Stikkord: høne2016

Publisert i 2018

2018 – 1

Publisert den av Hønehistorieskribent

Madeirahanens mareritt og Årets hane 2018

God påske! Høne 2016 hilset blidt til Madeirahanen 2005. Madeirahanen sto helt i egne tanker og skvatt høyt av hilsningen. Han kikket bort på høna og ristet sørgmodig på hodet. «Nei, dette tror jeg ikke kommer til å bli en god påske» «Se bare hvordan jeg ser ut, tror faktisk ikke en eneste en av mine vakre fjær ligger riktig, ikke har de den vakre gløden de pleier å ha heller.» Madeirahanen kikket sørgmodig nedover fjærdrakten sin. «Du verden» svarte Høne 2016 overrasket «det var da en svært så pessimistisk tone, hva i alle dager er det som plager deg?»

Madeirahanen sukket tungt, kikket opp på hønsene som vaglet seg på hyllene rundt ham og begynte litt nølende å fortelle. «Jo, altså, alt startet litt før jul, jeg hadde sovet godt nedi pappesken i lange tider og kunne sikkert fortsatt å sove like godt frem til påske, hadde det ikke vært for marerittet.» Madeirahanen grøsset ved tanken. «Jasså, mareritt, ja det er ubehagelig, hva drømte du da?» Høne 2016 følte at hun måtte spørre, selv om hun ikke helt visste om hun orket å høre på Madeirahanens mareritt, han overdrev alltid så voldsomt. Madeirahanen skalv litt i stemmen da han fortsatte. «Jeg drømte at matmor fikk en ny hane til jul, han var så vakker, han strålte i alle regnbuens farger, han var så vakker at matmor nesten fikk tårer i øynene og han var så nydelig at hun hang han på juletreet og alle skrøt av hvor vakker han var. På toppen av det hele var han kjøpt i Amerika. «Å, hellige påskehatt» tenkte Høne 2016. «Hvor selvopptatt er det mulig å bli?» Hun kjente at hun holdt på å bryte ut i latter, men klarte å holde seg alvorlig. Huff av meg Madeirahane, ja, dette var nok en fæl drøm for deg, men nå er du jo våken, det er påske og sola skinner så nydelig. Opp med nebbet nå, prøv å tenk positivt.» Madeirahanen så irritert bort på høna. «Det er enkelt for deg å si, jeg kommer aldri til å få en lykkelig dag mer, Hane 2014 fortalte meg i bilen i går, at det hele ikke var en drøm, matmor fikk virkelig en amerikansk hane i bygave av lillesøstra si og han hang og strålte på juletreet i hele jula. Alle synes sikkert han er mye penere enn meg»

Årets hane 2018, sto rett bortenfor de to på bordet. Han kjente seg trøtt og sliten og mektig lei. Herlig fred for en sprø hønseflokk han var kommet til. Han hadde skjønt det allerede den dagen i butikken da denne sprø dama kom inne og sa til mannen sin «Se, her er det påskepynt til halv pris, kanskje jeg kan finne årets høne her.» Han hadde krabbet aller bakerst, bak alle de andre og tenkt at hun tar sikkert en av de forreste, men neida, hun ryddet vekk alle de andre, tok tak i halen hans og dro ham frem. «Se på han her, han ser skikkelig sur og grinete ut, han var fin, han vil jeg ha.» Sa hun blidt til mannen sin og gikk bort til kassa.

Så hadde han stått på spisestuebordet hos disse folkene i over ei uke, to digre katter hadde tuslet rundt ham og på gulvet gikk to feite, sultne bikkjer. Han hadde vært stiv av skrekk. I går ble han plutselig lagt i en diger pappeske sammen med en haug med andre merkelige høns, to duker og et par påskeegg ble plassert på toppen og hele esken ble båret ut i bilen. I bilen ble det også plassert et bur med en katt og hele tiden mens de kjørte hadde han måtte høre på skvaldringen fra alle hønsene og remjingen fra katten. Han trodde hans siste time var kommet.

