2014 – Mine hønehistorier

2014

2014 -11

Publisert den 23/04/201421/01/2019 av Hønehistorieskribent

«Så deilig å stå her med Hvitveis langt oppover beina» tenkte Hane 2003. Han sto litt i utkanten av hagen, hadde stått der lenge med øynene igjen og kjent sola varme kroppen. Lyden av flokken hans kom og gikk ettersom de beveget seg rundt. Han var litt vemodig i dag, det var langt ut i påska og snart var det slutt på det hele for denne gangen. Han åpnet øynene og så mot sola, kjente at akkurat nå ville diktet hans ut, det hadde bygget seg opp inni ham hele dagen. Han skjønte ikke helt dette at han stadig følte slikt behov for å si noe på rim, men de andre hønsene hadde heldigvis sluttet å erte ham, de hadde endelig godtatt at han var en snåling.

Lytt til min vakre stemme,
min egen indre melodi.
Våren kan du slett ikke temme,
den glir så hurtig forbi.
Nyt livet sterkt hvert øyeblikk,
i morgen er ikke i dag.
Kjenn solens varme hete stikk
og kle av deg vinterens lag.

Snart skal jeg pakkes og stues
bort i kjellerens mørke rom.
Slett ikke mere beskues,
men gjemmes i kassen som nå er tom.
Allikevel gråter jeg ikke
et år går så rasende fort.
Klokker vil takke og tikke
igjen åpnes påskeeskens port.

2014

2014 -10

Publisert den 22/04/201421/01/2019 av Hønehistorieskribent

«Kjære vesle vene, hva i alle dager skal vi gjøre med deg da?» Årets høne, Ullhøna 2014 kikket bekymret på den lille kyllingen. Tenk i dag tidlig, da hønseflokken langsomt våknet til liv, hadde Matros Blå kommet slepende med denne lille krabaten, han hadde funnet kurven stående utenfor verandadøren. Noen hadde tydeligvis bare satt i fra seg den lille på trammen og stukket av. Matros Blå hadde festet hardt i går og hadde store problemer med å holde balansen, han hadde hodepine og slet med å holde øynene åpne, men hadde allikevel skjønt at denne kyllingen trengte hjelp. Han plasserte kurven med kyllingen foran Ullhøna, forklarte kort hvor han fant den før han vaklet til seng. Ullhøna kikket på kyllingen, det var ei lita jente, antageligvis kommet ut av egget i løpet av det siste døgnet. «Mamma» pep kyllingen og så på henne. «Nei, nei, vesla, jeg er ikke mammaen din» «Mamma» pep kyllingen igjen litt sterkere nå og krøp inntil henne. Ullhøna kjente den lille varme kroppen som trykket seg inntil henne og sukket «Ja, ja lille venn, så får jeg vel være mammaen din da.» Hun kikket fort igjennom hønseflokken for å se om hun kunne se Kjøkkenhøna «Står det ikke en åpnet boks med mais på kjøkkenbenken?» spurte hun. Hundeskåla var heldigvis også full med vann. Hun fikk vel se å skaffe den lille litt mat, hun var sikkert sulten. Var ikke godt å vite hva hun hadde opplevd i sitt korte liv, men noen hadde tydeligvis problemer med å ta seg skikkelig av henne. «Vel, her i huset var de kjent for stort hjerterom så det ble vel ei råd med denne lille skrotten også» tenkte Ullhøna, mens hun fortet seg til kjøkkenet for å finne litt mat.

