Kategori: 2013

Publisert i 2013

2013 -9

Publisert den av Hønehistorieskribent

HØNE 2001? «Ja, jeg er med»
HØNE 2002? «Klukk, klukk, her er jeg»
HANE 2003? Kykeliky, her på mine to ben»
Kalenderhøna ropte opp navn og fulgte nøye med på at alle var til stede. Oppbruddskvelden var kommet, påsken var over, pappesken var funnet frem.  Årgangshøner og haner ble ropt opp først, nå var de totalt 13 stykker, i tillegg var det 28 andre høner, haner og kyllinger. Rølpegjengen var allerede på plass i esken, de kom seg aldri skikkelig igjen etter påskefesten… Kalenderhøna var voldsomt stolt over oppgaven hun hadde fått. Tenk hun hadde bare vært en del av denne flokken siden i fjor sommer og nå hadde hun allerede avansert til høneteller….. Hun klukket inni seg av fryd.

Høne 2013 sto andektig og kikket på gjengen som samlet seg på spisestuebordet, dette var hennes familie nå, alle disse rare hønene med deres merkelige personligheter. En broket gjeng det måtte hun medgi, men hun kjente hun allerede var blitt glad i dem ❤ I fjor påske hadde vært en skikkelig sørgelig en, hun var som en av få, ikke blitt solgt fra butikken og hadde blitt stående på et bord i mørket til over påske, da hadde hun fått en rød prislapp i rompa og måtte stå til spott og spe på salg. Ingen kjøpte henne og hun ble etter en ukes tid pakket bort. Dette året hadde butikkpersonalet nesten glemt henne før de heldigvis fant henne en av de siste dagene før påske, fortsatt med lappen i rompa….. SÅ HADDE matmor med datter kommet, nydelige datter falt for Høne 2013 og resten er historie. Hun var så lykkelig over å ha fått bli en del av denne flokken, nå kunne hun forhåpentligvis se frem til mange fine, spennende påsker. Hun gikk gladelig og la seg i en eske i fellesskapet  sammen med de andre.
HØNE 2013? Ropte Kalenderhøna, «Ja», ropte HØNE 2013 lykkelig, «JEG er med.»

Høne 2013, foran til høyre
Reklame
Publisert i 2013

2013 -8

Publisert den av Hønehistorieskribent

«HERLIG, endelig fred, frisk luft og åpent rom». Hane 2003 virkelig nøt det å ha kommet seg litt bort fra hønsehuset og resten av flokken. Det var jo ikke det at han ikke var glad i flokken sin, men det var så utrolig mye styr med dem… Kaklene høner, rølpete kylling-gjenger, familiefrustrasjoner og selvopptatte homser. Hane 2003 hadde ønsket seg bort fra alt og i dag var det heldigvis hans tur til å få være med matmor på tur. Kanskje hun var tankeleser? Ikke godt å si så mye rart som hun holdt på med til enhver tid….

Hane 2003 hadde lenge ruget på et dikt, han anså seg selv som flokkens poet, ikke det at han kom til å få noe kreditt fra de andre av den grunn. De syntes det å dikte var kjedelig og passelig patetisk flaut. Vel, det blåste Hane 2003 i, for ham var musikk, kunst og velskrevne tekster viktige ingredienser i livet hans. Hanen grublet, der han sto, lette etter ordene som skulle bli dagens poetiske perle: 

Liten hane helt alene sto,
aldri fikk hans hjerne ro.
Skvalder, kakling, klukk og gal,
steg fra denne jammerdal.
Hold ditt nebb du hønemor,
verden er så stor, så stor,
hold ditt nebb og se deg om,
lytt litt mer, gi andre rom.

Ja, det måtte bli slik, Hane 2003 var fornøyd. Det var bare dette lille pusterommet han trengte, nå kunne han stå her resten av dagen og bare nyte himmel og sjø…