Kattekreket forsvant etter en times tid, sikkert levert til slakteren, det håpet han i hvert fall. Så fortsatte bilturen i timesvis før de endelig kom frem. I hele dag hadde han stått på dette bordet og han var fortsatt sjokkert. Utenfor lå det tonnevis med snø, dette var tydeligvis et slags telt og folket selv hadde sovet i en campingvogn i natt. I hele dag hadde det vært en voldsom aktivitet ute i snøhaugene i noe de kalte hytta. Matmor hadde spurt pent i går kveld om ikke mannen hennes kunne lage vagle til hønene hennes og jammen hadde han ikke småbrummende gjort det. Hønsene hadde galt og kaklet i hele dag, folk hadde løpt ut og inn av dette teltet, han hadde frosset og svettet om hverandre. Den idiotiske samtalen om drømmen til denne fjåsehanen var dråpen. Han kom aldri i verden til å like denne familien. Han skulle rømme ved første og beste anledning, vær du sikker. God påske, liksom.

Reklame
Publisert i 2017

2017 – 3

Publisert den av Hønehistorieskribent

På venteværelset

Høne 2016 kikket ned på kyllingen som satt ved siden av henne på stolen. Han satt fornøyd og viftet med beina mens han så beundrende på dem, samtidig laget han små, for henne, uforståelige lyder. «Zzzzt, krasj, bom, bom, zzing, kapoff, poff.»

Høna sukket stille og kjente at hun var sliten av turen til legekontoret. I et svakt øyeblikk hadde hun sagt ja til stakkars Frk. Faverolle, hun hadde spurt om Høne 2016 kunne ta med den ene kyllingen til doktoren. Han hadde klemt vingen i kjøleskapdøra og hun var usikker på om den var brukket siden han ikke brukte vingen noe særlig etterpå. Frk. Faverolle hadde hatt et tøft år etter at Broiler Bjarne døde i fjor rett før påske. Det hadde ikke vært bare, bare å være alene om ansvaret med tre farløse små. Småjentene hennes, var hennes store stolthet, det var ikke vanskelig å se. Alltid pene i tøyet , rolige og dannet i sin oppførsel. Sønnen, BroilerArne, derimot, var søstrenes rake motsetning, han var en urokråke av rang, alltid høyt og lavt, aldri i ro et øyeblikk, man viste aldri hva han fant på. Alle i pappesken hadde lengtet ekstra mye etter friheten som fulgte med påsken denne vinteren. Det bråket den kyllingen klarte å skape var mer en de fleste høner kunne orke. Han hadde virkelig trengt en far til å rettleie seg. Nå var det jo usikkert om BroilerBjarne hadde gjort seg så bra som far uansett da, dårlig selvtillit og stadig trang til noen sterke dråper var jo ikke akkurat noen god oppdragerkombinasjon. 

Etter overfarten fra Håøya (heldigvis måtte matfar en tur i land) hadde de måttet ta bussen for å komme seg til legen. Allerede på bussholdeplassen hadde BroilerArne klart å lage spetakkel.  Han hadde hoppet i en søledam så søla skvatt, trillevognen til en gammel høne hadde fått sølevann over hele seg. Mens Høne 2016 hjalp den gamle å tørke av vognen forsvant kyllingen inn i skogen, han skulle lete etter en pinne han kunne bruke til sverd, sa han etterpå. Hun løp etter han og fikk akkurat tak i han før han rakk å hoppe opp på et isflak i en dam som lå der. Motvillig ble han slept tilbake til bussholdeplassen akkurat i det bussen kom kjørende. Bussjåføren kikket surt på den møkkete, våte kyllingen som hun dyttet foran seg inn døra. BroilerArne rakte tunge til han før han stormet lengst bak i bussen. Høne 2016 unnskyldte for oppførselen, betalte og fortet seg etter. Under bussturen måtte hun to ganger legge seg på gulvet og dra han frem fra setet foran seg. Han prøvde å åpne kofferten til en staselig hane som satt et par seter lenger frem.  Høne 2016 hadde aldri følt seg så dum og ukomfortabel før som da hun måtte beklage seg igjen. Stashanen hadde mønstret henne opp og ned og så ut som han mente at hun var dårlig egnet til å være hønemor. Resten av turen hadde hun foret BroilerArne kontinuerlig med rosiner fra en boks hun heldigvis fant i veska. Det hadde stagget ham litt.

