Hanepoesi
Ja, ja, så sto han her igjen da og ruget på et dikt. Matmor hadde tatt med seg han og den nye vennen hans, Bantam, ut i hagen. Hun hadde satt dem fra seg på et av hagebordene med beskjed om at han nå fikk klekke ut noen velvalgte ord som avslutning på påsken.
Hane 2003 tenkte at han hadde mye å være takknemlig for, blant annet at han hørte til denne fine hønseflokken og at han hadde vært så heldig å få en ny venn i løpet av pappeskevinteren. Flotte, hjertegode mørke Bantam var akkurat det han hadde trengt her i verden for at livet skulle være perfekt. Han hadde forstått at Madeirahanen var blitt ganske såret etter bruddet, men nå så det ut som han hadde fått en ny bestevenn i Nyhanen fra Spania. De to fargerike hanene var stadig på farten rundt i hønseflokken og flørtet med tuppene. Det så ikke ut som han sørget så fælt over bruddet heldigvis og hans dragning mot haner så ut til å være historie. Hane 2003 var veldig fornøyd med å ha hatt hjemmepåske i år, noen av flokken hadde fått bli med på øya i år og Rølpegjengen fikk i tillegg være med til Brøttum på familiebesøk. Synet av Rølpegjengen da de kom hjem sent i går kveld hadde ikke vært vakkert, den ene mere pjuskete enn den andre hadde slept seg over dørstokken og tuslet bort til sin faste plass i vinduskarmen hvor de hadde falt sammen i en diger gul haug. Broiler Bjarne skalv så fælt på vingene at han nesten ikke klarte å klatre opp over sofaen og de utstående øynene hans så ut som de holdt på å ramle ut, Hane 2003 kjente han var alvorlig bekymret for den kyllingen, godt påsken snart var over, nede i pappesken var ikke tilgangen til alkohol så stor…
«Så deilig det var å stå her og nyte solen!» Bantam ropte bort til ham fra ene hagestolen. «Og vet du, vennen min, under de buskene der kan jeg faktisk se noen Hvitveisknopper, så herlig det er med vår.» «Hvordan går det med diktet ditt forresten? Er du snart klar for deklamering?»
Hane 2003 tenkte seg om, han likte ikke så godt å dikte på kommando, men han kjente at noe var på gang nå:
Nok en kaklende påske er over,
snart ligger hele flokken og sover.
Side ved side, over og under,
haner og høner de vagler og blunder.
Men roen varer ikke lenge,
om noen uker vil minnene fenge.
Vi kakler om alt det som skjedde,
og snart begynner noen å vedde.
Hva vil neste påske bringe?
Hvor vil matmors føtter springe?
Påskens eventyr er liv og leven,
hønseflokkens galskap, konkurrerer den med TV’en?
Takk til deg som smiler og applauderer,
vi er glade for at hønseflokken charmerer.
«Nå vil jeg inn igjen, Bantam, skal vi tusle? Jeg fryser på hønseføttene. Som takk for diktet skal jeg spørre matmor om vi ikke kan få en bolle maiskorn og et fotbad.»
Mine hønehistorier 