Pressekonferanse!
Spisebordet var fullt av høner, haner og kyllinger. Spetakkelet var øredøvende, det ble kaklet og skravlet over en lav sko. Til og med muggehønsene var møtt frem til denne pressekonferansen på påskens siste dag.
«Kykkeli ky, hallo, hallo, kan alle høre meg?» – Dr. Stein hevet stemmen og så ut over forsamlingen. På en, to, tre ble det så stille at du nesten kunne ha hørt en knappenål falle.
«Kjære alle sammen» – Dr. Stein ble plutselig litt skjelven i stemmen og måtte som snarest en tur opp i øyekroken med den ene vingen. Han kjente plutselig at han var så fryktelig glad i denne hønseflokken sin, de var det viktigste i livet hans, de var familie.
«Tusen takk for at dere alle er møtt frem» – fortsatte hanen, litt stødigere i stemmen nå. «Dette har vært en veldig spesiell påske for oss alle sammen. Jeg har flere gode nyheter til dere, men dessverre noen dårlige også.» «ÅÅÅÅååå» – det gikk et lite sukk igjennom forsamlingen og de skottet på hverandre, dårlige nyheter hadde de ikke lyst på.
«Dere har alle vært fantastiske og har med stort mot tatt deres tørn i Tiarafabrikken denne påsken, alle har dere slitt dere igjennom de grusomme dagene og alle har dere til alt hell blitt skrevet ut den femte dag.» – Dr. Stein tok en liten pause og pusset brillene sine før han fortsatte. » Ved siden av meg her ligger høne 2016, hun er veldig sliten i dag, vår sistemann gjennom fabrikken, men er nå heldigvis også på bedringens vei.» – hanen nikket mot senga, Høne 2016 smilte blekt og vinket med en slapp hånd. Hele hønseflokken applauderte lykkelig over at alle var kommet igjennom. «Dessverre har jeg i dag fått dårlig nytt fra Håøya, en del av dere dro ut dit på Skjærtorsdag og dessverre ble vår alles kjære Øyhøna smittet.» – Dr. Stein måtte snyte seg litt nå, dette var så sørgelig. «Å neiiiii» – kaklet hønseflokken trist og hang med hodene, gode gamle Øyhøna. «Øyhøna lo seg ihjel i dag tidlig, da hadde hun ledd hele natta og dessverre så sprakk hun av de siste latterkulene. Høne 2010 var der sammen med henne hele tiden og lo sammen med henne til siste slutt. Øyhøna skjønte heldigvis ikke hva som skjedde med henne.» – hanen så trist utover flokken nå. Det var mye snufsing på spistestuebordet, dette var fryktelig triste nyheter.
Etter en liten pause hvor alle fikk mulighet til å kakle litt om de sørgelige nyhetene og til å trøste og klemme litt så fortsatte hanen «Jeg kan nå informere dere om at vi, som hønseflokk, nå har oppnådd flokkimmunitet, vi er blitt immun mot Tiara i ca. 12 måneder. Jeg og mine gode hjelpere trillingbrødrene Brille, Granske og Telle er godt igang med å utvikle en vaksine og innen neste påske så vil vi være ferdige. Vi lover å jobbe beinhardt gjennom sommeren og vinteren.» – Dr. Stein nikket stolt mot trillingene som nikket bekreftende mot forsamlingen. Hønseflokken smilte gjennom tårene og klappet voldsomt, dette var gode nyheter.
«Jeg har flere gode nyheter» – hanen strålte litt nå. «Jeg har gleden av å fortelle at
Hane 2014 og Kjøkkenhøna har forlovet seg. Kanskje vi får se noen små søte nøster til våren?» Dr. Stein blunket til Kjøkkenhøna som ble så flau at hun hadde lyst til å synke gjennom bordet. Hane 2014 flakset stolt med vingene og så ut som han kunne tenkt seg å lage de nøstene med en gang. «Vi har en forlovelse til, i flokken» – fortsatte hanen og nikket mot de to minste hønsene. «Den lille hvite Høna og SvarteLars forlovet seg i går kveld.» Hurra», jublet hønseflokken, dette var herlige nyheter. Alle kunne trenge litt kjærlighet nå.
Etter mye tråkking, tripping, gratuleringer og klemming roet flokken seg litt igjen og
Dr. Stein grep på nytt ordet. » Nå skal jeg om et øyeblikk gi ordet til dikterhanen som har et par ord på lager til oss alle, som vanlig. Jeg vil bare fortelle at når vi blir pakket ned i morgen så har mannen til matmor lovet å kjøpe to store gode plastbokser til oss. Nå blir det slutt på å ligge i en sliten pappeske» – hanen smilte fra øre til øre nå. Alle hønene jublet over nok en god nyhet før de alle snudde seg spent mot dikterhanen. Hva hadde han å by på i år.
Han sto som alltid på betongklumpen sin og så stolt utover publikummet sitt.
«Først vil jeg gi noen ord til de nyforlovede» – sa hanen
Takk for gleden som du ga,
takk for ordene du sa,
takk for at du, og du, sa ja
Dikterhanen blunket til de ny forelskede parene.
«Så noen ord til dere alle og til de som følger oss der ute»- Dikterhanen kremtet litt før han deklamerte i vei.
For første gang,
selv om tiden blir lang.
Så blir det godt å pakkes bort,
vi glemmer det som heter sport.
Tett i tett , vi legges ned,
med kjærlig hånd, så får vi fred.
Der ligger vi og drømmer søtt
om alle de som vi har møtt.
Og neste gang vi kommer frem,
så er kanskje to blitt fem.
Vi gleder oss til neste vår,
en tid uten sykdom og sår.
Lykke ønskes dere alle,
om noen måneder vil dere igjen høre oss gjalle.
Mine hønehistorier 