2016 – Mine hønehistorier

2016

2016 – 9

Publisert den 28/03/201601/04/2019 av Hønehistorieskribent

Flyvende høner

«Du skulle sett dem, Romeo, det er de vakreste, flotteste hønene jeg noen gang har sett, ja bort sett i fra meg selv da. Og vet du hva, de kunne fly» Madeirahanen 2005 var fortsatt veldig oppstemt etter synet og opplevelsen han hadde hatt tidligere på dagen.

Han hadde ruslet en tur ned til Mellomdammen midt på dagen i dag. 2. påskedag var en sånn litt vemodig dag, siste påskedagen, nå fant matmor snart frem den fæle pappesken sin igjen. Hun var nådeløs, så snart påsken var over ble de stappet nedi der hele gjengen, kun årets høne fikk stå fremme det første året. Madeirahanen kjente han fikk gåsehud i nakken der han tuslet ned mot dammen. Etter 10 år nedi den esken der så hadde han fortsatt ikke vendt seg til det. Lurer på hva mattilsynet hadde sagt, tenkte han, burhøns var jo ikke helt stuerent lenger, hva med papphøns, var det noe bedre kanskje? Egentlig gikk han ned til dammen for å kunne sitte der og speile seg litt i ro og fred i dammen, hjemme så ble han hele tiden mobbet av de andre hønsene hvis han ble stående for lenge foran speilet. Det var jo ikke noe rart han ville det da… Så vakker som han var, særlig når han var så nedstemt som i dag, da trengte han virkelig noe vakkert å se på og han viste faktisk ikke om noe vakrere enn seg selv. Skuffelsen var stor da han kom ned til Mellomdammen, den var fortsatt islagt, dette forsto han ikke, var det ikke vår da? Det var jo påske ergo måtte det være vår. Mismodig flakset han opp på bordet som sto ved enden av dammen. Han stirret trist utover vannet, sååå mye is. Plutselig hørtes kraftige vingeslag og to digre høner hadde dukket opp i synsranden, de fløy i bue rundt dammen før de gikk inn for landing. Madeirahanen 2005 stirret som forhekset på de to vakre fuglene, han hadde aldri vist at høner kunne klare å fly. Riktignok var de litt rare i fasongen disse hønene, men nå hadde jo ikke han sett alle typer norske høns ennå og så mye forskjellige høns som fantes i hans hønsegård så forundret det ham ikke at det fantes noe som kunne fly også. Han satt lenge og så på disse to vakre, hvite, torde ikke gå bort å presentere seg. Dypt inne kjente han at disse to til og med kunne måle seg med hans egen skjønnhet, selv om han aldri kom til å innrømme det for noen. Langt om lenge spankulerte han høytidsstemt hjem, dette hadde gjort inntrykk.

«Sier du det, høner som fløy, sier du?» Romeo skakket litt på hodet og kikket ettertenksom bort på Madeirahanen. «Det har jeg aldri hørt om, er du sikker på at det var høner?» «Ja, ja helt sikkert» Madeirahanen nikket energisk «Jeg snakket med dem og de gav meg noen gode råd om flyvning. I morgen når matmor kommer med pappesken skal jeg sørge for å bli pakket slik at jeg ligger på toppen. Jeg skal øve meg på å fly helt til neste påske og DA skal jeg forenes med de vakre vennene mine og fly min vei, dette blir garantert mitt siste år i pappesken»

«Pappesken? Undret Romeo «Hva brukes den til?» Han var jo kommet til huset midt på sommeren og hadde hatt et fint og spennende halvår i vinduskarmen. Det var helt stille rundt i stua og kjøkkenet, ingen i hønseflokken hadde lyst til å fortelle Romeo hva som kom til å skje i morgen. De ville nyte denne siste kvelden som frittgående høns uten å tenke på det. Romeo ville tidsnok finne ut det der, om pappesken. Romeo ropte over til BrilleLilla som satt og dinglet med beina i det andre vinduet «Har du hørt noe om en pappeske?» BrilleLilla ristet på hodet, hun satt og fulgte med på noe spennende på fjernsynet, ante ikke hva det var Romeo sto og gaulet om.

The påske-end

2016

2016 – 8

Publisert den 27/03/201601/04/2019 av Hønehistorieskribent

Doktoravhandlingen

Så var dagen kommer, Mallorcahanen Stein var endelig innstilt som doktor for sin avhandling: Når en fjær blir til fem høns.
Nå var det tid for disputas hvor han skulle forsvare avhandlingen sin. Disputasen skulle foregå ved Institutt for Hønseri og Hønsegårdsgeografi. Danskehanen Jeppe var også spent, det var han som skulle stille kritiske spørsmål til Hanen Steins avhandling.

