Stikkord: hane2014

Hane 2014 er blitt far!

Kykkeliky – JABBA dabba du – jeg er blitt faaaar!

• 

Endelig kunne Hane 2014 rope det ut, han var så stolt at han nesten sprakk. «Se på dem, er de ikke flotte, er de ikke nydelig vakre og for ikke snakke om hvor spesielle de er.» Den hvite hanen kaklet og gol, løp rundt i rommet, dyttet borti flere i hønseflokken og nikket mot kyllingene sine. «Se på dem, er de ikke flotte?» «Ååå, så nydelige, gratulerer så mye til både deg og Kjøkkenhøna» – smilte Trillebårhøna fra salongbordet. Lurehøna 2017 og søstra nikket også blidt, fra vinduskarmen, «joda nydelige unger» – svarte de søtt før de fortsatte samtalen med Dr. Stein, som sto sammen med dem. Dr. Stein humret og vinket til Hane 2014, -«bra jobbet» blunket han, -«ser du har utnyttet vinteren i esken godt.» Hane 2014 nikket ivrig og løp videre for å stolt informere resten av flokken.

• 

Kjøkkenhøna hørte hva Dr. Stein sa og rødmet litt der hun sto bøyd ned mot ungeflokken sin. Hun var også veldig stolt av dem, men var mere av det stille slaget og synes kanskje ikke dette var noe å rope så høyt om. Høner fikk da kyllinger til alle tider… men hun var glad i forloveden sin og tenkte at Hane 2014 vel var litt ekstra lettet i dag også siden han var så voldsomt entusiastisk.

• 

I går kveld hadde pipa hatt en annen lyd, hun hadde merket at hanen hadde vært stille og betenkt et par dager, men hadde ikke ville spørre han. Kjøkkenhøna regnet med at han nok ville komme med det, hva det nå var han tenkte på, når han bare var klar for det. Hun hadde også mer en nok å stulle med, de tre små krevde sitt. Lille Nebbeløs trengte fortsatt litt hjelp med maten, selv om det heldigvis så ut til å gå bra med henne. Både Kjøkkenhøna og Hane 2014 hadde blitt veldig engstelige da deres førstefødte kylling hadde hakket så ivrig for å komme ut av egget av nebbet knakk. I tunge stunder grublet Kjøkkenhøna fælt på hva hun hadde spist som gjorde at eggene hennes ble så harde. Da de to andre var klare til å komme ut av egget hadde hun kjapt hjulpet dem litt med hakkingen. Lille Gulfjær var helt helt perfekt da hun kom, ja de kunne ikke fått en vakrere datter. Til slutt kom hanekyllingen TurkisBlå, flokken deres var komplett.

Etter at kyllingene hadde fått kveldsmat og hadde sovnet tett inntil hverandre i går kveld hadde endelig Hane 2014 grublet ferdig og bestemt seg for at nå måtte han snakke med hønemor. «Du kjære høna mi, min hjertenskjær og livsstøtte» – hanen kremtet litt over de svulstige ordene og over det han nå skulle spørre om. Huff dette var vanskelig. «Kremt, kremt jo altså, synes ikke du også, hønemor, at det er veldig rart at vi har fått en blå kylling?» Phuu, nå var det sagt, den hvite hanen kikket anstrengt bort på høna si. Kjøkkenhøna kikket overrasket på hanen, var det dette han hadde gått å grublet over, stakkars hane, han trodde antagelig at TurkisBlå ikke var hans egen kylling en gang og hva trodde han da om henne.

• 

Hun rødmet over hele overkroppen bare ved tanken. Så samlet hun seg og smilte kjærlig til hanen sin. «Nå skal du høre her og kjære deg, jeg er lei meg som ikke har fortalt dette før. Bestefaren min var en flott hane av arten Australorp, det er en rase som kan være både hvit, svart og nettopp som TurkisBlå, nemelig blå. Selv er jeg hvit akkurat som deg, men hvis vi får flere kyllinger kan vi risikere å få både svarte, hvite og blå.» Hane 2014 satt stille en stund og lot informasjonen synke inn, langsomt så hun kammen hans reiste seg og blikket fikk glimt av glede. «Jammen, dette er jo strålende nyheter» – gol hanen til slutt, han flakset med vingene av glede. «Du skulle fortalt meg dette før, så herlig med barn av flere farger, hvit kan virkelig bli litt kjedelig i lengden, hva sier du hønemor» – hane 2014 kikket lystent på Kjøkkenhøna, «skal vi ikke lage noen til med en gang?» Kjøkkenhøna klukklo og dasket til han med vingen. «Nå får du gi deg, jeg har mer en nok med disse tre nå, vi får se etter påske når vi blir pakket vekk igjen». Kjøkkenhøna blunket til hanen sin og trippet fornøyd ut på kjøkkenet for å finne noe mat. Den hvite hanen kikket kjærlig og fornøyd etter henne før han så på de tre søte små som sov så godt. Gjett om han skulle gale i morgen.

