Publisert i 2021

2021 – 8

Høne 2016 lærer seg nye ferdigheter

«Hmm, hun virker ganske fjern, spør du meg» – Kyllingen Granske kikket undrende på Høne 2016 som sto og pratet med seg selv i vinduskarmen. Trillingbroren Brille nikket samtykkende og sa – «hun har headsett på seg, men det er ikke godt å vite hva hun hører på.» Den tredje broren Telle kikket også på høna og blandet seg i samtalen. «Hun har egentlig vært ganske fraværende hele påsken, hva driver hun med egentlig?» Alle tre var blitt nysgjerrige nå. «Se, nå kikker hun i den avisa igjen, jeg tror det står Finansavisen på den.» Granske gikk litt lenger ut på matmors drivved for å se. «Joda, hun driver faktisk å leser Finansavisen, du verden, det var spesielt.»

Høne 2016 mumlet for seg selv mens hun hørte noe bli sagt på headsettet. «Akkurat, ja, nå er den gule bølgen på nedtur og det er en rotasjon i markedet. Hmm, rotere betyr og gå rundt. Ja, også var det dette med bærekraft da, det har vært veldig populære det siste året, men nå er det mere usikkert.» Høna klødde seg i hodet og rynket brynene. «Kan det betyr at de er blitt slitne tro? Bærekraft betyr vel at noen har stor kraft til å bære?» – Høna snakket ganske høyt med seg selv nå. «Ja, og så må jeg finne ut hva de mener med oppside og nedside, det virker litt uklart.» Høna noterte flittig inne på mobilen sin, der hadde hun en sånn knakende nyttig app for ting hun måtte huske. «Oppside er jo selvfølgelig den siden som vender opp og nedsiden, den som vender ned, men hva har dette med markedet å gjøre?» – Høne 2016 sukket oppgitt. Dette var virkelig mye vanskeligere enn hun hadde forestilt seg.

Brille så triumferende på brødrene sine -«nå har jeg skjønt det gutter, nå vet jeg hva hun driver med.» Granske og Telle så beundrende på broren, alltid lå han et hønsehode foran. «Si det da, hva driver hun med?» Granske og Telle trippet av forventning der de sto oppi drivvedgrena. «Høna 2016 driver å setter seg inn i aksjemarkedet.» – svarte Brille litt overlegent. «Tipper hun hører på en podcast om aksjer, jeg vet det finnes flere. Håper hun ikke har investert så mange penger ennå, for hun virker til å være ganske på bærtur, spør du meg» Åååå, brødrene så misunnelige på broren. «Hvordan vet du dette egentlig?» – Lurte de på. «Åååå, jeg har mine metoder» – Brille var litt stolt nå, han likte alltid å briljere litt.

Høne 2016 tok ettertenksom av seg headsettet. «Vel, jeg lærer litt hver dag, tror kanskje jeg skal holde meg til aksjefond foreløpig.» Hun nikket for seg selv.

Klok avgjørelse, Brille nikket også, det var akkurat det Dr. Stein hadde sagt da Brille fikk lære litt om aksjer av ham. Aksjefond ble styrt av forvaltere som visste hva de gjorde, da var det litt mindre sjans for å tape penger. Brille var litt imponert over Høne 2016, tøff høne, dette hadde han aldri trodd om henne. Han håpet han skulle bli lagt i nærheten av henne i pappesken etter påske. De kunne utveksle en del erfaringer.

Reklame
Publisert i 2021

2021 – 7

Kyllinger til besvær!