«Ja, Hanen Stein, da er jeg nysgjerrig» Danskehanen Jeppe tok ordet mens han kikket utover forsamlingen som hadde møtt frem i dag. «Hva var grunnen til at du valgte akkurat dette emnet?»
«Kremt, kremt» Hanen Stein kjente at halsen snørte seg litt sammen og måtte ta en slurk vann for å roe ned nervene. Ta deg sammen, tenkte han, dette kan du, dette har du jobbet for lenge, nå er det tid for å dele tankene med andre. « Jo, ærede Jeppe, nå skal du høre, jeg har levd noen år og med erfaring både fra hønsegårder på Mallorca og nå her i Norge så har jeg lagt merke til hvor fort merkelige rykter kan spre seg i hønsegården. Ei høne sier noe, ei annen hører halvparten av det som blir sagt, sier videre det hun tror hun hørte og ja så har vi det gående da.» Hanen Stein skalv litt i stemmen i starten, men ble tydeligere og sterkere etter hvert. «Det høres jo interessant ut» Sa danskehanen, mens han rynket litt på pannen. «Men synes du ikke utvalget ditt av hønsegårder er litt smalt? En hønsegård på Mallorca og en hønsegård i Norge er jo ikke sååå skrekkelig mange høner. Hvordan kan vi vite at det du har funnet ut, er representativt for hele hønsestanden?» «Nei, det er jeg ikke enig med deg i» svarte Hanen Stein mens han ivrig strøk hanekammen sin bakover. «Høner, er høner og oppfører seg merkverdig likt, uansett land og språk. Se bare hva som skjedde her i gården tidligere i dag, en hanes redsel kunne fort ha smittet over på hele flokken. Heldigvis bevarte Dikterhanen roen og alt normaliserte seg. Lignende tilfeller av akutt hønegalskap har jeg sett mange ganger på Mallorca også, noen har det med å overdrive og vri på sannheten til det helt ugjenkjennelige dessverre.» Hanen Stein var helt rød i kinnene av engasjement nå.
«Vel, vel bra svart» sa danskehanen Jeppe, han så litt irritert ut, var det ikke mulig å få satt fast denne Stein da.

«Da har jeg et siste spørsmål til deg, hvorfor i alle dager har du valgt å kalle avhandlingen din, Når en fjær blir til fem høns?» Danskehanen Jeppe tenkte at den merkelige tittelen ville det nok bli litt vanskelig å forklare. «Men det er jo barnelærdom, kjære Jeppe» svarte Hanen Stein med et stort smil, alle kjenner jo historien om den lille høna som satt på vaglen og stelte seg en kveld, så datt en fjær ned. Høna så på fjæra som datt ned og sa, Jo mere jeg plukker meg, dess penere blir jeg. DU, av alle kjenner vel resten av den historien Jeppe? Historien utspant seg jo i ditt hjemland og fortelleren av historien er ingen ringere enn den store H.C. Andersen.» Danskehanen så skrekkelig flau ut et øyeblikk og alle hønsene i salen klappet og kaklet over det kløktige svaret.

Danskehanen Jeppe drakk et stort glass vann, pillet bort en liten blå fjær og banket i bordet for å få stillhet i salen. «Kjære forsamling, kjære Stein, jeg er imponert over ditt arbeid, over din nøyaktighet og over dine kunnskaper. Du er virkelig en verdig mottaker av doktortittelen. Heretter skal vi alle kalle deg for, Doktor Stein»

2016

2016 – 7

Publisert den 26/03/201601/04/2019 av Hønehistorieskribent

Utlendingene

«Stille alle sammen, la meg få deres oppmerksomhet» den mørke hanen Bantam ropte for å overdøve kaklinga på bordet. «Først må jeg si takk for at dere kunne komme alle sammen på så kort varsel» Flokken på det turkise bordet stoppet skravlinga og snudde seg oppmerksomt mot Bantam. «Jeg håper alle klarte å lure seg unna, uten at de andre hønsene merket at vi gikk opp?»

«Hørte du det, Hane 2003?» Hane 2012 så vettskremt ut, der han hvisket til Dikterhanen, de sto gjemt bak døra inn til barnerommet. «Det var det jeg sa, de utlendingene har noe på gang. Fyttikatta, jeg har aldri likt han dere mørke Bantam hanen, det er ikke normalt å se ut sånn som han gjør og har du kjent hvordan det lukter av han, når han har spist den dere merkelige maten sin?» «Så, så Hane 2012, nå synes jeg du overdriver fælt, Bantam er da veldig hyggelig, han har da aldri gjort en flue fortred, ja da han liker godt litt krydret mat med hvitløk, men det er det da mange av oss som gjør, synes vel kanskje det er litt merkelig å mislike en hane på grunn av farge og hva slags mat han spiser, synes du ikke?» Dikterhanen 2003 prøvde å roe ned kompisen sin som best han kunne. «Klukk, du er alt for naiv, dikterhane, tror så godt om alle, hvorfor tror du kanskje Bantam har samlet alle utlendingene her oppe på rommet til minstemann? Dette er ikke trygt, jeg lover deg nå skjer det snart noe grusomt, de planlegger sikkert å ta over hele styringa her i flokken, å nei, å nei, jeg har alltid vært sikker på at alle disse utenlandske hønsene som matmor har tilført flokken vil finne på noe grusomt. Vi skulle latt dem være igjen på Håøya, da hadde vi vært trygge..»

«Så flott, da er vi enige alle sammen, dette blir knallbra dere, jeg gleder meg. Da er det vel bare å sette i gang, vi lister oss ned og får jobben gjort» Hanen Bantam var kjempefornøyd, til og med den flotte Spanskehanen 2015 og den jålete Madeirahanen 2005 hadde vært enige i forslaget hans.