2014

2014 -9

Publisert den 21/04/201421/01/2019 av Hønehistorieskribent

«Nå er det min tur, Nippe, flytt deg» «Mmmm, glugg, glugg, jada Nappe, bare to slurker til» sa Nippe. Hun lå med nebbet vid åpent og drakk rett fra krana. Den tredje av søstrene Tuppers, Nuppe, ventet også utålmodig på tur. Vinhøna smilte salig, endelig var hun kommet til sin rett, denne Rølpegjengen visste virkelig å sette pris på litt god årgangsvin. Det var dette hun var skapt for, å presse ut vin til tørste struper, da steg humøret og selv de stilleste ble lykkelige og tøffere enn toget. Matros Blå hang i armen på Vinhøna, god og børst. «HEI-HÅ, VI DREKK OG VI DREKK, ååå JE ER SÅ STORMENDE KJEKK» brølte han karslig ut mot våren og sola. Broiler Bjarne satt tett inntil Frk. Faverolle og fortalte snøvlende om sine traumatiske opplevelser tidligere i uke. «Tenk, hun viste ingen nåde, men bandt meg til en plankestabel, vi var sikkert 10 meter til værs.» «Å, stakkars deg» sukket Frk. Faverolle og flyttet jeg litt nærmere Broiler Bjarne, han var så barsk og tøff, hun la den ene vingen på låret hans. Nippe hadde stilt seg bakerst i drikkekøen igjen, nå var det Nappe som gurglet innpå. «He, he» lo Nippe inn i øret til Nuppe. «Se på Matros Hvit og Frk. Lettpåtå, det var da veldig så tett de ligger, knis, knis tror de har glemt at vi er flere her… Frk. Lettpåtå kikket opp, lett svømmende i blikket «Ååå ti stille med dere, søstrene Tuppers, dra til dere øynene og konsentrer dere om drikkinga dere..»

2014

2014 -8

Publisert den 20/04/201421/01/2019 av Hønehistorieskribent

Hane 2012 trakk pusten dypt «Så deilig med vår, sol og lyden av sildrende vann» Da matmor hadde røsket han med seg etter beina og slengt han inn i baksetet på bilen hadde han ikke riktig visst hva som skulle skje. Han visste jo at noen fra hønseflokken fra tid til annen fikk være med på en ekspedisjon, men det var ikke alltid de fortalte hva de hadde vært ute på da de kom tilbake. Turen hadde ikke vært lang og her var de altså, i nabobygda på hyggelig besøk. Etter at familien var blitt behørig traktert med masse god mat ble han hentet i bilen og hadde fått være med på en luftetur i hagen, og FOR en hage, her var det blomster, fuglekvitter, farger, gullfisk og dammer med vann. Han hadde slått av en prat med et par merkelige hagegnomer, de bød ham på ekte Cubanske cigarer og de hadde i det hele tatt hatt en hyggelig mannfolkprat. Til slutt ble han stående her, i de hengende hager, hvem hadde trodd han skulle finne noe så eksotisk her? For en deilig ettermiddag dette hadde vært, han var takknemlig for pausen fra hønseflokken, dette kom han til å leve lenge på…

Hane 2012
I samtale med en hyggelig hagegnom

2014

2014 -7

Publisert den 19/04/201421/01/2019 av Hønehistorieskribent

Ikke var hun årgangshøne, ikke var hun fargerik og iøynefallende, spesielt smart og kreativ var hun vel heller ikke. Den lille duknakkede kjøkkenhøna tenkte litt på dette mens hun nynnet og stullet på kjøkkenet. Allikevel følte hun seg lykkelig og fornøyd, hun trivdes med å stelle for de andre i flokken sin, denne flokken som vokste for hvert år som gikk, ja i år var det kommet til, ikke bare en, men to nye. Hun priste seg lykkelig over å få høre til her. Tenk for over 2 år siden var hun stuet bort i en kasse på en låve i Sverige, i måned etter måned, i påvente av årets store loppemarked i Simrishamn. Livet hadde vært så trist, så trist, hennes gamle familie hadde gitt henne bort, hun var uønsket og uelsket. Så en dag ble hun pakket ut og satt på et bord sammen med alskens gammelt skrot og pyntegjenstander. Det tusset av folk, kaffe og vaffellukt lå tung i lufta, plutselig hadde hun hørt en dame snakke med snål dialekt «Kom igjen unger, vi tar hvert vårt bord, jeg er kun interessert i høner, hjelp meg å se om dere finner noen.» Snart hadde hun hørt en rope «Her mamma, her er to kule haner.» En annen stemme ropte «Mamma! Jeg fant en lysestake formet som en høne» Endelig hadde kjøkkenhøne kjent to varme hender rundt magen og hun ble løftet opp. «Se på deg du, så snill og god du ser ut, deg vil jeg ha» «Hva koster denne høna?» Spurte damen så. «10 kroner» Svarte mannen med veske på magen og dermed var handelen unnagjort og hun havnet her etter en lang biltur. Nå ja, alt det der var heldigvis historie, nå var det påske, kringla var ferdigstekt og hun skulle snart servere hønseflokken deilig nystekt gjærbakst. Hun gløttet bort på bretthanen og smilte lurt mens hun sa «Du er svensk du som meg, men synd for deg så er du malt og laminert på et brett og kan lite bidra i hønseflokken annet enn å stå der til stas…»

