Kategori: 2015

Publisert i 2015

2015 -9

Publisert den av Hønehistorieskribent

Hanepoesi

Ja, ja, så sto han her igjen da og ruget på et dikt. Matmor hadde tatt med seg han og den nye vennen hans, Bantam, ut i hagen.  Hun hadde satt dem fra seg på et av hagebordene med beskjed om at han nå fikk klekke ut noen velvalgte ord som avslutning på påsken.

Hane 2003 tenkte at han hadde mye å være takknemlig for, blant annet at han hørte til denne fine hønseflokken og at han hadde vært så heldig å få en ny venn i løpet av pappeskevinteren. Flotte, hjertegode mørke Bantam var akkurat det han hadde trengt her i verden for at livet skulle være perfekt. Han hadde forstått at Madeirahanen var blitt ganske såret etter bruddet, men nå så det ut som han hadde fått en ny bestevenn i Nyhanen fra Spania. De to fargerike hanene var stadig på farten rundt i hønseflokken og flørtet med tuppene. Det så ikke ut som han sørget så fælt over bruddet heldigvis og hans dragning mot haner så ut til å være historie. Hane 2003 var veldig fornøyd med å ha hatt hjemmepåske i år, noen av flokken hadde fått bli med på øya i år og Rølpegjengen fikk i tillegg være med til Brøttum på familiebesøk. Synet av Rølpegjengen da de kom hjem sent i går kveld hadde ikke vært vakkert, den ene mere pjuskete enn den andre hadde slept seg over dørstokken og tuslet bort til sin faste plass i vinduskarmen hvor de hadde falt sammen i en diger gul haug. Broiler Bjarne skalv så fælt på vingene at han nesten ikke klarte å klatre opp over sofaen og de utstående øynene hans så ut som de holdt på å ramle ut, Hane 2003 kjente han var alvorlig bekymret for den kyllingen, godt påsken snart var over, nede i pappesken var ikke tilgangen til alkohol så stor…

«Så deilig det var å stå her og nyte solen!» Bantam ropte bort til ham fra ene hagestolen. «Og vet du, vennen min, under de buskene der kan jeg faktisk se noen Hvitveisknopper, så herlig det er med vår.» «Hvordan går det med diktet ditt forresten? Er du snart klar for deklamering?»

Hane 2003 tenkte seg om, han likte ikke så godt å dikte på kommando, men han kjente at noe var på gang nå:

Nok en kaklende påske er over,
snart ligger hele flokken og sover.
Side ved side, over og under,
haner og høner de vagler og blunder.
Men roen varer ikke lenge,
om noen uker vil minnene fenge.
Vi kakler om alt det som skjedde,
og snart begynner noen å vedde.
Hva vil neste påske bringe?
Hvor vil matmors føtter springe?
Påskens eventyr er liv og leven,
hønseflokkens galskap, konkurrerer den med TV’en?
Takk til deg som smiler og applauderer,
vi er glade for at hønseflokken charmerer.

«Nå vil jeg inn igjen, Bantam, skal vi tusle? Jeg fryser på hønseføttene. Som takk for diktet skal jeg spørre matmor om vi ikke kan få en bolle maiskorn og et fotbad.»

Reklame
Publisert i 2015

2015 -8

Publisert den av Hønehistorieskribent

LyseblåHøneblogger (Høne 2011)

Hei kjære trofaste bloggleser ❤ ❤
Tuuusen takk alle sammen for hyggelige svar og LIKES altså, vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere altså. Til dere dustehøner som bare kommer med negative kommentarer, ta dere et maiskorn og klapp igjen, dere er bare misunnelige på at jeg er så godt likt og har så mange followers altså…