«Åååå nei, nå må vi stikke, de kommer» Hane 2012 skalv ukontrollert nå og stormet nedover trappa. Dikterhanen fortet seg etter, mens han grublet ettertenksom. Hva i alle dager var det som gikk av Hane 2012? Han hadde virkelig ikke ant at kompisen hadde slike tanker om deler av hønseflokken. Han hadde selv aldri tenkt tanken en gang, at noen av de andre skulle sette i gang noe form for mytteri? For dikterhanen var høns, høns, uansett farge og opprinnelsesland. Selv elsket han det fargerike miljøet som de hadde i flokken. Ikke hadde han hørt et skvatt av hva de snakket om inne på barnerommet heller, Hane 2012 hadde jo skravlet i et sett så det var umulig å få hørt noen ting. Han snudde seg og kikket bak seg, alle utlendingene kom listende ned trappa, ivrige og veldig sammensveiste så det ut til. Kunne Hane 2012 ha rett av like vel? Dikterhanen kjente et lite søkk i magen.

«Spar meg, spar meg» Hane 2012 sto nederst i trappa nå og hylte av redsel. «Jeg gjør hva som helst, bare spar livet mitt, jeg kan bære våpnene deres, fengsle høns, kappe vinger av kyllinger, hva som helst, bare jeg får leve»
Bantam stoppet forbauset opp, hva i alle dager var det den metallhanen sto og bablet om, helt likblek i hønsehodet sitt. «Beklager Bantam, men jeg tror ikke Hane 2012 tålte den pizzabiten han stappet i seg på kjøkkenet i går, han har fått en eller form for hønsegalskap» Dikterhanen prøvde fortvilte og avverge en katastrofe, han likte ikke å lyve, men nå måtte han bare. Bantam og de andre hønene kikket forskrekket og litt engstelig ned på Hane 2012 som bablet usammenhengende på det nederste trinnet.

«Jeg håper ikke det smitter?» Bantam flyttet seg litt unna. «Vi har planlagt en stor hemmelighet i dag, for dere alle, det ville vært så synd om vi får en smittsom sykdom nå.» «Sier du det» svarte Dikterhanen 2003 rolig «Hva er det dere har planlagt for noe spennende da?» «Vel, det er jo en hemmelighet da, smilte Bantam, men vi kan vel fortelle det til Dikterhanen, kan vi ikke?» Han snudde seg spørrende mot de andre som sto bak ham. De nikket entusiastisk, mens de fortsatt kikket litt småengstelige på Hane 2012.
«Jo, altså, vi har hatt et lite møte i andre etasje, vi er jo alle høns som kommer fra fremmede land, men vi har alltid følt oss velkomne og som en del av hønseflokken. Påska i år fikk jo en litt stusselig start og vi tenkte at vi i takknemlighet ville overraske dere alle med en hyggelig påskefest. Så godt som vi alle har det sammen og så velfungerende som vår hønseflokk er, så tenkte jeg at det ville vært en fin måte å avslutte påsken på.»

Klask, der datt Hane 2012 i gulvet, han svimte av…

2016

2016 – 6

Publisert den 25/03/201601/04/2019 av Hønehistorieskribent

Møkkajobb

På en skala fra en til ti, hvor dum kan en katt bli, tenkte Svenskehøna 2004. Hun var helt oppgitt der hun sto ved enden av kattekassa med spaden sin. Det var ikke mange timer siden hun var kommet hjem fra Håøya. Hele hønseflokken hadde forsiktig blitt lagt i bagger og nett av matmor før overfarten fra øya til fastlandet. Svenskehøna 2004 var ikke veldig sjøvant, magen ble fort urolig og denne årlige båtturen var mer enn lang nok for henne. Hun syntes enda hun måtte sette sjøbein for at ikke grunnen under henne skulle gynge. MEN du verden så deilig det var å være hjemme igjen. Nå hadde hun stått på stas ute på øya i mange dager. Litt aktivitet var det blitt på den store verpedagen, men ellers hadde det vært veeeldig rolige dager, etterhvert hadde hun fått kraftige arbeidsabstinenser. Hun hadde en frodig hønsekropp som var skapt for å jobbe ikke for å gå på stas. Så snart de var kommet hjem og i orden hadde hun begynt å tusle rundt for å se om det var noe arbeid for henne, men det var overraskende lite og finne. Matmor fikk seg jo den vaskeroboten rett før jul og den hadde fått kjørt seg så hun, det var jo søren klype meg rent og ryddig alle steder. Det var da hun kom på den glitrende ideen, oppe i andre etasje står jo den stinkende kattekassa. Der trengtes det sikkert en skikkelig rens. Hun visste at matmor noen ganger utsatte den møkkajobben litt, javisst DER var arbeidsoppgaven hun var på jakt etter. Svenskehøna 2004 holdt et godt tak rundt spaden sin og nærmest spurtet opp trappa.