• 

Stillasehopp

«Jammen så gjør noe da, ikke bare stå der og gapskratt.» Hane 2014 ropte irritert til hanene som sto nede på bakken. Fallskjermen hans hang fast i en spiker på stillaset og han kom hverken opp eller ned. «Ja, det der var jammen en strålende forretningside» gol Hanefar, han lo så han holdt på å tisse på seg, ristet på hodet og kikket bort på danskehanen. «Hva sier du Jeppe? Har du sett på makan til dustestunt?» Jeppe smilte forsiktig og kikket storøyd på Hane 2014 som hang og sprellet på spikeren. «Vel, vi dansker er ikke så glad i store høyder og vi hopper i hvert fall ikke fra dem» svarte han diplomatisk.

Tidligere på dagen hadde Hane 2014 samlet noen av hanene og fortalt om sin nye fantastiske forretningside. Hane 2014 var ikke så fargerik på utsiden, men det tok han igjen i full monn på innsiden. Stadig vekk hadde han noen spenstige ideer som måtte settes ut i livet. «Nå skal dere høre gutter, jeg har fått tidenes forretningside» Hane 2014 skrattet og boblet over av entusiasme ved tanke på ideen. «Som dere vet kan ikke vi høns fly, men vi drømmer jo alltid om å gjøre det, ikke sant?» Hane 2008 nikket entusiastisk, han kunne godt tenke seg å fly en tur. Danskehanen Jeppe var mere skeptisk, tenkte for seg selv at noe ønske om å fly var ikke veldig aktuelt for ham, men høns er jo forskjellige, tenkte han så. «Har dere hørt om Basehopp?» fortsatte Hane 2014 og kikket rundt på de andre. Joda, basehopp hadde de hørt om. «Nå skal jeg i stedet tilby Stillaasehopp» sa Hane 2014 triumferende. «La oss stikke ned til hytteprosjektet så skal jeg demonstrere dette for dere. Dette kommer jeg til å tjene penger på bare vent, snart står det køer av høns nedi veien her som ønsker å kjenne på følelsen av å fly.» Hanen 2014 nesten hoppet av iver nå og hele gjengen gikk ned til hytta. Hane 2014 tok med seg Hane 2008 og Hane 2007 opp på stillasen, de virket mere positive til planen hans enn Romeo, Jeppe, Hanefar og Kulrund. Hane 2014 hadde tatt på seg fallskjermen som Kjøkkenhøna hadde hjulpet han å lage tidligere på dagen og gikk ut på kanten. Fytti Hanekam, det var skikkelig langt ned, var nå dette så lurt allikevel. Hane 2014 fikk lyst til å avlyse hele greia, men nede på bakken sto de fire tvilerne og bak ham kom Hane 2007 og Hane 2008 med ivrige oppmuntrings rop. Han gikk helt ut på kanten, lukket begge øynene, lot det stå til og hoppet.

«Hva venter dere på?» Hane 2014 begynte å bli desperat nå, det var ikke bare behagelig å henge her mellom himmel og jord. «Hane 2008, finn på noe, slutt å se ut som om du har slukt et eggs, hjelp meg ned.» Hane 2008 lukket munnen, gulpet og kikket på Hane 2007. «Hva skal vi gjøre, kompis? vi må jo få ned den gapatrosten på et vis.» Hane 2007 grublet litt og kikket ned på de andre. «Hør Romeo, du er jo herfra, kjenner du noen som kan hjelpe oss her i traktene?» Hanan Romeo prøvde å kvele latteren, det var bare så utrolig komisk å se den skrytepaven henge der og sprelle. «Vel, som våres dinglende venn ha påpekt så kæn vi itte fly, så det er itte noen løsning, men je lure på om je itte har har et syskenbån på Gjøvik som æ brannmann.» Romeo blunket lurt, « Je får fell ringe tell hæn.»