I dag dere, tenkte jeg å snakke litt om litt forskjellig altså, om tatoveringer, litt innredningstips nå i påsken og så litt om en grusom ulykke jeg hadde i dag. For altså jeg hadde nettopp brukt laaang tid på å lakke tåklørne mine med en nydelig blå neglelakk fra MAYBELLINE da jeg ble sååå sulten altså. Så jeg liksom så meg litt rundt også oppdaget jeg en nesten tom blikkboks på kjøkkenbenken med noen maiskorn oppi. Da tenkte jeg gurihøne for en flaks jeg har og fortet meg bort til benken altså. Og tenk dere, ja det var da det skjedde, jeg snubla i oppvaskkluten og datt nesten ned i en kjele med noe skittent gørr som sto der altså. Jeg skrek rett ut og slo den ene vingen rett inn i et par middagstallerkener av bare forfjamselse. Jeg var helt skjelven etterpå altså og etter å ha plukket med meg et par maiskorn og kommet meg tilbake til speilet mitt så oppdaget jeg, ja jeg orker nesten ikke si det, men da hadde jeg faktisk fått striper på to av de nylakkerte klørne mine. Jeg må innrømme at jeg gråt en skvett over dette altså, men heldigvis så hadde jeg mer av den skjønne blå neglelakken til MAYBELLINE ❤ Ja som dere skjønner, har dette vært en hard dag for meg altså…

Ellers så håper jeg dere er enige med meg i at det er helt OK å forskjønne litt på et utseende selv om det er ganske så perfekt fra før? På bildet jeg har lagt ut av meg i dag (tusen takk for alle komplimenter dere har gitt meg før altså, jeg eeelsker det ) så har dere kanskje lagt merke til at jeg bakerst på vingen min har fått tatovert en liten ekstra kvist. Er den ikke skjønn? Jeg eeelsker den nydelige blåfargen altså, har speilet meg ekstra mye i dag altså, hi-hi. Tatoveringen fikk jeg gjort på STARLIGHT TATTO, de er bare helt syyyykt flinke og de fortalte at de elsket å tatovere høner, digger de folka altså. De er vel verdt et besøk altså. Nå går jeg å grubler på om jeg skal fylle på med litt silikon i kammen, syntes den begynner å bli litt slapp altså…

Men dere, hva synes dere om stasen jeg har dandert litt rundt meg på bildet i dag? Er ikke de eggene fra NILLE bare nydelige eller? Ethvert møblert hjem bør ha noen slike nå i påska. Det er viktig og å ha vakre ting rundt seg altså. Hvis dere har lyst til å sende meg bilder av deres påskepynt kan dere sende meg dem på en mail altså, til vakreblåhøna@hønsemail.klukk To av dere får da tilsendt et nydelig kvalitetsegg fra NILLE, husk å skrive adressen din da.

Det var alt for i dag altså, er så glad for at dere er der fansen min, jeg eeeelsker dere altså.

(For ordens skyld, jeg har ingen avtaler med noen angående reklame, dette er bare for moro fra min side)

Publisert i 2015

2015 -7

Publisert den av Hønehistorieskribent

Valgets kvaler

Broiler Bjarne kikket dypt ned i glasset som sto foran ham, hver trevle og fjær i kroppen hans skrek etter en slurk. Fytti hanekam hvor lyst han hadde på en slurk nå. Hele påsken hadde han gruet seg til denne dagen, selveste påskeaften sammen med Rølpegjengen. Han hadde prøvd å mote seg opp flere ganger til å fortelle vennegjengen at i år, i år hadde han tenkt å ta det litt piano med drikkinga. Han hadde fått streng beskjed fra Hønsedoktoren sist han var der at han var nødt til å bremse opp dette inntaket av alkohol. Broiler Bjarne hadde gått rett i fornektelse og sagt at han slett ikke drakk mye, men hønsedoktoren hadde sett alvorlig på ham og sagt at dette ikke var noen lek, at hvis han ikke tok advarselen hans på alvor så var det ikke sikkert han ville få gleden noen gang av å få gale som en voksen hane.