Og ganske riktig, kattekassa så riktig så udelikat ut, høna kunne ikke fatte at disse kattedyra gikk på do inne når de hadde en flott katteluke i ytterdøra og kunne gå ut når som helst. Nå ja, den grå katten gikk vel mest ut, trodde hun, det var vel helst når det regnet at han gikk her. Vel, vel her skulle det ryddes, Svenskehøna hoppet opp i kassa og skred til verket alt mens hun nynnet fornøyd for seg selv. Plutselig ble hun var en skygge bak seg og der spratt jammen gammelkatta opp i kassa. Svenskehøna stivnet der hun sto, det var ikke det at hun var redd for katter, men den var jo veldig stor da, hva i alle dager var det katten tenkte på tro. Hadde det ikke vært for den ekle firfirsla som også kom løpende skulle hun nok gått ut på gulvet og feiet litt i stedet. Nei, nå satte jammen den dumme katten seg og begynte å gjøre fra seg, for en stank… Svenskehøna 2004 kjente at dette kanskje ikke var en så god ide allikevel. Når hun tenkte seg om var Håøya slettes ikke så verst den…

2016

2016 – 5

Publisert den 24/03/201601/04/2019 av Hønehistorieskribent

Kjellerspa!

«Flytt deg Granske, jeg ser ingenting» hvisket Brille til broren, han strakk seg så langt han kunne på tå for å se bedre. «Typisk Telle altså, se på han, han tok den beste plassen enda det var jeg som fant på dette» Brille var ganske irritert der han stirret surt bort på broren som hadde fått seg en super utkikksplass mellom et blåskjell og en stor stein. Flaks for dem at matmor drasset med seg alskens greier hun fant i fjæra, ellers hadde de aldri kommet så nærme som dette. «Hysj» hvisket Granske nå tror jeg hun snart begynner»

Trillingbrødrene Brille, Telle og Granske hadde fått en super ide tidligere på dagen. De hang og kjedet seg litt på benken i stua. Plutselig hørte de Høne 2010 snakke lavt med Svenskehøna 2004 borti vinduskarmen. «Blir du med på spa i kveld eller? Du kommer ikke til å angre, det er kjempedeilig å bade der nede.» Svenskehøna ristet på hodet «Nei, beklager, jeg er fortsatt utslitt etter verpinga i går, jeg blir her og slapper av, kanskje en annen gang.» «Ok greit, da går jeg alene, jeg stikker ned i 19. tiden hvis du ombestemmer deg. Tror faktisk dette er siste mulighet denne påska, hørte matmor snakke om at de skulle reise inn på fastlandet igjen i morgen.»

«Hørte dere det gutter? Virker som Høne 2010 skal ned i kjelleren og ta spa i kveld igjen» Brille kaklet ivrig til trillingbrødrene sine. «Vi stikker ned en halvtime før og gjemmer oss, jeg har lyst til å se på henne når hun bader, jeg har hørt rykter om at hun synger noe aldeles forferdelig i dusjen og dessuten har jeg aldri sett en naken høne før..» Telle og Granske var ikke vonde å be, de var alltid klar for litt moro.

«ÅÅÅÅÅÅ, jeg baaaader, jeg duuuusjer, jeg skveeeetter, jeg plaaaasker» Høne 2010 gol, sang, plasket og koste seg. Lyden var overveldende grusom og trillingbrødrene glodde så øynene nesten datt ut av hodet på dem. Granske måtte holde seg for nebbet for og ikke sprute ut i latter. Noe så forferdelig skjærende falskt. «Hva er alle de hullene hun har på kroppen?» hvisket Telle. «Aner ikke» hvisket Brille, «Jeg trodde høner bare hadde et hull jeg, det som egget kommer ut av, rart hun ikke tar inn vann» «Hvaaa ville livet vært uten spaaaa» hylte Høne 2010 mens hun vasket seg på ryggen. Brødrene glodde og glodde, enset ingenting annet enn den nakne, syngende tuppa i balja.

«Kremt, kremt og hva har vi her da gutter?» Plutselig sto Hane 2008 rett ved siden av badestampen til Høne 2010. «Skvæææk, klukk, klukk, hva gjør du her, ser du ikke at jeg bader?» høna klukket forskrekket og rev til seg håndkleet for å dekke seg til. «Beklager så meget kjære Høne 2010, det var ikke meningen å forstyrre deg i hønsebadet ditt, men er du klar over at du har tre frekke, små tilskuere her?» Hane 2008 vendte blikket høflig ned i gulvet mens han pratet «Tilskuere?» nå var Høne 2010 skikkelig forvirret. Hane 2008 pekte på de tre brødrene som sto rødmende bak pyntesteinene til matmor. «Nei, men i alle dager, hvor lenge har dere stått der?» høna var både irritert og litt flau. Herlighet, da har de vel både sett meg naken og hørt meg synge, tenkte hun. Gjett om skravla kommer til å gå oppe i hønseflokken når de får høre dette.

«Jeg tar med meg lømlene opp jeg, høne 2010, så kan du fortsette å kose deg med badet ditt» Hane 2008 blunket ertende til høna før han husjet tvillingbrødrene foran seg opp kjellertrappa. «Dette er det morsomste vi har gjort denne påska» hvisket Granske til brødrene mens de gikk. «Skikkelig teit at den dustehanen tok oss på fersken, han skulle sikkert ned å spionere selv» Brille og Telle, fniste så de nesten snublet i trinnene og nikket enig.

