2021 – 3

Kjekkas på badet!

• 

«Fort dere nå, kom igjen, nå går vi.» PrikkRosa formelig trippet av forventning og klarte snart ikke å vente lenger. Høne 2010 så seg enda en gang i speilet, hun angret på at hun ikke hadde tatt litt farge på nebbet, huff så synlig det såret var… Som en av matmors eldste høner begynte livet å sette sine spor, det var ikke bare, bare å bli fraktet rundt i en pappeske hvert år. «Ååååå, dette er spennende» – hvisket Lurehøna 2017 til søstera si. «Håper han er like kjekk som de sier, lenge siden jeg har vært så verpesjuk som jeg er nå» – hun blunket til søstera og forsatte «- jeg kjenner hvordan det formelig rykker i egglederne.» Den lille prikkhøna kikket på søstera og rynket på nesa. «Nå synes jeg du er skikkelig vulgær Lurehøne, skjerp deg, hva tror du vår kjære far hadde sagt til slik kakling, nå snur han seg sikkert i graven.» «Puff» – blåste Lurehøna, «han hadde sikkert bare vært glad for utsiktene til kanskje å bli bestefar, ikke vær så snerpete nå» – Lurehøna himlet med øynene og var mer enn klar til å gå inn på badet.

• 

De single hønene stimlet sammen foran badedøra som sto på gløtt. De hadde hørt rykter om at det var flyttet inn en ny vakker hane på badet. Der inne sto Gårdshanen og ante fred og ingen fare. En staselig hane som matmor hadde fått av en bekjent i fjor høst. Hun hadde tatt han med seg til hytta og hele høsten hadde han fått stå ute på terrassen sammen med høstlyng og etterhvert avblomstrede pelargonium. Først da første snøen kom var han blitt tatt inn i varmen og da ble han plassert her på badet. Det tok et par dager før han fikk varmen i kroppen, men etterhvert slo han seg til ro der og gledet seg til hver gang hyttefolket kom, da ble det litt mere liv i hytta og mere tråkk på badet. Det eneste han ikke var så fornøyd med var når vaskemaskinen gikk, det bråkte så fælt under sentrifugeringen at han noen ganger lurte på om hytta kom til å lette, det føltes litt som å stå inne i et fly.

• 

For fjorten dager siden hadde det skjedd et under her på hyttebadet, han hørte matmor ankom hytta, hun pustet og peste som om hun bar på noe tungt. Mye ståk i gangen, han hørte kjøleskapet gikk opp og igjen, ovnsdøra ble åpnet og dører slamret. Fornøyd konstaterte han at det ble folk på hytta denne helga. Plutselig kom matmor farende inn, hun plasserte noe i badevinduet mens hun mumlet, » sånn, her kan du stå, så pen som du er passer du perfekt sammen med disse voksevillige eføyene.» Matmor tråkket ut igjen og Gårdshanen kikket nysgjerrig tvers over rommet for å se hva som ble plassert i vinduet. Og der sto hun altså, det vakreste synet han noen gang hadde sett, ei lite høne med blå tegninger, mellom grønn eføy. Hun kikket litt blygt tilbake før hun fortet seg å se på noe annet. Det tok tre dager før de turde å snakke sammen, begge var plutselig blitt veldig sjenerte, men da hyttefolket vel var dratt igjen og roen senket seg kom praten endelig i gang. Begge var håpløst forelsket og var enige om at dette var kjærlighet ved første blikk.

Plutselig var rommet fullt av kakling og forventningsfulle klukk. Høner strømmet inn, vrikket på halefjær og gjorde seg lekre mens de kikket opp på den kjekke hanen. Gårdshanen kikket forskrekket på dem, hva i alle dager var dette slags oppstyr. Han kikket litt rådvill bort på kjæresten. Høne 2011 kikket ned på gjengen på gulvet, hun kjente dem jo alle så godt. Se der ja, PrikkHøna 2019 vrikket seg rundt og gjorde seg lekker. Lurehøna var ikke langt etter, kaklet og flakset mens hun blunket til hanen. Stakkars gamle Høne 2010 prøvde så godt hun kunne å gjøre seg lekker hun også, men noe stort sjarmtroll hadde hun vel aldri vært. Snill som dagen var lang det var hun ihvertfall.

• 

Høne 2011 bøyde seg frem mellom eføygardinene og klukket triumferende. «Hallo, tupper, så hyggelig å se dere, dessverre er dere alt for sent ute» – hun blunket til Gårdshanen som brisket seg litt nå over all denne oppmerksomheten. «Han er opptatt, jeg var føøøørst.» Den lille blåhvite høna smilte salig, endelig hadde hun hatt hellet med seg igjen.

• 

Skuffet tuslet hønene ut av badet igjen, kammen hang og fjærene var litt slappe. «Hvordan går det med egglederne nå?» – freste lille Prikkhøna til søstera, hun var like skuffet hun som de andre.