ÅÅÅ du vakre våååår,
vi tar så gjerne en tåååår.
La solen flomme over vår kropp,
Påskeaften er bare helt topp

Søstrene Tuppers sto i snøen og gaulet og sang, de hadde smånippet hvitvin hele dagen og etter et par nebb, fulle med Tequila, så var virkelig formen oppadgående. Nippe lente seg litt tungt mot Nappe, hun var alltid den som kastet inn håndkle først. Nuppe derimot følte seg aldeles storartet. Å herlighet så moro de hadde hatt det i dag, så moro at matmor hadde tatt dem med på denne turen til Brøttum, til matmors familie. Disse lokale hønene var kjempehyggelige og ville mer enn gjerne være med på en liten snøfest i sola, de hadde sklidd på akebrett og baset i snøen. Nuppe sang enda litt høyere mens hun kikket bort på den lokale hanen kledd i skinn, hun trodde hun hadde litt draget på han altså, hun blunket søtt.

Frk. Faverolle kikket litt prøvende bort på Broiler Bjarne som sto og stirret med stive øyne på glasset, han virket helt paralysert.  «Hallo Broiler Bjarne, du er så stille i dag, helt uvant stille, har du ikke tenkt å skåle med meg i det hele tatt i dag?» Broiler Bjarne flyttet blikket til Frk. Faverolle, den aller peneste kyllingjenta han visste, hvordan i alle dager skulle han klare å fortelle henne hvor godt han likte henne. Han bråbestemte seg, dette avholdstullet fikk vente til over påske, han grep tak i glasset, hevet det og så Frk. Faverolle inn i øynene, « Skål min due, dine øyne er som små smaragder og ditt nebb så vakkert  som få, kvelden er ennå ung, la oss drikke og la følelsene rå.» Frk. Faverolle rødmet og tok en slurk hun også, «du din tullekopp, skål, du er ikke så verst du heller.» Broiler Bjarne gurglet nedpå hele glasset i en slurk, langsomt kjente han den deilige varmen bre seg og alle fjæra roet seg på kroppen, han la ene vingen rundt Frk. Faverolle, livet var deilig.

«Hi, hi se på Broiler Bjarne og Frk. Faverolle, nå er de i gang igjen.» Nappe ristet i Nippe som holdt på å sovne i armene hennes.  Matros Blå sto lent opp mot Whiskey flaska og snøvlet for seg selv, «sckal vi se, sckal jeg sjekke opp Nuppe, Nappe eller Nippe i år HIKK, zzzamma det, je tæk dem alle tre, HIKK.»

«Å kjære vene», sa den lille kvite høna til venninna si, «håper ikke denne gjengen tenker å komme hit neste år også, de var morsomme tidligere i dag, men nå er de jo helt grusomt rølpete».

Publisert i 2015

2015 -6

Publisert den av Hønehistorieskribent

Demonstrasjonstog

Ikke spis egg!
La egget leve!
Nei til speilegg!
Ned med eggedosis!

Slagordet ble ropt rytmisk mens demonstrasjonstoget marsjerte nedover kjøkkenbordet.
Heldigvis at matmor og flokken hennes kom hjemom en tur i dag før de reiste videre på påskeferie i morgen, tenkte Trillebårhøna. Hun og Svenskehøna 2004 hadde planlagt denne aksjonen lenge, allerede tidlig i februar hadde de begynt å prate om det grusomme ved at det ble spist så mye egg i påska, tenk på alle de stakkars kyllingene som aldri ble født. For ikke å snakke om de stakkars burhønsene som kun levde for å legge egg. Det var ikke et liv verdig en høne.

Bak kaker uten egg!
Omelett er ut!
Bort med Eggerøre!
Gult er IKKE kult!

Svenskehøna 2004 sjanglet litt, hun kjente hun begynte å bli sliten. Planleggingen av denne dagen hadde tatt på mer enn hun hadde trodd. Hun var også litt skuffet over at ikke alle hønene i flokken hadde sluttet opp om demonstrasjonen. Hvordan kunne de være så lite interessert i at alle egga ble spist. Hvis menneskeheten fortsatte på denne måten var hun sikker på at høner ble en utdødningstruet rase, i hvert fall kom de snart til å komme på rødlista over truede raser. Huff, grøss og gru, nei dette orket hun ikke tenke på mer.

