madeirahanen – Mine hønehistorier

2021

2021 – 4

Publisert den 31/03/2021 av Hønehistorieskribent

Ungdomskilden!

Madeirahanen synes dette ser skummelt ut

«Brrrrr, kkkkk» – Madeirahanen frøys så nebbet skranglet. Dette hadde virket som en strålende ide, men nå var han neimen ikke så sikker lenger. Vannet så skrekkelig kaldt ut og så dypt og mørkt som det var da gitt. Han gløttet bakover for å se om 1.Plassen var i nærheten og det var han heldigvis. «Du redder meg, hvis jeg får problemer, ikke sant?» – Madeirahanen var litt engstelig i stemmen nå, «Jada, din pyse» – svarte 1.Plassen 2008 godmodig. «Kom deg ut i vannet nå så jeg snart kan få fylt opp disse flaskene.»

Tidligere på dagen i hytta hadde Madeirahanen spurt hanen 1.Plassen om han hadde lyst til å være med på en liten utflukt. Madeirahanen hadde nemlig hørt rykter om en hellig vannkilde i nærheten, den het Olavskilden og lå langs pilgrimsleden til Nidarosdomen. Matmor kjørte forbi den kilden hver gang hun skulle på butikken og hanen var sikker på at de to hanene kunne få være med når hun skulle avgårde for å handle siste rest før påske. Madeirahanen ville gjerne ta et bad i denne kilden, han hadde hørt at for hver gang du badet i kilden så ble du 10 år yngre. Forfengelig som hanen var, så hørtes dette helt perfekt ut, han var vettskremt for å miste fargene sine, for å bli gammel og grå.

Hanen 1.Plassen syntes først prosjektet hørtes dustete ut, men så fikk han en glimrende forretningside. Selv om han ikke hadde trua på at det var noe spesielt med det vannet så var det sikkert flust av høns her i flokken som ville være villig til å betale for en liten munnfull hellig vann.Et ønske om evig ungdom var det jo mange som hadde. Hanen gned vingene fornøyd sammen, dette kunne bli lønnsomt.

Etter mye kakling og vegring kom Madeirahanen seg endelig ut i vannet, han var så raskt oppe igjen at 1.Plassen var usikker på om han rakk å bli våt i det hele tatt. «Åååå, fytti katta, det var iskaldt» – stønnet Madeirahanen mens han pakket seg inn i et teppe så bare nebbet og kammen syntes. Kompisen kikket nysgjerrig på ham. «Hvordan føler du deg? Ble du noe yngre?» 1.Plassen smilte bredt og blunket «-tenker du får draget på chiksa nå.» Han humret ved tanken. Madeirahanen himlet med øynene over kommentaren og tørket seg nøye. Han sa det ikke høyt, men han var egentlig ikke så veldig opptatt av hva hønene syntes om han. Han likte aller best å speile seg, å nyte synet av seg selv. Nå gledet han seg bare til å komme hjem å møte speilbildet sitt for å se om han så noen forandringer.

«Vel, vel, nå som du er ferdig med foryngelseskuren kan du hjelpe meg å fylle opp disse flaskene» – maste 1.Plassen ivrig. «Nå kommer snart matmor hjem fra butikken og da må vi være klare.» Madeirahanen kom motvillig bort for å hjelpe til, han hatet kroppsarbeid, det var ikke bra for fjærene hans, men en avtale var en avtale.

Edle dråper som skal skaffe gryn i kassa.

2020

2020 – 6

Publisert den 10/04/2020 av Hønehistorieskribent

Healing!

«Skal, skal ikke» – Madeirahanen grublet så det knaket i hjernebarken. Han hadde lyst og så hadde han ikke lyst. Kostet mange penger gjorde det også.

Madeirahanen hadde helt siden nyheten kom, om den fæle sykdommen Tiara, holdt seg helt for seg selv øverst oppe i bokhylle. Sykelig redd for å bli smittet. Allikevel så viste han at han måtte legges inn på Tiarafabrikken, alle måtte det og i morgen var det hans tur. » Nei» – mumlet han til seg selv, «det er ingen vei utenom, jeg vil gå til healeren Gretten. Jeg trenger å vite om jeg overlever dette eller ikke og i tillegg kan han kanskje gi meg litt mer styrke til å komme igjennom sykdommen.»

Kort tid etter sto han i vinduet hos Gretten. Bare oppsynet på denne hanen kunne sette en støkk i hvem som helst. Utenfor vinduskontoret hans hadde det stått et skilt med teksten: Jeg hjelper deg med en optimal tilstand av balanse. «Yes, – tenkte Madeirahanen «akkurat hva jeg trenger, optimal balanse.»

«Sååå», – sa Gretten og satte øynene i Madeirahanen. «Hva kan jeg hjelpe deg med?»
«Jeg skal legges inn på Tiara-fabrikken i morgen» – sa Madeirahanen skjelvende. «Å nå lurer du på om du overlever?» – spurte healeren strengt. Madeirahanen nikket anstrengt og nesten hvisket «jeg lurte også på om du kunne gi meg litt ekstra styrke til å tåle dette.»

Gretten lukket øynene et øyeblikk, han sukket og tenkte inni seg. » For en ynkelig fjærball, kunne han ikke bare ta dette som en hane og bli ferdig med det.» Gretten åpnet øynene igjen og fokuserte på den redde hanen. » Ser du den ringen på gulvet der? Gå inn i den og drei langsomt rundt med øynene lukket. Du kommer til å høre noen lyder, men ikke vær redd, det er bare hjelperne mine søstrene Bella og Bolla som tilrettelegger litt. Jeg sier i fra når du kan åpne øynene.