Forbistrede nysgjerrige kyllinger, tenkte Hane 2008, jeg som hadde gledet meg til nok en kveld med utsøkt beskuelse av hønsekropp i fri utfoldelse. Ja, ja det hadde vært kvelder før denne og jyplingene hadde heldigvis ikke oppdaget det beste gjemmestedet der nede…

2016

2016 – 4

Publisert den 23/03/201601/04/2019 av Hønehistorieskribent

Verpekonkurranse

«Kjære høner, hjertelig velkomne til påskens store happening, årets verpekonkurranse.» Trillebårhøna talte begeistret til flokkens høner. «Jeg er så glad for at så mange har meldt seg på i år, 10 deltagere tror jeg er ny rekord.» I år har vi vært så heldig å få med oss en dommer som til daglig jobber i Eggevernet, hjertelig velkommen Frøken Høneprupp» Alle hønene applauderte høflig. Frøken Høneprupp kikket vennlig på forsamlingen «Tusen takk for invitasjonen, jeg føler meg beæret, jeg skal gjøre mitt beste for å dømme riktig» «Konkurransen er todelt og hver del kan gi tre poeng, det vil si at dere totalt kan få seks poeng. Del en, handler om redebygging og kreativ bruk av materialer dere finner her på Håøya, del to om selve eggleggingen, hvor vi ser på kvalitet på egget og på grad av skjønnhet. Jeg vet jo selvfølgelig at alle høner synes deres egg er penest, så dette blir spennende. Dere har tre timer på dere til å bli ferdige med bygging av rede og til klekking av egg. Jeg og Trillebårhøna følger med på redebyggingen og om en og en halv time skal dere starte verpe prosessen. All aktivitet skal skje rundt plommetreet i solskråningen, dere kan bruke selvvalgt materiale.» Alle klare?» ropte Trillebårhøna «Klar, ferdig, gå»

Hønene styrtet av gårde i alle retninger for å finne materialer til redene og snart var det hektisk aktivitet oppe ved plommetreet. Etter en og en halv time var nesten alle klare og lå på redet, i siste øyeblikk ble også Høne 2001 ferdig, hun hadde tatt seg tid til litt soling også og rasket sammen noen kvister de siste minuttene.

«Veldig bra dere, ropte Frøken Høneprupp, dette lover godt for kommende generasjoner. Mange av mine kollegaer i Eggevernet ville vært fornøyde med håndverket jeg har sett hittil. Nå går vi over i del to av konkurransen, en, to, tre, start og verp.»

Å kjære, tenkte Øyhøna, hvorfor i alle dager meldte jeg meg på dette. Jeg har ikke verpet på flere år, tror ikke helt jeg husker hvordan jeg gjør det. Skal vi se… hun trykket og stønnet litt og ristet på hodet over sin egen dumhet.
Dette er under mi verdighet, tenkte nyhøna 2016, fytti hønsemøkk, nå har jeg sunket dypt, tenk å bli med på en slik tåpelig femikonkurranse, ja, ja, jeg får trøkke ut noe og håpe det ser ut som et egg. Ikke synes jeg redet mitt ble spesielt vakkert heller. Stein, sagflis og blåskjell var kanskje ikke så godt valg allikevel.
Svenskehøna 2006 sto til knes i tørre blader og smilte lykkelig, dette var så morsomt, hun elsket å legge egg og så slik en flott dag, dette måtte jo bare bli bra. Åh, nå kjente hun at hun ville trykke, egget ville ut. Hun sank ned i bladhaugen med et salig sukk.

«Fem minutter igjen» ropte Frøken Høneprupp, «nå må dere trykke dere ferdige»
«Åh, uh, øh» stønnet Øyhøna, endelig kjente hun noe som løsnet i ene egglederen og egget hennes ble lagt i det Eggevernets representant ropte: «Stopp og verp, tiden er ute, alle legger egget sitt foran seg, så går vi rundt og vurderer egg og rede. Etterpå samles vi alle sammen nede på plattingen foran cafeen for premeieutdeling. Hønene gjorde som de fikk beskjed om og etter dommervurderingen tuslet de ned til plattingen. Øyhøna var så sliten at hun sjanglet, dette hadde virkelig tatt på, aldri mer, hun kjente at dette var hun for gammel til. Denne eggleggingen fikk ungdommen ta seg av herettter.

«Hysj alle sammen, ja, kjære dere, da har vi dommere funnet en vinner, som vanlig er dette ingen enkel avgjørelse å ta, men nå skal dere få vår dom.» All klukking og skvaldring stoppet opp og alles øyne ble rettet mot Frøken Høneprupp. På plass tre har vi Høne 2001, hun hadde laget et solid rede av kvister, vi har trukket deg litt for manglende mykt underlag i bunnen, men helhetsinntrykket var bra. Egget ditt var helt enkelt standard hvitt, uten noen form for pynt, men allikevel veldig vakkert og med perfekt form. En verdig tredjeplass» Alle hønene klappet og klukket og Høne 2001 gikk overrasket og glad opp på pallen. Dette hadde hun aldri trodd.
«Plass nummer to gikk til kjøkkenhøna, hun bygget et nydelig rede, mykt gress til underlag og flott pinnegjerde til beskyttelse rundt, vakkert egg la hun også. Veldig bra kjøkkenhøne.» Kjøkkenhøna var ør av stolthet og tok klukkende i mot applausen fra de andre hønene.