Ned med Eggesmør!
Nei til kokt egg!
Pocherte egg er harry!
Bort med eggesalat!

Trillebårhøna kikket bort på Svenskehøna mens de marsjerte, hennes beste venn gjennom mange år. «Håper virkelig matmor får øynene opp for hvor viktig det er å slutte spise egg.» Svenskehøna fnyste litt over det Trillebårhøna sa og svarte «Er ikke så sikker på det du, Ullhøna 2014 fortalte meg at de har spist egg og bacon til frokost to dager på rad nå, ute på øya, og i går hadde matmor til og med laget vaffelrøre som de hadde med på tur». «Og, jeg, jeg» Lille Gul pep av opphisselse, «Jeg hørte ene dattera hennes spurte om ikke matmor kunne kjøpe flere egg på butikken i morgen.» «Dette er nytteløst» sukket høna med de blå buksene, «jeg orker ikke mer, kan ikke noen andre ta denne kampen?» Svenskehøna og Trillebårhøna vekslet blikk, «Det er kanskje på tide å gi seg?» spurte Trillebårhøna. «Ja, greit, vi har i hvert fall fått markert hva vi står for, nok får være nok og egg får være egg» Svenskehøna snudde seg mot de andre og ropte «Stopp, vi gir oss nå, takk for oppmøte og bra jobba.»

«ÅÅÅÅÅ, så sliten jeg er, hadde ikke orket et skritt til» sa Lille Gul mens hun støttet skiltet sitt opp mot blomsterpotta. «Lurer på hvem som kom først jeg», mumlet hun for seg selv « høna eller egget?» «Det vil mamma aldri svare meg på» Lille Gul grublet litt på dette mens hun tuslet hjemover «Jeg tror det var kyllingen som kom først jeg, alle vet jo at man må være kylling før man blir høne…»

Publisert i 2015

2015 -5

Publisert den av Hønehistorieskribent

HøneSjokolade-egg-gilde

«Gump, gump, slafs, moms, sleik, tygg, tygg»  Høne 2001 var helt i sin egen verden, hun åt og åt.

Hvor mange har hun spist nå? Hvisket Brille. «Nå har hun nettopp åpnet det tjueførste» hvisket Telle tilbake. «Fikk du med deg det Granske?» Trillingkyllingene Brille, Telle og Granske fulgte nøye med på hva Høne 2001 stappet i seg. De hadde en liten intern veddekonkurranse seg i mellom på hvor mange egg som kom til å bli spist. Da Brille hadde tippet 34 hadde de andre to ledd hånlig og sagt at det var helt umulig, men nå begynte de faktisk å tvile, den høna var jo bare umettelig…

«Mmmm, noe så godt, ååå jeg elsker sjokoladeegg, endelig er dagen kommet for NYTELSE.» Høne 2001 åpnet nok et egg.

«Er det ikke en smule morbid av ei høne å spise egg, riktignok sjokoladeegg, men allikevel?..» Granske grøsset litt mens han krysset av nok et egg på lista. «Jo, fyttirakkern, tanken har slått meg, ganske guffent, spør du meg»,  Brille stirret på høna med en blanding av redsel og avsky i øynene. «Men det verste gutter, vet dere hva det er?» Telle stirret stivt på høna mens han snakket. Før de to andre rakk å svare, fortsatte han «Nå har hun faktisk snart stappa i seg to fotballbaner med regnskog» «De egga der er fulle av Palmeolje og den utvinnes av et tre som kalles Oljepalmer, regnskog hogges og brennes ned hele tiden for å få plantet flere Oljepalmer» Telle kneiset litt ekstra høyt med hodet nå, stolt over hvor klok og vis han var. «Fytti-maiskorn er det sant» Granske stirret beundrende på broren som hadde kommet seg ut av egget et halvt minutt før ham, Telle var glup altså. «Hei, følg med da gutter, Brille pekte på høna, nå åpnet hun det tjueåttende egget, «forresten så tar du faktisk feil Telle, jeg leste på bloggen til Tjomlid at Freia faktisk kjøper miljøvennlig Palmeolje, dyrket på Plantasjer som ikke dreper regnskog.» Nå var det Brilles tur og hovere. «Nei hei så, du juger, din lille viktigper» Telle ropte høyt og var klar til å gyve på broren. «Hysj, hysj, ro dere ned gutter, hun kan høre oss» Granske hvisket iltert og så irritert på brødrene «Kan ikke dere for en gangs skyld la være å krangle.» Hvor mange egg er vi oppe i nå, Telle?» Å, høneskitt altså, nå åpnet hun det trettiende egget, hun er gal.» Telle roet seg ned.

