doktorstein – Mine hønehistorier

2018

2018 – 3

Publisert den 27/03/201801/04/2019 av Hønehistorieskribent

Trillingene går Doktor Stein på nervene

«Nå skal dere høre her gutter» Doktor Stein kremtet viktig og så på de tre ivrige brødrene som flokket seg rundt ham. Trillingene Brille, Trille og Granske hadde blitt i fyr og flamme da han foreslo at de kanskje skulle tusle ned til hytteprosjektet og se om det var noe de kunne bidra med. Da hadde de bråket så lenge rundt beina på han at han bare måtte finne på noe for å få aktivisert dem.

«For mange år siden, den gangen jeg var ung og fortsatt bodde på Mallorca, hos mine foreldre hanen Steingal og høna Steintung, da var jeg med og bygde et lite hønsehus» Doktor Stein ble rent rørt ved tanken på gamle dager og måtte som snarest oppi øyekroken med den ene vingen. Gode gamle Steingal var gått bort for mange år siden og moren hans Høna Steintung var blitt senil på sine gamle dager og kaklet rundt i ring dagen lang på et hønsehjem for bortkomne høner i den lille byen Cala d’Or, han hadde ikke sett henne siden matmor kjøpte han og tok han med til Norge for tre år siden.
«Ja, ja du har fortalt oss om hjemlandet ditt før, hva skal vi gjøre nå, her i dag?» Granske nappet Doktoren i halefjærene og så ivrig og utålmodig på ham. «Skal vi se, hvor var det jeg var…» Stein så litt forvirret ut. «Jo, nå husket jeg det, her vi står nå ser dere at det mangler et vindu. Denne planken vi står på nå heter Sville og den planken over oss heter Sløyfe og skal vi se, hva var det nå den der het igjen??» Doktoren ble stående og mumle for seg selv mens han kikket på et vater før han flyttet blikket ned mot islagte Mjøsa.

«Han har ikke peiling» – hvisket Brille til Telle. «Losholten er den som vi har over oss, den gir bæring i veggen siden det er et hull her til vinduet. Sløyfer er de tynne, smale plankene som spikres utenpå asfaltplatene og som lektene festes i.» «Hvordan vet du det?» Spurte Telle beundrende, med store øyne. «Å, pysj, det har jeg lest i en bok som het «Gjør det sjøl», en veldig interessant bok, den burde du lese» Brille så litt viktig bort på broren sin. Brille hadde kommet ut av egget sitt to timer før de to andre og noen ganger fikk man følelsen av at han hadde levd et helt liv før de to andre fikk rotet seg til å kakke seg ut av sine egg.

«Doktor Stein, kan vi ikke skru noen skruer, det ser så gøy ut.» – ropte Granske, han sto til knes i en haug med skruer og nå kunne han tenke seg litt action. Doktor Stein rev blikket bort fra den flotte utsikten og så på brødrene. «Vet, dere gutter, gå gjerne å skru litt dere, jeg så en haug med småplanker og kapp som lå ved siden av saga. Det kan vel ikke skade at dere leker litt med det. Jeg tusler opp til campingvogna jeg og prøver å få varmen i kroppen igjen.»

Trillingbrødrene jublet og kastet seg over skruer og drill, her skulle det bygges.

Doktor Stein tuslet opp mot campingvogna igjen, natta hadde vært kald, – 14 utenfor teltveggen, bare 3 stusslige plussgrader på vaglen der han hadde sittet. Han hadde prøvd å sette seg tett inntil Svenskehanen 2006 for å få litt varme, men han hadde kaklet fornærmet og flyttet seg ytterst på vaglen. Doktor Stein savnet nesten pappesken og månedene i kjelleren hjemme, det var varmere der enn her. Nå ja, man fikk prøve å tenke positivt, nå var gutta i gang med bygging i hytta, gassovnen sto på fullt, det var deilig og varmt på vaglen i teltet nå. Kanskje han skulle prøve seg på en liten høneblund…