Og til slutt kjære påskehøner, skal vi kåre vinneren av dagen konkurranse. Det er ingen ringere enn vår beskjedne og flittige Høne 2011. Et nydelig vakkert og lunt gressrede, pyntet så nydelig med vårens diamant, blåveisen, på toppen av det hele legger hun et fullkomment egg som matcher mor og rede perfekt, gratulerer med førsteplassen Høne 2011, værsågod ta din velfortjente plass på pallen» Jubelen, ville ingen ende ta og Høne 2011 flakset, yr av glede opp på øverste pallplass.

«Premien i år» ropte Trillebårhøna «er femten bokser maiskorn som du skal få med deg ned i pappesken når påska vel er over.» Høne 2011 besvimte nesten av glede.

Skvæk, hørtes borte fra tredjeplassen der Høne 2001 satt, hun satt å så på egget sitt med åpent nebb, ut av egget stakk hodet på en nyfødt kylling. Vårsola hadde vært så sterk i dag at egget ble klekket på rekordtid. «For en dag, for en herlig fødsel, jeg tror jammen du fikk førstepremien i dag allikevel jeg,» ropte Frøken Høneprupp « det aller største er jo å få en nyklekket kylling»

2016

2016 – 3

Publisert den 22/03/201601/04/2019 av Hønehistorieskribent

Vaglepuss i Grekenland

Årets høne 2016 kaklet litt for seg selv mens hun ruslet rundt i huset. Det var mye nytt å fordøye for ei høne som kom til denne flokken først for noen uker siden. Ikke før var hønseflokken veltet frem fra pappesken fra kjelleren før de benket seg på kjøkkenbordet og holdt begravelse for en de kalte Broiler Bjarne. Begravelsen var så vidt over før mesteparten av flokken ble stappet ned i vesker og bagger av matmor, så gikk turen ut til vakre Håøya. Her hadde det gått slag i slag med alskens besøk i flere dager, men i dag virket det som roen senket seg litt. Høne 2016 hadde hørt snakk om et slags Grekenland her, det var husets gjester som omtalte et rom i kjelleren som Grekenland. Det rommet hadde hun veldig lyst til å se. Hun tuslet nedover kjellertrappa, du verden, her var det både mørkt og trangt. Godt hun ikke var særlig skvetten av seg, halvveis nedi trappa hørte hun bankelyder, skravling og høylytt ekstatisk galing. I alle dager var det høner her nede også? Hun synes det krydde av dem på stua og kjøkkenet. Hun trippet forsiktig over kjellergulvet, gikk igjennom et grusomt stygt rom med et varmt beist av en ovn og tittet nysgjerrig inn døra på det rommet hun regnet med var Grekenland. Kritthvite vegger og mørkeblått gulv gav jo assosiasjoner til sydligere strøk, hun måtte være enig i det. Oppi hyllene hørte hun ivrig romstering, hun flakset seg opp for å se hva som foregikk.

«KYKKELIKY, tralala, dette blir bra. For en ide, hvilken fantastisk forretningsidé, jeg er bare sååå kreativ». Hane 2014 sprudlet over av energi og pågangsmot. «Morn, morn» nikket Høne 2016, «håper det er i orden at jeg kikker innom og ser hva dere driver med?» Hun kikket på de to hanene som holdt på med noe arbeid oppi hylla, den ene hanen var kritthvit og kulrund, den andre var høy og mørk og holdt seg litt i bakgrunnen. «Hei, hei, ja bare kom igjen» svarte Hane 2014, den hvite hanen. Han så skrekkelig fornøyd ut, «Jeg har nettopp startet et nytt firma og Hane 2007 her er hjelperen min» han nikket mot den mørke hanen som så vidt bukket for å hilse på Høne 2016. «Hva skal dette firmaet drive med da?» spurte Høne 2016 «Jo, nå skal du høre, firmaet heter Extrem Vaglepuss. Har du tenkt over hvor mange utrolig kjedelige hønsevagler det finnes rundt omkring? De er bare såååå fargeløse og upersonlige. Dette tenkte jeg at jeg ville gjøre noe med, jeg er jo ekstremt kreativ og har bare såå god smak, jeg må jo utnytte potensialet mitt vet du. Alskens høner kan komme hit til meg og bestille seg en ny vagle, jeg leverer akkurat det de vil ha» Hane 2014 pratet så fort og høyt at spyttet freste ut av munnen hans. Høne 2016 flyttet seg litt diskret og kikket bort på Hane 2007. «Hva med deg da? Hva skal du gjøre?» Hane 2007, mumlet litt og så litt brydd ut over å ha blitt snakket til. Hane 2014 sa « Han er litt sjenert og stille av seg han Hane 2007, men drabelig flink med hendene og har øye for detaljer» «Jeg liker å tusle ute og finne fine stokker og pinner, jeg» sa Hane 2007 forsiktig «Jeg tusler gjerne rundt i fjæra her på Håøya, det er utrolig mye fint som reker i land, mye brukbart som kan gjenbrukes, skjønner du» han smilte nå og høne 2016 kjente at denne hanen likte hun bedre enn den dere hvite skrytepaven. Selv om hun måtte innrømme at forretningsidéen var knakende god. «Akkurat, ja det må jeg si, spennende prosjekt dere har her da gutter, har dere fått noen ordrer da?» «Javisst» gol Hane 2014 sprekkeferdig av stolthet, Ullhøne 2014 var innom her i stad, hun fortalte at ullungen hennes var vokst fra pinnereiret sitt og skulle få sin første vagle. Ullungen er så glad i rosa, så hun ville gjerne ha en vagle med rosa hjerter. Hane 2007 fant den perfekte vaglen for kyllingen og nå sitter jeg her og dekorerer den. Har du noen gang sett noe så vakkert? Gjett om Ullungen kommer til å drømme vakkert nå da.» Høne 2016 nikket bekreftende til den entusiastiske hanen og blunket til Hane 2007. «Takk for hyggelig kakling og lykke til med Extrem Vaglepuss, jeg får komme tilbake når jeg trenger en ny vagle da» «Du får si ifra neste gang du skal på strandtur, Hane 2007, jeg blir gjerne med en tur» Hane 2007 rødmet og nikket, helt fortumlet, hvordan kunne den flotte høna ha lyst til å gå på stranda sammen med ham?