«Slafs, slafs, gums, mums, urp, raaap», høne 2001 tok en pause i etinga. Klappet seg litt på magen og så ut over haugen med egg og papir. Ååå, tror jeg snart begynner å bli forsynt jeg, hikk, tror kanskje jeg er litt kvalm også. Etter påske da er det slutt altså, men alle har jo lov til å kose seg litt ekstra nå i ferien da» Hun plukket frem fem egg til som hun stilte opp foran seg, «Hmm, da tar jeg et blått først og så et grønt, så et av de ekstra gode med hvit sjokolade inni før jeg avslutter med et gult og et rødt, det blir bra.» Hun begynte å åpne nok et egg mens hun mumlet «Lurer på om de arrangerer sånn der Biggest Loser for høner jeg?» Trillingkyllingene sto åndeløse av spenning og fulgte med på spiseinnspurten til Høna. Brille svettet og måtte pusse brillene for å klare se. «Gratulerer Brille», du vant hvisket Telle. « Hun klarte faktisk å trøkke i seg 35 egg, det er det verste jeg har sett, resten av påska er vi dine slaver og du kan forlange hva som helst av oss.» Brille rakte vingene triumferende i været og tok en liten piruett av glede, dette kom til å bli en Kongepåske.

Publisert i 2015

2015 -4

Publisert den av Hønehistorieskribent

Øyhøna

Du verden så deilig det var å få komme litt ut igjen, Øyhøna følte seg helt fortumlet i hodet. Det var ikke bare, bare, for en eneboer som hun var blitt, å skulle måtte forholde seg til en masete hønseflokk igjen. For ikke å snakke om matmor og flokken rundt henne, i går og i forgårs hadde det løpt fire aktive unger ut og inn døra hele dagen. På med støvler, av med støvler, på med jakker, av med jakker, blåskjell og tang skulle vises frem, pølser skulle grilles, saft skulle blandes, tegninger skulle tegnes og film skulle ses. Og når de endelig la seg, så hørtes det nesten ut som soverommet skulle dette ned i stua, matmor hadde blitt ganske streng tilslutt og endelig hadde roen senket seg.

Hønseflokken maste fælt på henne om at det da måtte være kjedelig å bo hele året ute på Håøya. Men, når sant skulle sies, så trivdes hun med det nå. Første året hadde vært stritt, hun var ikke vant til det da og overgangen fra å få være viktig skilt for øyas lille øykafé til å bli overlatt helt til seg selv hadde vært stor. Hun hadde vært så stolt den gangen matmor hadde åpnet eget Hønsehus med servering av kaffe, vafler, is og brus, matmor hadde skrevet ÅPEN med store bokstaver på Øyhøna og satt henne ut foran døra hver gang kaféen var åpen. Akk ja, det var tider det. Dessverre var det ikke noe butikk i å drive slikt på øya, så det ble med forsøket. Resten av hønseflokken ble med hjem igjen til fastlandet, men Øyhøna var blitt værende, sikkert fordi hun var så stor og tung, tenkte hun litt sårt. Var vel ikke hennes feil at mora hennes hadde hatt dilla på sement i tiden da hun bar på egget som skulle bli Øyhøna. Uansett den aller største fordelen med å bo her ute var at hun kunne få oppleve alle årets sesonger, hun ble ikke pakket bort rett etter påske. Var hun heldig fikk hun hilse på hønseflokken ved påsketider, men matmor og menneskeflokken hennes dukket jo stadig opp, noen ganger bare noen få, noen ganger mange. Var ikke få egg hun hadde lagt heller så det ut til…