Madeirahanen gikk lydig inn i ringen, han skalv inni seg, men begynte langsomt å dreie rundt. Han hørte klirrene lyder og tripping av skritt.

«Nå kan du åpne øynene og stå helt stille» – kommanderte hanen Gretten. Madeirahanen myste mot lyset og så rundt seg. Det så ut som han sto i en ring av fisk.

Heldigvis vender fisken hodet mot hanen.

«Alle levende vesener vibrerer og utstråler forskjellige grader av lys, jeg som utøver er kun en forsterker av denne energien til deg «- healeren stirret fortsatt stivt på Madeirahanen mens han snakket. Søstrene Bella og Bolla sto helt stille med øynene skjult av hatten. Madeirahanen syntes han hørte et knis, men det var det sikkert ikke.

«Din energi er eksemplarisk sterk, og det at du stoppet ved en fisk som vender hodet mot deg viser at lykken følger deg hvor enn du går, du har ingenting å frykte» – Gretten nikket mot Bella som strakk frem hatten sin. «Du kan legge tusenlappen her» – smilte hun søtt og nikket mot døren.

Fortumlet, men glad la Madeirahanen pengene i hatten. Overrasket over at det hele allerede var over takket han for hjelpen og fortet seg ut. «Fantastisk» – han var så glad, nå kunne Tiara bare komme, han var uovervinnelig, faktisk eksemplarisk sterk. Ikke bare var han vakker på utsiden, men tydeligvis var han det på innsiden også.

I vinduskarmen danset hanen og søstrene Jenka, mens de kniste og lo. «At det var så enkelt å tjene penger hadde jeg aldri trodd» – skratet hanen. «Fatter ikke at disse hønsene går på dette våset vi trøkker ut av oss, hvor mange har vi healet i dag egentlig?»

«Han var den åttende» – kniste Bolla. «Tiara er vår skattekiste, nå blir det fest.»

Kvakksalveren danser Jenka med Bella og Bolla

2015

2015 -3

Publisert den 30/03/201521/01/2019 av Hønehistorieskribent

Identitetskrise

Dette var og kom til å bli den verste påska i hans liv. Madeirahanen 2005 var deprimert og lei. Han følte ikke det var noe positivt hverken å se frem til eller å glede seg over her og nå. Selvfølgelig satte han pris på å få bli med på Håøya denne påsken, ja på en måte var akkurat det, veldig godt for da slapp han å oppholde seg i samme rom som hanen Bantam. Høye, flotte, svarte Bantam som rett etter jul hadde gjort det slutt. Den slasken hadde sagt at han var lei av å høre alt skrytet til Madeirahanen om hvor vakker han var, at han ikke orket mere fjas, han hadde fått seg en ny venn, hanen 2003, selveste dikterhanen. Madeirahanen kunne ikke fatte hva han så i han, den skrullingen som bare sto på et bein og deklamerte dikt, pføøy.

Og på toppen av det hele, som om ikke kjærlighetssorg og fornærmelser var nok, så hadde hønseflokken fått en ny hane i år og han var utrolig høyreist og vakker. Grusomme matmor hadde i tillegg satt dem ved siden av hverandre i vinduskarmen her ute på øya. Var det for å sammenligne dem? Var det for å vise all verden at han, Madeirahanen, bare var en liten hønselort ved siden av denne flotte spanske hanen? Huff, det var lenge siden han hadde følt seg så liten…. Han sank inn i lidelsens melankoli igjen.

Hola!
Den uvante hilsningen forstyrret Madeirahanen i hans sørgelige tankeflukt. Han snudde seg og oppdaget at Spania hanen kikket oppmuntrende på ham. «Ehh, hola?» sa han spørrende. «Hola er spansk og betyr hei» forklarte Spaniahanen. «Har du en dårlig dag i dag?» Du sukker og stønner verre enn mora mi gjorde, da søsknene mine og jeg tråkka over det skitne kjøkkengulvet hennes med møkkete hønsebein.» «Vel, altså, jo, jeg har jo litt å tenke på», begynte Madeirahanen, men ble avbrutt av spanjolen. «Du som har slik en flott fjærpryd, du er jo en skikkelig stashane, du må vel kunne ta meg med en runde og presentere meg for tuppene i flokken her?» Madeirahanen kjente hvordan han nesten vokste flere tommer der han sto. For en prakthane denne Spanskehanen var da gitt, så veltalende, så god smak med øye for detaljer, han kom jo fra det store utland akkurat som han selv, det var klart han skulle presentere han for hønene. Når han kjente etter så lurte han jammen på om han ikke skulle konvertere og flørte litt med hønene selv også. Madeirahanen brisket seg litt, rettet på en halefjær som lå på skeive så nikket han til Spaniahanen og sa «Kom igjen min venn, la oss ta en runde og hilse på chiksa, en del av flokken er her på øya, resten er på fastlandet». «Når vi kommer hjem igjen skal jeg presentere deg for tuppene der». «Du bør forresten styre unna han svarte, stygge bondetampen de kaller Bantam, han er hjemmelaget hos en bonde i Sverige og er absolutt ikke til å stole på…».