2016

2016 – 2

Publisert den 21/03/201601/04/2019 av Hønehistorieskribent

Frittgående høns

Fyttikatta, jeg kjeder meg, tenkte BrilleLilla, hun satt i vinduskarmen og dinglet med beina mens hun høylytt tygget på en tyggis. De andre hønene hadde sakt at det var kjempegøy å være med til Håøya, men her skjedde det jo absolutt ingenting. Alle bare solet seg, slappet av, spiste, skravlet og gikk tur, herlighet for en døll gjeng. BrilleLilla dro i tyggisen og funderte på hva hun kunne finne på. Hun dere Høne 2013 ser passe teit ut, tenkte Brillelilla, hun er sikkert like tom i hodet som hun er i kroppen, jeg prøver meg på litt bøll på henne.
« Det er en ting jeg lurer litt på» BrilleLilla satte de kvikke øynene sine i Høne 2013. Høne 2013 var som vanlig ikke langt unna der Hane 2009 oppholdt seg, de to holdt alltid sammen. «Hva lurer du på lille venn?» Høne 2013 snudde hodet mot BrilleLilla. «Jo, altså, jeg fikk være med matmor på butikken i dag, hun skulle blant annet ha noen egg. I eggedisken var det massevis av forskjellige eggepakker, noen med sol på, noen med bilder av høner på og noen var helt rosa. På alle pakkene sto det: Egg fra frittgående høns. Og nå lurer jeg på, hva betyr det? Egg fra frittgående høner?»

Høne 2013 tenkte så det knaket, pokkers nysgjerrige ungdom da. Hvorfor måtte de unge alltid lure på så mye, hun visste vel ikke hva frittgående høner var, det var da også et merkelig uttrykk… Men hun måtte jo gi et klokt svar, hun så nå at Hane 2009 skakket på hodet, han fulgte med på hva hun skulle si. «Eh, jo nå skal du høre, frittgående høner, det er jo noe de aller fleste høner er, altså helt vanlige høner som går rundt omkring. Såå har du noen som er litt finere, det er slike som meg og Hane 2009, vi er en litt finere type høner, det ser du jo?» «Vi kalles burhøns, det er fordi vi er lagd av metall» Brillelilla hadde stoppet å tygge tyggis, hun fulgte oppmerksomt med på det Høne 2013 sa med halvåpen munn. «Vi burhøns» fortsatte Høne 2013 «vi er så fine vi, at våre egg er alt for eksklusive til å selges i butikker, de får du kun kjøpt på E-bay» Høne 2013 hadde hørt matmor snakke om å handle på E-bay og det navnet hørtes så flott ut, at der solgte de sikkert egg fra burhøns også.

BrilleLilla fniste litt og nikket ettertenksom til svaret hun fikk. Herregud hun er jo enda dummere enn jeg trodde tenkte hun, jeg stikker bort til Romeo som står i den andre vinduskarmen og forteller at Høne 2013 ikke har snøring på hva hverken frittgående høns eller burhøns er for noe, skolelærdom spør du meg. «Tusen takk for hjelpen, det var det jeg visste at du hadde greie på mye, så flotte knapper som du har på buret ditt så måtte du bare være innmari smart» fniste BrilleLilla og hoppet ned på sofaen.

Høne 2013 brisket seg, nappet i et par fjær og smugkikket bort på Hane 2009. Hun regnet med at han var stum av beundring over hvor klok hun var. Hane 2009 sto med halen til og den ristet noe helt voldsomt. Gråt han? Nei, han lo, han lo så hele kroppen ristet. «Kjære tuppa mi, vakker er du og jeg er veldig glad i deg, men det sprøytet du serverte der, er det verste jeg har hørt» « Burhøns, fine liksom? Han kaklet og gol om hverandre. «Kykkeliky, nei fri og bevare meg vel, vær glad du er en frittgående høne i hvert fall noen dager i året du, ååå herlighet jeg ler meg ihjel». Høne 2013 tittet beskjemmet ut av vinduet, søren og, nå hadde hun tydeligvis dummet seg ut igjen. Hun håpet ikke BrilleLilla var like opplyst som Hane 2009.