2014

2014 -6

Publisert den 18/04/201421/01/2019 av Hønehistorieskribent

Høne 2013 stoppet brått opp i matsøket og kjente på følelsen i magen. Der var det igjen, denne merkelige boblende, trykkende følelsen. Hun hadde kjent den følelsen mange ganger i dag, men skjønte ikke helt hva det var. Såå var det borte igjen, merkelig… Hun kikket bort på Hane 2009, ååå han var så kjekk, akkurat en slik hane hun ønsket seg. Hun trodde nok at matmor mente de var et vakkert par siden hun hadde latt de to få gå alene ute og nippe og nappe litt frø sammen på gårdsplassen i dag. Hane 2009 så på Høne 2013, i hans øyne var hun den peneste av dem alle, for noen farger, for noen former og fremfor alt for et humør «Går det bra med deg? Du ser litt fjern ut der du står. Er det noe i veien?» Høne 2013 rødmet så knappene sitret der hun sto, tenk han fulgte med på hva hun gjorde og var bekymret for henne. Så omtenksom. Men så stivnet hun til, oj, der kom den merkelige følelsen igjen og nå måtte hun virkelig trykke. Plutselig slo det inn i hodet hennes, herlighet NÅ skjønte hun hva som skjedde. Gledestrålende snudde hun seg mot hanen og klukket « Alt, er bra med meg, jeg tror bare at jeg nettopp la mitt første egg.» Hane 2009 så forundret på henne før han brydd, men litt flirfull svarte «Klokk, klukk, kykk, eehh jenta mi, tror nok heller det er maisgrøten til frokost i dag som har gitt deg en masse luft i magen…»

2014

2014 -5

Publisert den 17/04/201421/01/2019 av Hønehistorieskribent

«Åååå hjelp, se hvor langt det er ned, jeg kommer til å døøø!» Broiler Bjarne svimte av igjen. Svenskehøna 2004 så irritert på Trillebårhøna «Hvorfor i alle dager skulle du ha med deg ham der på trehyttebygging? Han er jo totalt ubrukelig.» Trillebårhøna sukket litt oppgitt «Han maste så innmari på å få bli med, sa at han kunne være håndlanger for oss, at han hadde så lyst til å komme litt bort fra resten av Rølpegjengen.» «Jeg hadde ikke hjerte til å si nei, men jeg ante jo ikke at han hadde høydeskrekk.» Svenskehøna kikket oppgitt på den paralyserte kyllingen «Vel, vel trill han bort og legg han oppå plankestabelen så lenge, han får ligge der en stund, jeg skulle gjerne ha skrudd fast resten av dette plankegulvet før det blir mørkt. Trillebårhøna så litt skeptisk bort på stabelen, men nikket seg enig «Greit, jeg slår et tau rundt ham så detter han i hvert fall ikke ned, etterpå fyller jeg båra med skruer til deg.» Svenskehøna 2004 smilte «Flotte greier, da kjapper vi oss og blir ferdige her.» «Imens får jeg gruble litt på hvordan vi skal komme oss trygt ned igjen herfra med Broiler Bjarne, gutten er jo stiv av skrekk. Snekker kan han i hvert fall ikke bli…»