Dikterhanens første dikt
Publisert i 2013

2013 -7

Publisert den av Hønehistorieskribent

«Morn du», sa MadeiraHanen 2005 til den høye mørke hanen, «hyggelig å endelig få anledning til å møte deg.» MadeiraHanen hadde stått på andre siden av stua hele påsken og kikket bort på denne tause, flotte, spesielle hanen. «Så bra at matmor ville pynte bordet med svarte haner i dag, på selveste påskeaften, det får vi ta som er kompliment ….  Men jeg er jo helt enig med henne, vi tar oss jo ualminnelig godt ut, synes du ikke?» MadeiraHanen var ekstremt opptatt av utseendet sitt og lot ikke noen anledning gå fra seg til å ta en titt i speilet, han likte det han så, det var ikke en hane eller høne i denne flokken som kunne måle seg med ham…. Den mørke høye Hanen kikket på MadeiraHanen og likte det han så han også. «Morn til deg og», svarte han rolig, «du kan kalle meg Bantam, det er navnet mitt» Han blunket til MadeiraHanen som ble litt flau og kikket ned. «Jo, jeg er enig med deg» sa Bantam, «vi tar oss godt ut jeg og du, synes egentlig vi passer veldig godt sammen, han blunket igjen.» Han kjente han boblet over av glede, han var så utrolig glad for å ha bli flyttet på, den lille blå/hvite 2011 Høna hadde skravlet, klukket og flørtet med ham hele påska, tydeligvis mer enn klar for egglegging…  Problemet var bare at Bantam ikke var så veldig interessert i høner, han hadde mere sansen for haner og MadeiraHanen hadde han holdt øye med i flere dager nå. Han hadde håpet noe skulle skje og tenk ønsker ble tydeligvis fortsatt oppfylt. Her sto han og MadeiraHanen ved siden av hverandre og kvelden var ennå ung…

Bantam og MadeiraHanen
Publisert i 2013

2013 -6

Publisert den av Hønehistorieskribent

«RAAAP, GARP», Høne 2001 rapet og stønnet av velvære, stappmett etter å ha spist hauger med deilig hjemmelaget pizza. Tenk at hun hadde vært så heldig å få være med på påskebesøk hos gode venner i nabobygda. Først hadde de vært på hyggelig gårdskjøkken og spist nybakte skoleboller og drukket kaffe, så denne utsøkte pizzaen og jammen sa ikke vertinnen at om litt så ble det servert Brownies og is også. Høne 2001 hadde spist og spist, glemt var Grethe Roede og alle hennes gode råd. Hvem orket å tenke fornuftig når nydelige, deilige kaloriene sto i kø… I morgen, i morgen, men ikke i dag. I morgen skulle hun være fornuftig, da skulle hun bare nippe til salaten, takke pent nei takk til påskemarsipanen og drikke kun vann. I dag derimot skulle hun nyte og bare stappe i seg. Høne 2001 visste jo at det var viktig å spise riktig og holde seg i form, men akkurat nå var hun lei av all verdens dietter og skulle virkelig ønske at rund også ble regnet som en fin form…..

Rund er en fin form.
Publisert i 2013

2013 -5

Publisert den av Hønehistorieskribent

«ÅÅåååååå nei, au, hvor er jeg, hva er den grusomme lyden og huff for et skarpt lys.» Kylling-rølpegjengens selvutnevnte leder BroilerBjarne våknet med et rykk og var helt uttafor. Hjernen føltes tom, han var tørr i munnen og hadde følelsen av at hodet skulle sprenges. Lukta av rødvin, Jâgermeister og øl bølget rundt ham og gjorde han skikkelig kvalm. Og hva var det egentlig han hadde på hodet? Han måtte kjenne etter med begge hender, en stråhatt?? Han snudde forsiktig på hodet og så Frk. Faverolle rett ved siden av seg, sovende med åpen munn Det var sikkert hennes hatt, hun pleide alltid å ha en slik fjollete hatt på seg, på årets påskefest. Øynene gikk i kryss på BroilerBjarne og han angret dypt på inntaket av de siste drammene. «For et syn dere er», kaklet  Svenske Høna 2004, «dere er en skam for hønsestanden.»  «Se til å komme dere på beina og rydd opp her, resten av husstanden har vært våkne i mange timer, vi har nytt solen og vi har hatt gjester.» Nå går det mot kvelden og vi vil kose oss inne og slippe sitte å se på alt dette rotet» Frk. Faverolle slo opp øynene, gjespet, snudde seg langsomt mot BroilerBjarne og hvisket «ikke bry deg om henne, hun er bare misunnelig på all morroa vi har hatt, tusen takk for en fabelaktig natt, kledelig hatt» Hun blunket ertende….. BroilerBjarne rødmet, hva hadde han egentlig gjort i natt tro?