I fjor hadde det vært en riktig så begivenhetsrik sommer. Øya hadde vært full av geiter, gjetere og budeier. Folk hadde strømmet til for å handle geitost og for å se på melking av geit. Sola hadde vært varm og sommeren deilig. Øyhøna hadde holdt seg litt på avstand, men hadde kost seg over alt som skjedde. I mai hadde hun fått vært med på både skattejakt og barneselskap, i september var det indianerfest.  Ja selv dette gamle plommetreet hun sto å så på nå, hadde vært kilde til lurveleven. Hun lo når hun tenkte på det, geitene hadde spist opp plommene til en plommeelsker som ventet på at de skulle bli modne. Plommeelskeren var blitt så sinna at han stjal en killing og truet med å stjele flere. For et herlig leven det var blitt. Nei, hun trengte ikke noen hønseflokk rundt seg hun, innimellom var det visst jammen nok som skjedde her ute. Bare tenk på i oktober da hundene til matfar forsvant, da var det også et voldsomt tråkk her ute. Ensomt på øya? Tja av og til, men det var faktisk bare deilig. Påskefolket dro vel igjen om et par dager nå, da skulle hun bare slappe av en stund, filosofere litt og nyte lyden av vår før det store sommereventyret startet igjen.

Publisert i 2015

2015 -3

Publisert den av Hønehistorieskribent

Identitetskrise

Dette var og kom til å bli den verste påska i hans liv. Madeirahanen 2005 var deprimert og lei. Han følte ikke det var noe positivt hverken å se frem til eller å glede seg over her og nå. Selvfølgelig satte han pris på å få bli med på Håøya denne påsken, ja på en måte var akkurat det, veldig godt for da slapp han å oppholde seg i samme rom som hanen Bantam. Høye, flotte, svarte Bantam som rett etter jul hadde gjort det slutt. Den slasken hadde sagt at han var lei av å høre alt skrytet til Madeirahanen om hvor vakker han var, at han ikke orket mere fjas, han hadde fått seg en ny venn, hanen 2003, selveste dikterhanen. Madeirahanen kunne ikke fatte hva han så i han, den skrullingen som bare sto på et bein og deklamerte dikt, pføøy.

Og på toppen av det hele, som om ikke kjærlighetssorg og fornærmelser var nok, så hadde hønseflokken fått en ny hane i år og han var utrolig høyreist og vakker. Grusomme matmor hadde i tillegg satt dem ved siden av hverandre i vinduskarmen her ute på øya. Var det for å sammenligne dem? Var det for å vise all verden at han, Madeirahanen, bare var en liten hønselort ved siden av denne flotte spanske hanen?  Huff, det var lenge siden han hadde følt seg så liten…. Han sank inn i lidelsens melankoli igjen.

Hola!
Den uvante hilsningen forstyrret Madeirahanen i hans sørgelige tankeflukt. Han snudde seg og oppdaget at Spania hanen kikket oppmuntrende på ham. «Ehh, hola?» sa han spørrende. «Hola er spansk og betyr hei» forklarte Spaniahanen. «Har du en dårlig dag i dag?» Du sukker og stønner verre enn mora mi gjorde, da søsknene mine og jeg tråkka over det skitne kjøkkengulvet hennes med møkkete hønsebein.» «Vel, altså, jo, jeg har jo litt å tenke på», begynte Madeirahanen, men ble avbrutt av spanjolen. «Du som har slik en flott fjærpryd, du er jo en skikkelig stashane, du må vel kunne ta meg med en runde og presentere meg for tuppene i flokken her?» Madeirahanen kjente hvordan han nesten vokste flere tommer der han sto. For en prakthane denne Spanskehanen var da gitt, så veltalende, så god smak med øye for detaljer, han kom jo fra det store utland akkurat som han selv, det var klart han skulle presentere han for hønene. Når han kjente etter så lurte han jammen på om han ikke skulle konvertere og flørte litt med hønene selv også. Madeirahanen brisket seg litt, rettet på en halefjær som lå på skeive så nikket han til Spaniahanen og sa «Kom igjen min venn, la oss ta en runde og hilse på chiksa, en del av flokken er her på øya, resten er på fastlandet». «Når vi kommer hjem igjen skal jeg presentere deg for tuppene der». «Du bør forresten styre unna han svarte, stygge bondetampen de kaller Bantam, han er hjemmelaget hos en bonde i Sverige og er absolutt ikke til å stole på…».