2014

2014 -4

Publisert den 16/04/201421/01/2019 av Hønehistorieskribent

ETT-TO, ETT-TO, AVDELING HOLDT, PÅ STEDET HVIL!
Ordrene runget gjennom skogen, kyllingtroppen var utslitt av all marsjeringen og mer enn takknemlig for å få en pause. Første årgangshøne 2001 mønstret den slitne gjengen foran seg. Heldigvis kunne hun som løyntnantshøne sette seg ned og strekke litt på bena. Noen ganger føltes det bare utrolig meningsløst å piske rundt på disse kyllingsoldatene hele tiden. Hun skulle aldri meldt seg inn i Hønseforsvaret, hun som trodde det å verve seg til forsvaret skulle bli spennende og at hun kanskje skulle være heldig å treffe en kjekk majorhane eller noe… I stedet hadde hun fått i oppdrag å lede denne kyllingtroppen og å patruljere opp og ned denne skogstrekningen for å vokte de veldig sjeldne rosa blåveisene som vokste her. Nå i påsken var det en god del påskegjester på øya og det var fare for at noen skulle forsyne seg av blomstene. «Løyntnantshøne! Kylling nummer tre på tredje rad har besvimt» ropte en av kyllingene. Høne 2001 sukket, så lenge var Adam i paradis. «Gi henne en slurk vann og et maiskorn, etterpå marsjerer vi tilbake til kasernen for en halvtimes hvil og en matbit» «AVDELING RETT, FREMAD MARSJ, ETT-TO, ETT-TO» Kyllingtroppen marsjerte av gårde gjennom blåveisskogen igjen, litt rettere i ryggen nå, løfte om mat og en hvil gav alle en liten opptur.

2014

2014 -3

Publisert den 15/04/201421/01/2019 av Hønehistorieskribent

«Zsnuppa mi, zskal bare sslappa litt så kommer jeg zzzzz snork» Hønemor sukket tungt, det slo ikke feil, hun hadde gledet seg til denne dagen, hvor de tre, den lille familien skulle på bryggetur. Men så, da hun pakket sekken kom hanefar med en 6-pakk med øl som MÅTTE være med. Hun viste det ikke nyttet å nekte, da var hun sutrehøne, gledesdreper, hysterisk og det som verre var. Nå hadde hanefar tylt i seg alle 6 og lå der og snorket. «Mamma, hvorfor sover pappa ute?» Lille Gul kom løpende fra stranda, hvor hun hadde lekt. «Pappa er litt sliten skjønner du vennen min, kom så skal du og jeg gå å fange krabber.» Hønemor tenkte at dette var siste gangen hun gadd å drasse med seg det krypet på tur. Det fantes flere fisker i sjøen. Hmmmm, han der nye hvite som sto hjemme og gjorde seg til, var ikke han på hønejakt tro? En skikkelig tullebukk, men hun trodde ikke han drakk…

2014

2014 -2

Publisert den 14/04/201421/01/2019 av Hønehistorieskribent

«Bare blås du vestavind, jeg er ikke redd deg» Hane 2008 yppet seg mot den friske vinden på Håøya. Glemt var pappesken i kjelleren og kvalmen som plaget ham tidligere i dag på vei ut hit. Matmor hadde kjørt som et svin i meterhøye bølger, mens ungene hennes klamret seg til tofta. «Juhuuuu, blås mer, jeg elsker den friske sjølufta i kammen» jublet hanen. Tenk han var en av de få utvalgte som fikk være med på denne lille påsketuren til herlige Håøya. Gjett om han hadde noe å fortelle til de andre når de skulle reise hjem på mandag