2017

2017 – 4

Publisert den 12/04/201701/04/2019 av Hønehistorieskribent

Mystisk sykdom i hønseflokken

«Hva tror du det er som feiler han?» Ullhøna tittet engstelig bort på Doktor Stein. Doktoren sto ettertenksom og kikket på eldste sønnen til ullhøna. «Njaaa, frue dette er neimen ikke noe enkelt tilfelle» Doktor Stein løftet av seg brillene, pusset dem og satte dem på nesa igjen. «Hvor lenge har han oppført seg slik, sa du?» Ullhøna tenkte seg lenge om før hun svarte, « jeg tror det begynte for ca. 14 dager siden» «Før det oppførte han seg helt normalt, med da skulle han plutselig Kvitre hele tiden. Jeg fatter ikke hvor han fikk den ideen fra….» «Han har snart brukt opp en hel blokk med Kvitrelapper» Ullhøna ristet sørgmodig på hodet. «Hmm, sier du det? Det var interessant. Hva er det han kvitrer på disse lappene sine da?» Doktor Stein virket plutselig litt mere våken og opprømt. Ullhøna tenkte seg om «På den første kvitrelappen skrev han: – Jeg skal gjøre hønsegården GREAT igjen. Ikke at jeg skjønner hva det betyr.» «Han har kvitret så mye. Av en eller annen grunn kaller han den svarte hanen fra Sverige for Pobama. Han kvitrer mye som er rettet mot ham, for eksempel:
– Pobamacare vil eksplodere, men jeg skal skape en ny helseplan for THE CHICKENPEOPLE. Ikke vær redde.» Ullhøna tråkket litt nervøst rundt mens hun tenkte på alt det rare sønnen hadde kvitret på lappene sine. «En gang skrev han»: – Fryktelig! Fant akkurat ut at Pobama avlyttet telefonen min i Hønsetårnet like før seieren. Ingenting funnet. Dette er McCarthyisme!» Ullhøna felte noen tårer nå. «Dette er grusomt, doktor Stein, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med ham, hittil har jeg klart å skjerme han fra de andre hønene, men se på han, de kommer snart til å oppdage at han ikke er riktig klok.»

Sønnen til ullhøna var helt oppslukt i byggingen sin. Kloss på kloss ble stablet oppå hverande. Han mumlet for seg selv mens han holdt på. « Når jeg er ferdig med denne muren skal ikke en eneste Catalanas komme igjennom her, nå er det slutt på at illegale hønseslag skal komme inn i gården vår.»

Doktor Stein kremtet et par ganger, «Vel, frue, etter å ha observert sønnen din over litt tid og når jeg nå også får høre om disse kvitrelappene er jeg dessverre ikke i tvil. Gutten er hardt angrepet av DIKTATORsyken» Å nei, å nei, jamret ullhøna, DIKTATORsyken? Er du sikker? Det høres farlig ut. Er det kronisk? Doktor Stein smilte forsiktig og klappet ullhøna på vingen. «Neida, frue, han er nok ca. halvveis i sykdomsforløpet nå, jeg tipper at i slutten av denne uka så er det verste over, innen påska er over så har du nok den gode sønnen din tilbake igjen.»

Ullhøna sukket lettet, gudskjelov, det kom til å bli ei tøff påske, men da var det en ende på denne galskapen også. Hun takket doktoren så mye for hjelpen og trippet bort til enden av muren. «Trompegutten min, nå må du komme, nå skal vi hjem å få oss litt mat» Tromp kikket opp på moren sin, muren var nesten ferdig. «Da vil jeg ha en GREAT burger og etterpå vil jeg ha pizza, men bare det som ligger oppå, mamma. Og etter maten vil jeg sitte i Hønsetårnet mitt og skrive ut mange Haneordrer og noen nye Kvitrelapper. Jeg skal jo sørge for at hønsegården vår blir GREAT igjen. Viktig at jeg deler dette med de andre hønsene.» Unghanen Tromp vagget bredbent etter moren sin, viftet med vingene og skravlet på både ut og innpust mens de gikk mot kjøkkenet.