Vel, nå var de endelig på venterommet til legen, begge med blå plastovertrekk på beina. DET hadde det også blitt en diskusjon ut av. BroilerArne skulle absolutt ha fem overtrekk, han ville ha både på hendene og føttene samt på hodet. Han ble skikkelig sur da han bare fikk lov å ta to blå overtrekks-tøfler som han skulle ha på beina. Høne 2016 lente seg tilbake i stolen, hun kjente at hun begynte å få hodepine, den som bare hadde hatt en kopp kaffe.

«Zzzzt, krasj, bom, bom, zzing, kapoff, poff.» BroilerArne viftet med beina og lekte han var den blå vannpokemonen Lapras som skulle overvinne fienden sin Draganas. «Dø Draganas, kapang, zapp, der tok jeg deg.» Broiler Bjarne kikket opp på «tante» Høne 2016, hun hadde lukket øynene. – Teite tante som ikke lot han få flere kule blå sokker, de var jo bare helt perfekte når du skulle være vannPokemon. Han kikket seg rundt i venterommet, alle hadde sånne blå kule sokker på seg, ja, uten en småvokst, vakker, svart hane borti kroken ved resepsjonen da. Broiler Bjarne tasset stille bort til han og stirret på han til han begynte å flytte seg urolig på stolen. «Hvorfor har ikke du blå sokker?» spurte kyllingen uskyldig. «Tante sier at alle må ha på det for og ikke skitne til gulvet, er ikke du skitten på skoene dine?  «Madeirahanen 2005 ble rød i toppen, pokkers drittunge, det var vel hans sak om han ville ha på de teite blå sokkene. Det var faktisk under hans verdighet å skulle påføre seg noe så smakløst og vulgært, gudene visste hvem som hadde brukt de før. Det sto riktignok på bøtta uti gangen at de var nyvaskete, men den sjansen tok ikke han. De ville uansett sett grusomme ut mot den flotte drakten hans… Han tok et ukeblad fra bordet foran seg løftet det opp til ansiktet og snudde seg demonstrativt bort. BroilerArne snudde seg mot tanten og ropte høyt «Tante, han hanen her gidder ikke å ha sånne blå tøfler på seg, da vil ikke jeg heller.» Alle hønsene på venterommet kikket oppgitt på Madeirahanen 2005. «For en spradebass», tenkte Høne 2016 om Madeirahanen, hun halte den skitne skrålende kyllingen bort til plassen deres igjen, alt mens hun nikket unnskyldende til alle kanter.

En ting var i hvert fall sikkert. Hun skulle ALDRI i sitt liv legge et eneste egg til og skulle trangen til å verpe allikevel bli for stor var det heretter uaktuelt å ruge på det så mye som et sekund. Så vondt unnet hun ikke seg selv, kyllinger skulle hun definitivt aldri ha. Om hun hadde vært i tvil før var hun i hvert fall ikke det nå lenger. Ville da denne grusomme dagen aldri ta slutt?

Publisert i 2016

2016 – 3

Publisert den av Hønehistorieskribent

Vaglepuss i Grekenland

Årets høne 2016 kaklet litt for seg selv mens hun ruslet rundt i huset. Det var mye nytt å fordøye for ei høne som kom til denne flokken først for noen uker siden. Ikke før var hønseflokken veltet frem fra pappesken fra kjelleren før de benket seg på kjøkkenbordet og holdt begravelse for en de kalte Broiler Bjarne.  Begravelsen var så vidt over før mesteparten av flokken ble stappet ned i vesker og bagger av matmor, så gikk turen ut til vakre Håøya. Her hadde det gått slag i slag med alskens besøk i flere dager, men i dag virket det som roen senket seg litt. Høne 2016 hadde hørt snakk om et slags Grekenland her, det var husets gjester som omtalte et rom i kjelleren som Grekenland. Det rommet hadde hun veldig lyst til å se. Hun tuslet nedover kjellertrappa, du verden, her var det både mørkt og trangt. Godt hun ikke var særlig skvetten av seg, halvveis nedi trappa hørte hun bankelyder, skravling og høylytt ekstatisk galing. I alle dager var det høner her nede også? Hun synes det krydde av dem på stua og kjøkkenet. Hun trippet forsiktig over kjellergulvet, gikk igjennom et grusomt stygt rom med et varmt beist av en ovn og tittet nysgjerrig inn døra på det rommet hun regnet med var Grekenland. Kritthvite vegger og mørkeblått gulv gav jo assosiasjoner til sydligere strøk, hun måtte være enig i det. Oppi hyllene hørte hun ivrig romstering, hun flakset seg opp for å se hva som foregikk.

