høne2013 – Mine hønehistorier

Tullehøne!

Hane 2009 kikket bekymret etter samboeren sin, Høne 2013, nå var hun i gang igjen. I hele dag hadde hun oppført seg mer en merkelig. Han var vant til at Indiska, navnet han pleide å bruke på henne, fant på mye rart, men i dag virket hun virkelig helt skrudd. Lenge hadde hun stått på kjøkkenbenken, først hadde hun stått med hodet i evigheter ned i bestikkskuffen. Så hadde hun snudd seg og inngående kikket over hele brødfjøla. Han hadde prøvd å spørre henne om hva hun drev med, men hun hadde bare kikket litt spørrende på han og tuslet ut på terrassen.

Høne 2013 studerer innholdet i bestikkskuffen inngående

Hane 2009 trippet stille etter henne. Han elsket denne høna si så høyt, men noen ganger lurte han virkelig på hva som rørte seg oppe i hodet hennes. Han tenkte på påsken for to år siden og hemmeligheten hun hadde fortalt ham da de vel var pakket ned i pappesken igjen. Gledestrålende hadde hun fortalt at han skulle bli far til fire små snart. De hadde vært så lykkelige og sorgen hadde vært så stor da det visste seg at alle eggene hadde vært dødfødte. Indiska hadde ruget i ukesvis, men da hun fortsatt lå på eggene etter 30 dager hadde han mildt og forsiktig sagt at hun måtte gi seg. Han hadde fått med seg doktor Stein og de to hanene hadde fjernet eggene mens Indiska sov tung. Doktoren hadde gitt henne noe kraftig å sove på. Da hun våknet hadde hun grått i mange dager og en stund ville hun ikke ha noe med kjæresten sin å gjøre. Heldigvis hadde den perioden gått over og i påsken i fjor hadde hun vært like kjærlig mot ham som hun pleide. Etter den vinteren virket det allikevel som hun ikke var helt den samme. Hun var blitt stillere, ikke riktig så munter og skravlete. Hane 2009 kjente han savnet det.

Indiska sto lenge å kikket ned i et vannglass

Indiska sto lenge og kikket ned i vannglasset på bordet før hun trippet bort på haugen ved siden av hytta. Der sto hun en stund og virret med hodet, flyttet blikket fra ene vingen sin og opp på taket. Så sto hun lenge og glodde sint på en liten fjelltopp før hun ble forstyrret av lyden av toget som gikk nede ved Mjøsa. Da nikket hun fornøyd, smilte og noterte noe på en liten blokk hun hadde med seg. Hane 2009 kjente hjertet dunke, dette så ikke bra ut, hvis hun ikke snart roet seg nå måtte han gå å hente doktor Stein, hun var jo totalt på bærtur. Han fortsatte å følge etter høna si, nå sto hun midt i mosen og kikket til alle kanter.

Etter en liten stund trippet hun så opp på gårdsplassen foran bilene, det så hun som hun kastet noe bortover før hun bandt et skjerf foran øynene og virret helt håpløst rundt i ring. Hane 2009 gikk bestemt bort til Indiska, nå var det nok, han fikk ta henne med seg inn og prøve roe henne ned. Nå hadde det klikket for henne. Indiska skvatt litt når mannen hennes la hånden på skulderen hennes, men smilte blidt da han forsiktig fjernet skjerfet. «Å, der er du jo kjæresten min» -hun kysset han på kinnet. «Det var bra du kom, for det er noe jeg må prate med deg om.» Hun dro blokken sin opp av lomma og kikket på den og tellet litt nedover en liste hun hadde der. «Du vet, matmor, hun sier jo så mye klokt og rart, men noen ganger sier hun ting jeg ikke forstår. Jeg har prøvd å notere ned noen av disse setningene for og liksom undersøke det litt. Og vet du hva, stort sett så stemmer det ikke, ja unntatt det der med togene da. Du sier stadig at jeg er ei tullhøne, men det er jammen matmor også noen ganger. Hanen så overrasket på Indiska, hun virket både klar og våken, aldeles ikke inni noe form for psykose. «Nå skjønner jeg ingen ting» -sukket hanen, «nå må du forklare dette for meg.

