Kyllinger til besvær!
«Å nei, å nei – jamret Skauthøna, mens hun løp bortover stuegulvet. «PjuskeSara, Nebbeliten, hvor er dere?» – hun kaklet og lette. Plutselig kom Ullhøna frem fra under kjøkkenøya, hun var vill i blikket «Hei, Skauthøna, har du sett ungene mine? Jeg finner dem ikke noe sted.» Skauthøna ristet fortvilet på hodet, «jeg er på leiting selv, mine er også borte, hva i alle dager kan ha skjedd?. Nå kom Kjøkkenhøna kaklene også, mens tårene rant. «Jeg finner ikke kyllingene min, jeg tok bare en ørliten høneblund, lille Nebbeløs var så urolig i natt og nå kan jeg ikke finne dem noe sted. Å nei, å nei for en dårlig mor jeg er.» Kjøkkenhøna hikstet nå. Ullhøna måtte bort å trøste litt, selv om hun også var redd. «Så, så Kjøkkenhøna, alle mødre blir trøtte av og til, dette finner vi ut av, kom så løper vi etter Skauthøna ut på terrassen.» «Jeg kan dessverre ikke bli med dere» – ropte Posthøna etter dem, hun hadde overhørt det hele. «Eggene mine er inne i en kritisk fase nå og tåler ikke nedkjøling.»
Hønsene møtes på stuegulvet, alle leter etter ungene sine.
Hanen Gretten gløttet på øynene fra bordet der han sto. «Pokkers høner, så lenge varte roen.» Han snudde seg surt og demonstrativt inn mot veggen.
Å neiiii, jeg ser dem, jeg ser dem, ååååå kjære hønsegud, hva gjør de der oppe?» De to andre hønsene løp ut til Skauthøna som sto på enden av terrassen og kikket opp mot fuglematerstativet. «Å, kjære vene, hvordan kom de seg opp dit?» Kjøkkenhøna holdt seg for øynene og turde nesten ikke se.
Fortvilte hønsemødre ser kyllingene sine høyt der oppe.
«Mamma, mamma, se på meg, jeg balanserer» – BroilerBarnet sto på en smal planke og viftet med de små vingene sine. Han hadde begynt å kalle Ullhøna mamma nå, i løpet av vinteren, det hadde gledet henne stort. «Pass deg, gutten min, gå forsiktig inn på fuglebrettet igjen.» Ullhøna ropte med hjertet i halsen, mens hun kikket seg rundt etter Ullungen, til slutt så hun ungen sittende under en påskelilje som matmor hadde pyntet blomsterkassa med. «Jeg vil ned, jeg er redd» – ropte PjuskeSara, den mellomste kyllingen til Skauthøna. Hønsemødrene var fra seg av fortvilelse og ante ikke hvordan de skulle få ungene ned.
Skikkelig liv på fuglemateren, ingen kjøttmeis som tør å lande her.
Hane 2015, Spanskehanen, kom farende forbi tuppene med en kurv i ene vingen. På en, to, tre løp han opp en drivved-gren som sto plassert på skrå opp mot stativet. «Jeg skal prøve å få dem trygt ned» gol han mot mødrene som sto paralysert på terrassen og var helt handlingslammet av skrekk. Så rolig som mulig fikk hanen samlet alle kyllingene i kurven og begynte å fire dem ned. BroilerBarnet som krabbet oppi kurven som en av de siste, sto triumferende på kanten av kurven og jublet hele veien ned, dette var gøy.
Spanskehanen er dagens helt og BroilerBarnet storkoser seg.
«Mamma, jeg vil ikke bade, jeg gjorde jo det i går» – sutret Gulfjær, hun sto i kø mot vaskevannsfatet sammen med de andre. «Å, jo da» – sa Kjøkkenhøna strengt til kyllingen sin. «Alle man skal bades i antibac, vi har hørt matmor lese at fugleinfluensaen herjer i år, ikke tale om at noen av dere får komme inn i hytta igjen før dere er desinfisert.»
«Åååå, dette har vært den beste dagen i påska» – skvaldret Bustegul. «Ja, bortsett fra dette badet da.» Han snudde seg i køen mot kompisen BroilerBarnet. «Ikke sant den hanen var snill som hjalp oss opp?» «Hysj, freste Broilerbanet, husk hva hanen Gretten lovet oss, vi skulle få godterier hver dag resten av påska hvis vi lovet å ikke fortelle hvem som hjalp oss opp.»
Alle må bades etter dagens klatretur
Gretten sto inne i stua og nøt den lille stunden med ro som var igjen før galskapen var løs igjen. Han stappet øreproppene så langt inn i øregangene han bare klarte og forbannet disse hønene som hele tiden la egg og ruget ut kyllinger. Det var jo aldri ro å få. Nå håpet han bare kyllinger og Orkakkel holdt nebb om hva han hadde gjort.
Gretten var lei kyllingmas og håper ingen skjønte det var ham.
Mine hønehistorier 