Publisert i 2015

2015 -2

Publisert den av Hønehistorieskribent

HaneJegertvillingene

«Dæven han hønserompa, se på den sværingen, fytti tuppræva, så stor fisk har jeg aldri sett før» Henry Hane gol av sitrende spenning. «Se her da, Hjalmar, har du sett noe så digert før?» «Du må springe litt brennkvikt bort å hente håven er du snill», «men kjapp deg, han er inn i hønserompa sinnsyk tung å holde.»

Hjalmar Hane ristet på hodet over tvillingbrorens fiskelykke i dag og jogget av gårde etter håven. «Det var da som utgjort så haneflaks du har i dag.» »Hva er det egentlig du agner med?» Hjalmar Hane hjalp broren å få det digre beistet inn på land. DEN VAR DIGER.

Henry Hane så lurt på broren sin og sa; «så du den posen med hundegodterier som lå på kjøkkenbenken inne?» «De stinka så kyllingbleie guffent at jeg tenkte de var perfekte til agn og det hadde jeg helt rett i.» Hvis du hjelper med å sløye denne sværingen her, så skal du få noen av meg.» Men først må jeg ha meg en rullings med øygras, jeg er helt skjelven etter å få den sværingen i land».

Hanetvillingene var på sin livs opplevelsestur, helt siden de ble kjøpt opp på et svenskt marked sommeren 2013, hadde de levd et forholdsvis anonymt hønseliv i flokken, men nå var det endelig deres tur. De andre hønsene syntes de var noen raringer, alt de ville, var å komme seg opp i vinduskarmen på jakt etter fluer, eller ut i hagen for jakte mark. Alt de var opptatt av, var å fiske og jakte, alltid sammen, den friske språkbruken dem i mellom ble heller ikke alltid satt så stor pris på… Og når de en sjelden gang tok seg en blås så var det ikke måte på sukk og stønn fra hønseflokken. I fjor da flokken ble pakket ned etter påske, hadde de overhørt matmors mumling, hun sa til seg selv at: «Jammen skal dere to få bli med til øya neste påske, dere har jo aldri fått blitt med dit dere stakkars.» Gjett om de to hadde planlagt turen, mens de lå nede i esken, de hadde fablet om alt de skulle oppleve.

I går morges hadde de ligget på lur på stranda og fanget krabber med bare hendene, trikset var å lure seg innpå dem bakfra og så hoppe opp på dem og klemme dem rundt hodet. Hjalmar Hane hadde klart å fange tre digre røde, mens Henry Hane bare hadde fanget en liten grønn en.  På ettermiddagen i går hadde de blitt invitert på edderkoppjakt, av en lokal Fluesnapper, men da de skjønte at jakta foregikk nede i en kloakkum, hvor edderkoppene hadde null sjanser til å komme seg unna, hadde de takket nei. Tvillinghanene likte jakt og spenning som matauke, lystmord var ikke deres greie. De var da ikke hjerteløse heller. Hjalmar Hane kikket på broren sin, «er du ferdig med å ryke gras nå? «La oss sløye ferdig den sværingen din før vi tusler hjem igjen, jeg orker ikke fiske mer i dag og vi har visst nok.»  «Vi må samle litt krefter til billejakta på Møllejordet i morgen.» Da skal jeg, fytti tuppræva meg, fange den største Løpebilla du noen gang har sett.
«Kykeliky, det skal vi bli to om» gol Hjalmar Hane og gliste lykkelig mot broren. Dette var livet!