2016

2016 – 1

Publisert den 20/03/201601/04/2019 av Hønehistorieskribent

En trist dag!

«Kjære hønseflokk, vi er samlet her på kjøkkenbordet for å ta farvel med Broiler Bjarne. Dette er dagen for å ta frem gode minner, det er også dagen for litt ettertanke.»

Matros Blå, hørte stemmen til Dikterhanen langt, langt borte, han følte seg helt tom og tåkete i hodet. Hvordan kunne dette gå så galt? Han kom aldri til å tilgi seg selv. Egentlig var det han, Matros Blå, som hadde tatt livet av sin beste venn… Han hadde jo bare ment det så godt da han lurte med seg de to flaskene med brennevin ned i pappesken. For hvert år ble det liksom verre og verre å bli pakket ned i den forbistra pappesken etter påske. For noen uker siden, da sola endelig igjen nådde inn igjennom kjellervinduet, hadde han åpnet den ene flaska og invitert Broiler Bjarne på en dram. De hadde drukket og kost seg hele denne første soldagen, Broiler Bjarne hadde vært litt motvillig med en gang, til Matros Blås forundring, men etter hvert fikk pipa en annen lyd og glassene ble fylt gang etter gang. Dagen etter var flaska halvtom, formen heller sjaber og de hadde blitt enige om å spare resten til fredag før palmesøndag, for å feire den kommende oppstandelsen fra kjelleren. Nå på fredag kom flaskene frem igjen og stemningen var sjyhøy i pappesken, snart skulle de få komme frem i lyset igjen. Festen hadde blitt både lang og fuktig, alle var med, ja med unntak av Frk. Faverolle da, hun hadde vært merkelig uvillig til å feste. Rølpegjengen hadde festet, sunget, hylt og snøvlet, de andre hønene i pappesken hadde ikke bare vært glade, men noe forståelsesfulle var de da, de gledet seg jo de også. Matros Blå hadde til slutt sovnet inni ei blomsterpotte med den ene av søstrene Tuppers i armkroken, stupfull og lykkelig. Langt utpå dagen i går hadde han våknet av noen forferdelige hyl, det var Frk. Faverolle som skrek. «Hjelp, han er død, nei, nei, ikke la dette være sant, elskede, våkne opp kjære deg, jeg trenger deg.»
Matros Blå sukket trist, nå forsto han hvorfor Broiler Bjarne hadde vært litt motvillig til å drikke med en gang, han hadde fått beskjed om å skjerpe seg av doktoren, leveren hans var ødelagt og tålte ikke mye.

«Så fint du har pyntet kjøkkenbordet» hvisket Svenskehøna 2004 til Trillebårhøna. «Tusen takk « hvisket Trillebårhøna tilbake, litt stolt. « Jeg har alltid vært glad i Broiler Bjarne» hvisket hun, «han var en god gutt, bare så synd han var så glad i flaska» «Han fortjente nå uansett en verdig begravelse.» «Se på Frk. Faverolle, stakkars, hun er helt knust, se som hun henger over barnevogna» Svenskehøna hvisket og kikket mot første benk.

Frk. Faverolle slet for å holde seg oppreist og kjente at dette klarte hun snart ikke lenger. Hun skjønte ikke hvordan hun skulle overleve dette. Natt til lørdag, midt under Rølpegjengens ville feiring, hadde hun lurt seg unna og funnet et tomt pappegg hvor hun kunne gjemme seg, der hadde hun lagt tre nydelige egg, de vakreste av alle. Hun hadde vært så stolt og hadde gledet seg så veldig til å vise dem til Broiler Bjarne, han ville elske dem, det visste hun. Utslitt etter verpingen hadde hun sovnet og våknet ikke før langt på dag. Hun hadde pakket eggene godt inn og løpt av gårde for å finne Broiler Bjarne. Hun hadde lett og lett og endelig så hun beina hans stakk frem under noen påskeservietter. Da hun løftet på serviettene og så ansiktet hans hadde hun skjønt det med en gang. Verden raste sammen. Snart ville 3 farløse kyllinger se dagens lys.

«Fra egg er du kommet og via egg skal du fare» messet Hanen 2003. Vi takker deg for gode stunder de timene du vandret på jorden. Denne påsken vil vi ikke få høre dine morsomme kommentarer. Fred være med deg Broiler Bjarne.

«Mamma, mamma se, jeg har bandolær» Lille Bustegul hadde dratt den svarte sørgetråden over skulderen og ned under den andre armen. «Neimen Bustegul da» hvisket Høne 2002 «du må ikke gjøre sånt» « Jammen jeg kjeder meg», pep Bustegul. «Jada, jada gutten min, nå er det snart over, bare være stille litt til nå, så er begravelsen slutt og vi kan alle få nyte påsken og friheten. Vi må bare ta farvel med Broiler Bjarne først» Ha det bra, Broiler Bjarne, ropte Bustegul. «håper du får det fint i hønehimmelen». Nåå ville han ut og nyte påsken.