Rølpegjengen

Publisert i 2013

2013 -4

Publisert den av Hønehistorieskribent

«HJELP HJELP!» Den lille kyllingen hylte av skrekk, den hørte haitennene snappet i lufta bak seg. Hønemor løp som en gal ned mot stranden, hva var det den lille elskelige trollungen hennes hadde funnet på nå? Synet som møtte henne var skrekkelig, En diger HAI hadde svømt helt opp på stranden og prøvde å glefse i seg kyllingen hennes. «HANEFAR, skynd deg, vi må redde ham, haien tar ham.» Hanefar var langt borte i tankene sine, han kjente sola som varmet og tenkte på de andre hanene som satt på brygga og koste seg med en øl mens de fisket, han angret på at han hadde latt seg overtale til denne turen. Kyllingen hadde mast og sutret hele veien og da de endelig kom frem skulle han på død og liv bade… Og Hønemor lot han få lov, enda det var iskaldt i vannet og snøen fortsatt lå rundt dem på bakken. Det kom aldri til å bli noe av den kyllingen, han ble fullstendig bortskjemt av Hønemor. Han spankulerte raskt ned på stranda, synet som møtte ham der fikk ham til å bryte ut i latter. Kjære Hønemor, det der er en gummihai som har blitt skylt i land av bølgene fra Color Line båten…. Se nå til å få den skrikerungen opp av sjøen så vi kan komme oss hjem. Jeg er tørst…

Publisert i 2013

2013 -3

Publisert den av Hønehistorieskribent

Svenske Høna 2004 tørket svetten og myste mot sola, nå hadde hun måket snø i fire timer og fortsatt var det enorme mengder igjen. «Hvordan går det med deg, lille trillebårhøne, er du sliten?»  «Begynner å kjenne det nå» svarte den lille flittige trillebårhøna og smilte. «Kanskje vi kan få en av de andre hønene til å komme ut med en muffins og et glass melk til oss?» «Vi kan vel unne oss en liten hvil før vi fortsetter?»
Svenske Høna var helt enig, det hadde kanskje vært litt overmodig av henne og tro at de to alene skulle klare å rydde hele verandaen for snø før matmor kom hjem fra jobb… Hun syntes bare det var så deilig med vår, så skjønt å kjenne sola varme og siden hun nå var utstyrt med denne spaden så var det jo greit å bruke den… Trillebårhøna hadde heldigvis svart ja med en gang da hun spurte i morges.
Muffins og melk smakte fortreffelig, snart var hønene klar for action. Joda, her skulle det nok bli snøfritt innen dagen var over, takket være dem skulle alle kunne kose seg i sola resten av påsken.

Svenskehøna 2004 og Trillebårhøna
Publisert i 2013

2013 -2

Publisert den av Hønehistorieskribent

«Sukk <3», den lille hvite og blå Høne 2011 sukket igjen, «tenk å bli bønnhørt så til de grader.» Helt siden hønene ble pakket ned i fjor høst hadde Høne 2011 ligget og sukket i esken. Hun hadde ikke fått den nye mørke spennende hanen ut av hodet. Og tenk nå sto hun ved siden av han, matmor hadde plassert henne rett ved siden av ham i vinduskarmen. Han var alt hun hadde drømt om; høy, mørk, slank… Hun smugkikket på han en gang til og synes tydelig hun så at han blunket til henne.
Høne 2002 strammet skautet rundt hodet og snøftet, « Lille Høne 2011 er jo helt nesegrus forelsket i den merkelige hanen» Hun ristet på hodet og mumlet «Han er ikke er gang årgangshøne, kom til oss midt på sommeren gjorde han, fra et fremmed land og køl svart er han også også…»  Nei takke meg til en skikkelig hvit italiener.

Publisert i 2013

2013 -1

Publisert den av Hønehistorieskribent

KLUKK, klukk, klukk . Det klukket og gol i pappesken. «Endelig»,  klukket svenske høna 2006, «nå er det påske», hun lå nederst i esken og verket etter å få komme ut. «Hvor skal vi tilbringe påska i år?» Klukket hun.  «Ser ut til at vi skal være hjemme i Plassen i år» gol hane 2009. Han sto øverst i esken og hadde god utsikt. «Åååå det er jeg jammen glad for, klukket høne 2002», hun hadde fortsatt mareritt om den morgendusjen hun ble påført på Håøya i fjor. «Skynd dere ut av esken», klukkene hønene som lå nederst, « vi er så spent på å møte årets høne». «Jeg har alt sett henne», gol hane 2008, «hun er ikke min type, men tipper hane 2009 vil like henne»…