Publisert i 2015

2015 -1

Publisert den av Hønehistorieskribent

Vinterens etterdønninger

Høne 2002, populært kalt Skauthøna stirret utover sjøen. Hun sukket og grublet så fælt at hun ikke helt klarte å nyte utsikten. Hvordan gikk det an å være så idiotisk dum som hun hadde vært. Hun som alltid hadde vært så ordentlig, så nøye med og ikke stikke seg frem, hadde alltid prøvd å gjøre ting riktig. Hun hadde fått en streng oppdragelse, hadde alltid gjort som hønemor hadde sagt (ære være henne i hønehimmelen) og hadde alltid gjort som hun fikk beskjed om. Haner hadde hun sett lite til i ungdomstiden, de fleste skygget banen og syntes hun var litt vel prektig, at hun hadde litt for mye negativt å si om andre. Hun skjønte ikke helt hvorfor, men ting bare slapp ut av munnen hennes, ofte litt surt og negativt om andre. Hun hadde vel også godtet seg noen ganger, når høns kom ut på skråplanet og hadde gjort ting som fikk skravla til å gå, da hadde hun kastet seg ut i samtalen hun også, gasset seg i skravla alt mens hun knøyt skautet strammere under haka og tenkte at så dum, det var ikke hun…

Men så var det disse lange vintrene da, pakket trangt sammen nede i en pappeske og satt i kjelleren. Hun syntes hun hadde vært heldig i år og hadde blitt lagt nesten for seg selv i bunnen av esken med bare noen papp-påskeegg oppå seg. Plassen hadde slett ikke vært verst, men så i et svakt øyeblikk, en natt (hun trodde i hvert fall det var natt, var ganske mørkt i den esken)hun hadde løsnet på skautet og ristet litt på fjæra. Plutselig strøk en hånd henne over nakken og en øm stemme hvisket at han godt kunne massere henne litt. Hun hadde stivnet først, men åååå så deilig det hadde vært, hun senket skuldrene og lot ham holde på. Vel, så skjedde det som ikke skulle skjedd, en het natt ble til morgen og hun stirret inn i et par muntre øyne. Det var han, nyhanen 2014, drivende hvit og fornøyd som ei lerke over nattens strabaser.  «Takk for en herlig natt kjære, ei skikkelig villtuppe var du, håper vi kan gjenta dette av og til, bare si ifra,» han blunket. «Jeg stikker litt lenger opp i esken og slår av en prat med et par av de andre jeg», han forsvant bak pappegget og siden så hun ikke mere til ham. I går, da de fikk komme ut av pappesken og alle danset Jenka bortover stuegolvet i glede, hadde hun følt alles øyne i nakken og syntes hun hørte hvisking fra både den ene og den andre. Heldigvis var hun en av de utvalgte i år, hun var en av de som fikk bli med ut på Håøya og feire påske der.  Så nå sto hun her da og tenkte på det som hadde skjedd, en ting var i hvert fall sikkert, heretter skulle hun ikke være så snar til å snakke nedsettende om andre, de fleste hadde vel en grunn til at de tok de valgene de gjorde…  

Plutselig hørte hun en stemme «Mamma, mamma, jeg kan nesten fly» Skauthøna så forskrekket at eldstemann Bustegul sto ytterst på fjellet og viftet med de små vingene sine. «Bustegul, er du gal kom her, tenk om vinden får tak i deg, du som er så lett, høner kan ikke fly, det har jeg da sagt til deg mange ganger, kom nå unger, kom lille PjuskeSara, kom Nebbeliten, nok frisk luft for i dag, vi går inn og ser om det er noen matrester på kjøkkenbordet.» Skauthøna trippet i vei med ungene sine, gudskjelov var ingen av ungene blitt hvite som den skamløse faren sin, hun håpet fastlandshønen opplevde såpass mye i løpet av disse dagene at de hadde glemt litt av vinterens sensasjoner når hun kom hjem igjen.