Ny høne i flokken!
Klukk, klukk, kakle, kakle. Mild uro spredte seg i hønseflokken denne langfredagen. Høner og haner trippet og flyttet seg. De skottet nysgjerrig bort på den nyankomne og undret seg.
Høne 2021 har ankommet
Sent i går kveld kom husets student hjem til husstanden sin for litt påskekos. Som alltid slepende på hauger med fagbøker, men også noe veldig spennende nytt i kofferten. Matmor hadde i år gitt henne det ærefulle verv og skaffe årets høne til flokken. Siden alt var stengt i matmors distrikt hadde det vært vanskelig å få tak i ei ny høne. Familiens student bodde på Gjøvik og der var det fortsatt mulighet for litt hønsehandel. Høna ble pakket ut av matmor i går kveld til lyden av gledelige utbrudd. «Nei, så fin, og så anderledes, helt i tråd med årets trend, ja denne var fin, hmmm lurer på hva denne høna har ¨tilby?» Høna ble foreløpig plassert oppå ovnen, der hadde hun god utsikt og mulighet til slappe av litt etter den lange reisen.
Hønseflokken er nyskjerrige på den nye høna
Nå hadde hun flyttet seg, hun trippet ut og satte seg litt på benken som sto rett utenfor stuevinduet. Flere av de andre hønene kom sigende etter. De flokket seg rundt henne småklukkende og nysgjerrige. «Underlig» – hvisket Skauthøna til Høne 2020 også kalt Frk. PuttiPong. «Har hun ikke hverken øyne, nebb eller ører?» Skauthøna trippet forsiktig litt lenger frem for å se enda nøyere etter. «Jeg tror kanskje hun sover» – hvisket Frk. PuttiPong tilbake.
Skauthøna og Frk Putti Pong hvisker i tilfelle nyhøna sover
Trillebårhøna stirret også storøyd på denne rare høna- «Hun seg jo nesten ut som et egg» – hun dultet borti venninna Svenskeshøna 2004. «Hva tenker du» – spurte hun lavmælt. Svenskehøna kikket på den nyankommende og sa ikke stort, men inni seg tenkte hun at den nye høna var kjempefin, stilig, men samtidig god og rund, akkurat som hun var og med en fin kam på hodet.
Trillebårhøna synes hun ligner på et egg
Den nye høna snudde seg mot Svenskehøna -«tusen takk Svenskehøna, det var hyggelige ord.» Trillebårhøna gapte av forskrekkelse og rygget trillebåra et par skritt bakover. Hva i alle dager snakket eggehøna om, venninna hadde jo ikke sagt et ord, hun virret med hode fra Svenskehøna til den nye høna. Nyhøna klukket og snudde seg mot Trillebårhøna – «ikke vær engstelig, jeg har kanskje ikke øyne og ører, men jeg ser og hører det som ingen andre kan. Ikke alltid, men ofte fanger jeg opp hva andre tenker.»
Nyhøna setter pris på Svenskehønas gode tanker
Kaklingen bredde seg litt høyere i flokken nå, dette var uvant kost for de fleste og faktisk litt skummelt, skulle de ikke få ha tankene sine i fred heller nå?. «Ikke vær engstelige» – nikket nyhøna mot sin nye familie. «Dere kan forresten kalle meg Orkakkel, jeg er vant til å holde meg litt for seg selv, alle høner som har fått utdelt slike evner som jeg har, har taushetsplikt og jeg vil aldri finne på å utlevere dere.» Flokken flyttet seg litt urolig, usikre på om de skulle tørre å stole på Orkakkel. Dikterhanen gikk litt nærmere nyhøna og kremtet » Velkommen til oss skal du være, Orkakkel, du får unnskylde oss at vi oppfører oss litt uhøflig. Vi har aldri hatt et orakel i flokken før, men jeg er sikker på at du vil finne din plass her. Her er det heldigvis takhøyde for alle slags høns. Nå synes jeg vi skal bevege oss inn på kjøkkenbenken, matmor skar opp litt formkake til familien i går kveld og det er plenti med smuler på benken fortsatt.»
Dikterhanen ønsker Orkakkel velkommen
Alle hønene styrtet inn da de fikk høre om kakesmulene, de lot seg ikke be to ganger. Orkakkel smilte lunt og tuslet etter. Godt fornøyd med sitt første møte med gjengen. Hennes mor, som også var av de vise, hadde alltid advart henne om at høner med hennes evner fort kunne bli utstøtt, men heldigvis så det ut til å være flere kloke høns i denne flokken. Hun hadde også fanget opp interessante tanker fra Dr. Stein som ikke var kommet ut med de andre. Hun gledet seg til gode samtaler med ham.
Mine hønehistorier 