Doktor Stein kikket trist etter de to ullhønene. Han hadde ikke fortalt at Diktatorsyken var smittsom. Etter fire ukers sykdom kom en av de andre hønene i gården til å begynne å oppføre seg på denne merkelige måten. Når de nå først hadde fått dette i flokken kom de ikke til å bli kvitt det før hele gjengen hadde hatt det. Heldigvis bare en av gangen riktignok…

2016

2016 – 8

Publisert den 27/03/201601/04/2019 av Hønehistorieskribent

Doktoravhandlingen

Så var dagen kommer, Mallorcahanen Stein var endelig innstilt som doktor for sin avhandling: Når en fjær blir til fem høns.
Nå var det tid for disputas hvor han skulle forsvare avhandlingen sin. Disputasen skulle foregå ved Institutt for Hønseri og Hønsegårdsgeografi. Danskehanen Jeppe var også spent, det var han som skulle stille kritiske spørsmål til Hanen Steins avhandling.

«Ja, Hanen Stein, da er jeg nysgjerrig» Danskehanen Jeppe tok ordet mens han kikket utover forsamlingen som hadde møtt frem i dag. «Hva var grunnen til at du valgte akkurat dette emnet?»
«Kremt, kremt» Hanen Stein kjente at halsen snørte seg litt sammen og måtte ta en slurk vann for å roe ned nervene. Ta deg sammen, tenkte han, dette kan du, dette har du jobbet for lenge, nå er det tid for å dele tankene med andre. « Jo, ærede Jeppe, nå skal du høre, jeg har levd noen år og med erfaring både fra hønsegårder på Mallorca og nå her i Norge så har jeg lagt merke til hvor fort merkelige rykter kan spre seg i hønsegården. Ei høne sier noe, ei annen hører halvparten av det som blir sagt, sier videre det hun tror hun hørte og ja så har vi det gående da.» Hanen Stein skalv litt i stemmen i starten, men ble tydeligere og sterkere etter hvert. «Det høres jo interessant ut» Sa danskehanen, mens han rynket litt på pannen. «Men synes du ikke utvalget ditt av hønsegårder er litt smalt? En hønsegård på Mallorca og en hønsegård i Norge er jo ikke sååå skrekkelig mange høner. Hvordan kan vi vite at det du har funnet ut, er representativt for hele hønsestanden?» «Nei, det er jeg ikke enig med deg i» svarte Hanen Stein mens han ivrig strøk hanekammen sin bakover. «Høner, er høner og oppfører seg merkverdig likt, uansett land og språk. Se bare hva som skjedde her i gården tidligere i dag, en hanes redsel kunne fort ha smittet over på hele flokken. Heldigvis bevarte Dikterhanen roen og alt normaliserte seg. Lignende tilfeller av akutt hønegalskap har jeg sett mange ganger på Mallorca også, noen har det med å overdrive og vri på sannheten til det helt ugjenkjennelige dessverre.» Hanen Stein var helt rød i kinnene av engasjement nå.
«Vel, vel bra svart» sa danskehanen Jeppe, han så litt irritert ut, var det ikke mulig å få satt fast denne Stein da.

«Da har jeg et siste spørsmål til deg, hvorfor i alle dager har du valgt å kalle avhandlingen din, Når en fjær blir til fem høns?» Danskehanen Jeppe tenkte at den merkelige tittelen ville det nok bli litt vanskelig å forklare. «Men det er jo barnelærdom, kjære Jeppe» svarte Hanen Stein med et stort smil, alle kjenner jo historien om den lille høna som satt på vaglen og stelte seg en kveld, så datt en fjær ned. Høna så på fjæra som datt ned og sa, Jo mere jeg plukker meg, dess penere blir jeg. DU, av alle kjenner vel resten av den historien Jeppe? Historien utspant seg jo i ditt hjemland og fortelleren av historien er ingen ringere enn den store H.C. Andersen.» Danskehanen så skrekkelig flau ut et øyeblikk og alle hønsene i salen klappet og kaklet over det kløktige svaret.

Danskehanen Jeppe drakk et stort glass vann, pillet bort en liten blå fjær og banket i bordet for å få stillhet i salen. «Kjære forsamling, kjære Stein, jeg er imponert over ditt arbeid, over din nøyaktighet og over dine kunnskaper. Du er virkelig en verdig mottaker av doktortittelen. Heretter skal vi alle kalle deg for, Doktor Stein»