Stikkord: indiska

Siste kveld i frihet

Nettinghønsene Hane 2009 og Høne 2013 (Indiska) var endelig kommet seg utenfor husets vegger en tur. De hadde vært et par siden vinteren 2014 nå og hang sammen i tykt og tynt. «Åååå så deilig med litt frisk luft» -Indiska sukket salig. Riktignok var det ikke akkurat noen særlig varme ute, men så lenge man var i bevegelse gikk det greit. «Er ikke disse krokusene nydelige, kjære?» Hane 2009 nikket enig, «jo de er veldig fine» Han fulgte nøye med på alt høna hans gjorde, hun hadde vært riktig pjusk i påsken. Kastet opp hver morgen, sov dårlig og var skikkelig blek om nebbet. «Skal vi tusle bort til der matmor og matfar har holdt på å jobbe?» Det hadde vært et grusomt leven ute i hele dag, ikke ante Hane 2009 hva det var de holdt på med. Nå var endelig levenet stilnet og husfolket var gått inn for å spise middag. Hanen var nysgjerrig på hva de hadde holdt på med. De to turtelduene trippet bort og klatret opp på en plankestabel for å få bedre utsikt.

«Å, kjære vene, de må jo ha hugd ned en hel skog» -gispet Indiska. Foran dem lå et digert fjell med kvist. «Nåå skjønner jeg hva som har foregått her i dag» sa Hane 2009 fornøyd, mens han smilte. «Tenker matmor er fornøyd nå, hun virkelig hatet denne Tujahekken, har ønsket den vekk i mange år.» Indiska så beundrende på hanen sin «Så klok du er, hvordan vet du sånt?» «Ikke så vanskelig hvis man lytter litt, jenta mi» -smilte hanen stolt, han likte å få litt skryt. «Åååh, nå ble jeg brått kvalm igjen, disse Tujakvistene lukter veldig sterkt, kan vi gå et annet sted?» Indiska ble brått veldig blek og så elendig ut. «Ja, ja tuppa mi, klart det, klarer du å klatre opp på den stubben der, tror du? Der oppe er det ekstra mye frisk luft.» Hanen fulgte henne forsiktig bort til noen stubber og hjalp henne opp. «Tusen takk, det hjalp veldig, stort nærmere himmelen enn dette kommer jeg nok ikke» smilte Indiska.

Hun hadde fått litt farge i kinnene igjen nå. Hun gledet seg så til å fortelle hemmeligheten sin til hanen, men hadde bestemt seg for å ikke avsløre noe før de var vel pakket ned i pappesken igjen i morgen. I magen bar hun fire dyrbare egg som snart skulle klekkes. Hun og Hane 2009 skulle snart bli foreldre. Han kom til å bli så glad, de hadde forsøkt å få egg flere vintre nå uten hell, men nå visste hun helt sikker at hun var verpeklar. Doktor Stein hadde undersøkt henne og sa at det høyst sannsynlig ville komme fire små ganske snart, kanskje allerede til uka. «Nå tror jeg snart vi kan tusle inn til de andre, jeg vil ikke gå glipp av siste kveld med gjengen i frihet, kjære» Høne 2013 så kjærlig på den gode hanen sin. «Javisst lille tuppa mi, vi skal bare en liten tur rundt hushjørnet først. Tenkte du hadde lyst til å se noen tulipaner som snart bryter ut, bare varmen kommer. Jeg vet jo hvor glad du er i tulipaner.»  Snart sto de ved tulipanbedet og Indiska kunne nesten ikke få nok av det vakre synet. «Det er så mye vår, håp og styrke i disse blomstene» -sukket hun. «Synet av disse skal jeg gjemme i minnet mitt, når tiden i pappesken blir lang er det godt å ha noe vakkert å tenke på.»

Ingen av de to merket katten som kom snikende bakfra. Heldigvis var han fortsatt stappmett av alle musene han hadde fortært på Håøya og var ikke veldig interessert i to turtelduene som nøt årets siste kveld i frihet sammen.