«KYKKELIKY, tralala, dette blir bra. For en ide, hvilken fantastisk forretningsidé, jeg er bare sååå kreativ». Hane 2014 sprudlet over av energi og pågangsmot. «Morn, morn» nikket Høne 2016, «håper det er i orden at jeg kikker innom og ser hva dere driver med?» Hun kikket på de to hanene som holdt på med noe arbeid oppi hylla, den ene hanen var kritthvit og kulrund, den andre var høy og mørk og holdt seg litt i bakgrunnen. «Hei, hei, ja bare kom igjen» svarte Hane 2014, den hvite hanen. Han så skrekkelig fornøyd ut, «Jeg har nettopp startet et nytt firma og Hane 2007 her er hjelperen min» han nikket mot den mørke hanen som så vidt bukket for å hilse på Høne 2016. «Hva skal dette firmaet drive med da?» spurte Høne 2016 «Jo, nå skal du høre, firmaet heter Extrem Vaglepuss. Har du tenkt over hvor mange utrolig kjedelige hønsevagler det finnes rundt omkring? De er bare såååå fargeløse og upersonlige. Dette tenkte jeg at jeg ville gjøre noe med, jeg er jo ekstremt kreativ og har bare såå god smak, jeg må jo utnytte potensialet mitt vet du. Alskens høner kan komme hit til meg og bestille seg en ny vagle, jeg leverer akkurat det de vil ha» Hane 2014 pratet så fort og høyt at spyttet freste ut av munnen hans. Høne 2016 flyttet seg litt diskret og kikket bort på Hane 2007. «Hva med deg da? Hva skal du gjøre?» Hane 2007, mumlet litt og så litt brydd ut over å ha blitt snakket til. Hane 2014 sa « Han er litt sjenert og stille av seg han Hane 2007, men drabelig flink med hendene og har øye for detaljer» «Jeg liker å tusle ute og finne fine stokker og pinner, jeg» sa Hane 2007 forsiktig «Jeg tusler gjerne rundt i fjæra her på Håøya, det er utrolig mye fint som reker i land, mye brukbart som kan gjenbrukes, skjønner du» han smilte nå og høne 2016 kjente at denne hanen likte hun bedre enn den dere hvite skrytepaven. Selv om hun måtte innrømme at forretningsidéen var knakende god. «Akkurat, ja det må jeg si, spennende prosjekt dere har her da gutter, har dere fått noen ordrer da?» «Javisst» gol Hane 2014 sprekkeferdig av stolthet, Ullhøne 2014 var innom her i stad, hun fortalte at ullungen hennes var vokst fra pinnereiret sitt og skulle få sin første vagle. Ullungen er så glad i rosa, så hun ville gjerne ha en vagle med rosa hjerter. Hane 2007 fant den perfekte vaglen for kyllingen og nå sitter jeg her og dekorerer den. Har du noen gang sett noe så vakkert? Gjett om Ullungen kommer til å drømme vakkert nå da.» Høne 2016 nikket bekreftende til den entusiastiske hanen og blunket til Hane 2007. «Takk for hyggelig kakling og lykke til med Extrem Vaglepuss, jeg får komme tilbake når jeg trenger en ny vagle da» «Du får si ifra neste gang du skal på strandtur, Hane 2007, jeg blir gjerne med en tur» Hane 2007 rødmet og nikket, helt fortumlet, hvordan kunne den flotte høna ha lyst til å gå på stranda sammen med ham?