«Å nei, å nei – jamret Skauthøna, mens hun løp bortover stuegulvet. «PjuskeSara, Nebbeliten, hvor er dere?» – hun kaklet og lette. Plutselig kom Ullhøna frem fra under kjøkkenøya, hun var vill i blikket «Hei, Skauthøna, har du sett ungene mine? Jeg finner dem ikke noe sted.» Skauthøna ristet fortvilet på hodet, «jeg er på leiting selv, mine er også borte, hva i alle dager kan ha skjedd?. Nå kom Kjøkkenhøna kaklene også, mens tårene rant. «Jeg finner ikke kyllingene min, jeg tok bare en ørliten høneblund, lille Nebbeløs var så urolig i natt og nå kan jeg ikke finne dem noe sted. Å nei, å nei for en dårlig mor jeg er.» Kjøkkenhøna hikstet nå. Ullhøna måtte bort å trøste litt, selv om hun også var redd. «Så, så Kjøkkenhøna, alle mødre blir trøtte av og til, dette finner vi ut av, kom så løper vi etter Skauthøna ut på terrassen.» «Jeg kan dessverre ikke bli med dere» – ropte Posthøna etter dem, hun hadde overhørt det hele. «Eggene mine er inne i en kritisk fase nå og tåler ikke nedkjøling.»

Hanen Gretten gløttet på øynene fra bordet der han sto. «Pokkers høner, så lenge varte roen.» Han snudde seg surt og demonstrativt inn mot veggen.

Å neiiii, jeg ser dem, jeg ser dem, ååååå kjære hønsegud, hva gjør de der oppe?» De to andre hønsene løp ut til Skauthøna som sto på enden av terrassen og kikket opp mot fuglematerstativet. «Å, kjære vene, hvordan kom de seg opp dit?» Kjøkkenhøna holdt seg for øynene og turde nesten ikke se.

«Mamma, mamma, se på meg, jeg balanserer» – BroilerBarnet sto på en smal planke og viftet med de små vingene sine. Han hadde begynt å kalle Ullhøna mamma nå, i løpet av vinteren, det hadde gledet henne stort. «Pass deg, gutten min, gå forsiktig inn på fuglebrettet igjen.» Ullhøna ropte med hjertet i halsen, mens hun kikket seg rundt etter Ullungen, til slutt så hun ungen sittende under en påskelilje som matmor hadde pyntet blomsterkassa med. «Jeg vil ned, jeg er redd» – ropte PjuskeSara, den mellomste kyllingen til Skauthøna. Hønsemødrene var fra seg av fortvilelse og ante ikke hvordan de skulle få ungene ned.

Hane 2015, Spanskehanen, kom farende forbi tuppene med en kurv i ene vingen. På en, to, tre løp han opp en drivved-gren som sto plassert på skrå opp mot stativet. «Jeg skal prøve å få dem trygt ned» gol han mot mødrene som sto paralysert på terrassen og var helt handlingslammet av skrekk. Så rolig som mulig fikk hanen samlet alle kyllingene i kurven og begynte å fire dem ned. BroilerBarnet som krabbet oppi kurven som en av de siste, sto triumferende på kanten av kurven og jublet hele veien ned, dette var gøy.

«Mamma, jeg vil ikke bade, jeg gjorde jo det i går» – sutret Gulfjær, hun sto i kø mot vaskevannsfatet sammen med de andre. «Å, jo da» – sa Kjøkkenhøna strengt til kyllingen sin. «Alle man skal bades i antibac, vi har hørt matmor lese at fugleinfluensaen herjer i år, ikke tale om at noen av dere får komme inn i hytta igjen før dere er desinfisert.»

«Åååå, dette har vært den beste dagen i påska» – skvaldret Bustegul. «Ja, bortsett fra dette badet da.» Han snudde seg i køen mot kompisen BroilerBarnet. «Ikke sant den hanen var snill som hjalp oss opp?» «Hysj, freste Broilerbanet, husk hva hanen Gretten lovet oss, vi skulle få godterier hver dag resten av påska hvis vi lovet å ikke fortelle hvem som hjalp oss opp.»

Gretten sto inne i stua og nøt den lille stunden med ro som var igjen før galskapen var løs igjen. Han stappet øreproppene så langt inn i øregangene han bare klarte og forbannet disse hønene som hele tiden la egg og ruget ut kyllinger. Det var jo aldri ro å få. Nå håpet han bare kyllinger og Orkakkel holdt nebb om hva han hadde gjort.