Healing!
«Skal, skal ikke» – Madeirahanen grublet så det knaket i hjernebarken. Han hadde lyst og så hadde han ikke lyst. Kostet mange penger gjorde det også.
Madeirahanen hadde helt siden nyheten kom, om den fæle sykdommen Tiara, holdt seg helt for seg selv øverst oppe i bokhylle. Sykelig redd for å bli smittet. Allikevel så viste han at han måtte legges inn på Tiarafabrikken, alle måtte det og i morgen var det hans tur. » Nei» – mumlet han til seg selv, «det er ingen vei utenom, jeg vil gå til healeren Gretten. Jeg trenger å vite om jeg overlever dette eller ikke og i tillegg kan han kanskje gi meg litt mer styrke til å komme igjennom sykdommen.»
Kort tid etter sto han i vinduet hos Gretten. Bare oppsynet på denne hanen kunne sette en støkk i hvem som helst. Utenfor vinduskontoret hans hadde det stått et skilt med teksten: Jeg hjelper deg med en optimal tilstand av balanse. «Yes, – tenkte Madeirahanen «akkurat hva jeg trenger, optimal balanse.»
«Sååå», – sa Gretten og satte øynene i Madeirahanen. «Hva kan jeg hjelpe deg med?»
«Jeg skal legges inn på Tiara-fabrikken i morgen» – sa Madeirahanen skjelvende. «Å nå lurer du på om du overlever?» – spurte healeren strengt. Madeirahanen nikket anstrengt og nesten hvisket «jeg lurte også på om du kunne gi meg litt ekstra styrke til å tåle dette.»
Gretten lukket øynene et øyeblikk, han sukket og tenkte inni seg. » For en ynkelig fjærball, kunne han ikke bare ta dette som en hane og bli ferdig med det.» Gretten åpnet øynene igjen og fokuserte på den redde hanen. » Ser du den ringen på gulvet der? Gå inn i den og drei langsomt rundt med øynene lukket. Du kommer til å høre noen lyder, men ikke vær redd, det er bare hjelperne mine søstrene Bella og Bolla som tilrettelegger litt. Jeg sier i fra når du kan åpne øynene.
Madeirahanen gikk lydig inn i ringen, han skalv inni seg, men begynte langsomt å dreie rundt. Han hørte klirrene lyder og tripping av skritt.
«Nå kan du åpne øynene og stå helt stille» – kommanderte hanen Gretten. Madeirahanen myste mot lyset og så rundt seg. Det så ut som han sto i en ring av fisk.
«Alle levende vesener vibrerer og utstråler forskjellige grader av lys, jeg som utøver er kun en forsterker av denne energien til deg «- healeren stirret fortsatt stivt på Madeirahanen mens han snakket. Søstrene Bella og Bolla sto helt stille med øynene skjult av hatten. Madeirahanen syntes han hørte et knis, men det var det sikkert ikke.
«Din energi er eksemplarisk sterk, og det at du stoppet ved en fisk som vender hodet mot deg viser at lykken følger deg hvor enn du går, du har ingenting å frykte» – Gretten nikket mot Bella som strakk frem hatten sin. «Du kan legge tusenlappen her» – smilte hun søtt og nikket mot døren.
Fortumlet, men glad la Madeirahanen pengene i hatten. Overrasket over at det hele allerede var over takket han for hjelpen og fortet seg ut. «Fantastisk» – han var så glad, nå kunne Tiara bare komme, han var uovervinnelig, faktisk eksemplarisk sterk. Ikke bare var han vakker på utsiden, men tydeligvis var han det på innsiden også.
I vinduskarmen danset hanen og søstrene Jenka, mens de kniste og lo. «At det var så enkelt å tjene penger hadde jeg aldri trodd» – skratet hanen. «Fatter ikke at disse hønsene går på dette våset vi trøkker ut av oss, hvor mange har vi healet i dag egentlig?»
«Han var den åttende» – kniste Bolla. «Tiara er vår skattekiste, nå blir det fest.»
Mine hønehistorier 