Hanen er bekymret for høna si som virrer rundt i grusen med skjerf foran øynene

Jo altså, sa Indiska ivrig, hun tok opp blokken sin og leste opp resultatene sine:
– Det er helt umulig å se hvilken kniv som er den skarpeste i skuffen
– Smuler er ikke brød
– Det blir aldri storm i et vannglass
– Jeg kan ikke fatte hvorfor det er bedre med en fugl i hånden en ti på taket
– Tro kan virkelig ikke flytte fjell
– Og ja, det går alltid et tog
– Det finnes ingen ugler i mosen
– Og til slutt, blind høne finner virkelig ikke korn

Opprømt kikket Indiska bort på kjæresten sin «Hva synes du? Er du ikke enig med meg? Matmor sier jammen mye rart hun også, tror du må være enig med meg i at vi i hvert fall er to tullhøner i denne hytta.» Hane 2009 var lettet og lattermild, heldigvis var høna hans frisk og akkurat som hun pleide. Han kom aldri til å fortelle henne hva disse ordtakene betydde, særlig ikke det første som han hadde hørt matmor bruke om Indiska flere ganger. «Veldig bra forsket kjære» – sa han smilende. «Skal vi tusle inn og finne oss en matbit?

Siste kveld i frihet

Nettinghønsene Hane 2009 og Høne 2013 (Indiska) var endelig kommet seg utenfor husets vegger en tur. De hadde vært et par siden vinteren 2014 nå og hang sammen i tykt og tynt. «Åååå så deilig med litt frisk luft» -Indiska sukket salig. Riktignok var det ikke akkurat noen særlig varme ute, men så lenge man var i bevegelse gikk det greit. «Er ikke disse krokusene nydelige, kjære?» Hane 2009 nikket enig, «jo de er veldig fine» Han fulgte nøye med på alt høna hans gjorde, hun hadde vært riktig pjusk i påsken. Kastet opp hver morgen, sov dårlig og var skikkelig blek om nebbet. «Skal vi tusle bort til der matmor og matfar har holdt på å jobbe?» Det hadde vært et grusomt leven ute i hele dag, ikke ante Hane 2009 hva det var de holdt på med. Nå var endelig levenet stilnet og husfolket var gått inn for å spise middag. Hanen var nysgjerrig på hva de hadde holdt på med. De to turtelduene trippet bort og klatret opp på en plankestabel for å få bedre utsikt.

«Å, kjære vene, de må jo ha hugd ned en hel skog» -gispet Indiska. Foran dem lå et digert fjell med kvist. «Nåå skjønner jeg hva som har foregått her i dag» sa Hane 2009 fornøyd, mens han smilte. «Tenker matmor er fornøyd nå, hun virkelig hatet denne Tujahekken, har ønsket den vekk i mange år.» Indiska så beundrende på hanen sin «Så klok du er, hvordan vet du sånt?» «Ikke så vanskelig hvis man lytter litt, jenta mi» -smilte hanen stolt, han likte å få litt skryt. «Åååh, nå ble jeg brått kvalm igjen, disse Tujakvistene lukter veldig sterkt, kan vi gå et annet sted?» Indiska ble brått veldig blek og så elendig ut. «Ja, ja tuppa mi, klart det, klarer du å klatre opp på den stubben der, tror du? Der oppe er det ekstra mye frisk luft.» Hanen fulgte henne forsiktig bort til noen stubber og hjalp henne opp. «Tusen takk, det hjalp veldig, stort nærmere himmelen enn dette kommer jeg nok ikke» smilte Indiska.

Nærmere himmelen kommer jeg ikke sa Indiska

Hun hadde fått litt farge i kinnene igjen nå. Hun gledet seg så til å fortelle hemmeligheten sin til hanen, men hadde bestemt seg for å ikke avsløre noe før de var vel pakket ned i pappesken igjen i morgen. I magen bar hun fire dyrbare egg som snart skulle klekkes. Hun og Hane 2009 skulle snart bli foreldre. Han kom til å bli så glad, de hadde forsøkt å få egg flere vintre nå uten hell, men nå visste hun helt sikker at hun var verpeklar. Doktor Stein hadde undersøkt henne og sa at det høyst sannsynlig ville komme fire små ganske snart, kanskje allerede til uka. «Nå tror jeg snart vi kan tusle inn til de andre, jeg vil ikke gå glipp av siste kveld med gjengen i frihet, kjære» Høne 2013 så kjærlig på den gode hanen sin. «Javisst lille tuppa mi, vi skal bare en liten tur rundt hushjørnet først. Tenkte du hadde lyst til å se noen tulipaner som snart bryter ut, bare varmen kommer. Jeg vet jo hvor glad du er i tulipaner.» Snart sto de ved tulipanbedet og Indiska kunne nesten ikke få nok av det vakre synet. «Det er så mye vår, håp og styrke i disse blomstene» -sukket hun. «Synet av disse skal jeg gjemme i minnet mitt, når tiden i pappesken blir lang er det godt å ha noe vakkert å tenke på.»

Stappmett katt er lite interessert i høner

Ingen av de to merket katten som kom snikende bakfra. Heldigvis var han fortsatt stappmett av alle musene han hadde fortært på Håøya og var ikke veldig interessert i to turtelduene som nøt årets siste kveld i frihet sammen.

Stikkord: høne2013

2019 – 6

2017 – 9