Stikkord: hananromeo

Date i Moelv

Hønemor hadde sommerfugler i magen, Romeo hadde invitert henne på date til hjemtraktene sine i Moelv og nå var de endelig her. Som vanlig hadde hun helsvart samvittighet over at hun i det hele tatt var på date med ham og i dag hadde hun i tillegg noe viktig å snakke med ham om.

Hanan Romeo kikket bort på Hønemor som satt i cafestolen ved siden av ham, han visste ikke helt hvor han skulle begynne. «Ja , detti er min barndoms baklomme, her ha je sykkle gatelangs med kompiser å hatt mye moro.» Hønemor kikket oppover og nedover hovedgata i Moelv og var ikke veldig imponert. «Joda, det ser jo koselig ut her» svarte Hønemor, «men kanskje ikke akkurat verdens navle?» Romeo kjente han ble litt såret over kommentaren, men viste det ikke. «Vil du ha en kopp kaffe og en softis nå? Eller skal vi spasere litt fyst?» Romeo kikket skrått bort på høna. «Jeg vil gjerne spasere litt først» svarte Hønemor, «kan vi ikke gå opp å kikke litt på den tønna med vårblomster der oppe, jeg trenger å se noe grønt og vårlig.» Paret spaserte uten å si noe opp til tønna, det var uvant stille mellom dem, de klatret opp til blomstene. «Du Hønemor» begynte Romeo nølende. «Jeg har noe jeg må snakke med deg om» sa Hønemor samtidig. Begge kikket litt på hverandre og smilte. «Du fyst» sa Romeo galant. «Jo, altså» Hønemor vred på seg og kikket litt flau til siden. «Husker du i vinter, nede i pappesken, den natta vi traff hverandre bak det store påskeegget» Hønemor var synlig rød i kinnene nå. Romeo blinket litt med øynene og ble litt satt ut. «Ja visst, den natta husker jeg veldig godt, den var spesiell…» Hønemor ranket seg litt i ryggen og kastet seg ut i det.  «Vel, det som skjedde, det skjedde og nå er jeg gravid, jeg venter egg rett over påske.» Hønemor torde ikke møte blikket hans. Før Romeo rakk å komme seg av sjokket og overraskelsen, fortsatte hun «og uansett om det er du som er far til kyllingene så akter jeg å late som de er Hanefar sine og jeg ønsker ikke å treffe deg på denne måten lenger. Jeg burde aldri latt dette gå så langt og jeg har også Lille Gul jeg må ta vare på.» Hun snudde seg litt og lot som hun luktet på en blomst lettet over at det nå var sagt. Romeo var lenge stille, lettelsen steg som vingeslag i brystet på ham, han fikk lyst til å gale av glede. Her hadde han gått og gruet seg i flere dager, han angret på hele romansen med Hønemor og ønsket å gjøre forholdet slutt fortere enn svint. Han hadde invitert henne til dette treffet for å avslutte det hele. Så utrolig deilig at hun kom han i forkjøpet på denne måten. «Kremt, kremt» Romeo prøvde å rense strupen mens han funderte på hva han skulle svare, her gjaldt det å være diplomatisk «men kjære Hønemor, du kan da skjønne at je itte vil ødelegge før deg på noen måte, je låve deg at detti blir mellom øss og at du trygt kan førtelja hæn Hanefar at han ska bli far att.» Hønemor kikket lettet på Romeo. Så deilig at han tok det som en voksen hane og ikke ble sur og grinete. Hun fikk lyst til å klukke av bare glede.

Hønemor leste diktet som hang på gjerdet over dem. «Så fint skrevet av denne Alf Prøysen, hvem er han?» Spurte hun lett, glad for å kunne snakke om noe annet. «Å hæn Alf Prøysen, hæn var Ringsakers store sønn hæn. Skreiv massevis av dikt, sanger å bøker, det meste om vanlige folk. Hæn er veldig berømt.» Åååå, sa Hønemor imponert, «skulle gjerne lest noe av det han har skrevet.» Romeo kjente seg stolt og glad. «Kom ska du få sjå en statue av hugu hass å etterpå rekk vi en softis før matmor ska hemmatt, dattra hennes kjæm med toget om bærre 10 minutter.»