Stikkord: jeppe

Doktoravhandlingen

Så var dagen kommer, Mallorcahanen Stein var endelig innstilt som doktor for sin avhandling: Når en fjær blir til fem høns.
Nå var det tid for disputas hvor han skulle forsvare avhandlingen sin. Disputasen skulle foregå ved Institutt for Hønseri og Hønsegårdsgeografi. Danskehanen Jeppe var også spent, det var han som skulle stille kritiske spørsmål til Hanen Steins avhandling.

«Ja, Hanen Stein, da er jeg nysgjerrig» Danskehanen Jeppe tok ordet mens han kikket utover forsamlingen som hadde møtt frem i dag. «Hva var grunnen til at du valgte akkurat dette emnet?»
«Kremt, kremt» Hanen Stein kjente at halsen snørte seg litt sammen og måtte ta en slurk vann for å roe ned nervene. Ta deg sammen, tenkte han, dette kan du, dette har du jobbet for lenge, nå er det tid for å dele tankene med andre. « Jo, ærede Jeppe, nå skal du høre, jeg har levd noen år og med erfaring både fra hønsegårder på Mallorca og nå her i Norge så har jeg lagt merke til hvor fort merkelige rykter kan spre seg i hønsegården. Ei høne sier noe, ei annen hører halvparten av det som blir sagt, sier videre det hun tror hun hørte og ja så har vi det gående da.» Hanen Stein skalv litt i stemmen i starten, men ble tydeligere og sterkere etter hvert. «Det høres jo interessant ut» Sa danskehanen, mens han rynket litt på pannen. «Men synes du ikke utvalget ditt av hønsegårder er litt smalt? En hønsegård på Mallorca og en hønsegård i Norge er jo ikke sååå skrekkelig mange høner. Hvordan kan vi vite at det du har funnet ut, er representativt for hele hønsestanden?» «Nei, det er jeg ikke enig med deg i» svarte Hanen Stein mens han ivrig strøk hanekammen sin bakover. «Høner, er høner og oppfører seg merkverdig likt, uansett land og språk. Se bare hva som skjedde her i gården tidligere i dag, en hanes redsel kunne fort ha smittet over på hele flokken. Heldigvis bevarte Dikterhanen roen og alt normaliserte seg. Lignende tilfeller av akutt hønegalskap har jeg sett mange ganger på Mallorca også, noen har det med å overdrive og vri på sannheten til det helt ugjenkjennelige dessverre.» Hanen Stein var helt rød i kinnene av engasjement nå.
«Vel, vel bra svart» sa danskehanen Jeppe, han så litt irritert ut, var det ikke mulig å få satt fast denne Stein da.

«Da har jeg et siste spørsmål til deg, hvorfor i alle dager har du valgt å kalle avhandlingen din, Når en fjær blir til fem høns?» Danskehanen Jeppe tenkte at den merkelige tittelen ville det nok bli litt vanskelig å forklare. «Men det er jo barnelærdom, kjære Jeppe» svarte Hanen Stein med et stort smil, alle kjenner jo historien om den lille høna som satt på vaglen og stelte seg en kveld, så datt en fjær ned. Høna så på fjæra som datt ned og sa, Jo mere jeg plukker meg, dess penere blir jeg. DU, av alle kjenner vel resten av den historien Jeppe? Historien utspant seg jo i ditt hjemland og fortelleren av historien er ingen ringere enn den store H.C. Andersen.» Danskehanen så skrekkelig flau ut et øyeblikk og alle hønsene i salen klappet og kaklet over det kløktige svaret.

Danskehanen Jeppe drakk et stort glass vann, pillet bort en liten blå fjær og banket i bordet for å få stillhet i salen. «Kjære forsamling, kjære Stein, jeg er imponert over ditt arbeid, over din nøyaktighet og over dine kunnskaper. Du er virkelig en verdig mottaker av doktortittelen. Heretter skal vi alle kalle deg for, Doktor Stein»