagd pizza i går kveld og da pleide hun alltid å ta på litt mais på den delen som ungene fikk, kanskje det var igjen en liten rest?

Hun trippet ivrig i vei, glad og fornøyd over at påsken endelig var begynt.