Ungdomskilden!
Madeirahanen synes dette ser skummelt ut
«Brrrrr, kkkkk» – Madeirahanen frøys så nebbet skranglet. Dette hadde virket som en strålende ide, men nå var han neimen ikke så sikker lenger. Vannet så skrekkelig kaldt ut og så dypt og mørkt som det var da gitt. Han gløttet bakover for å se om 1.Plassen var i nærheten og det var han heldigvis. «Du redder meg, hvis jeg får problemer, ikke sant?» – Madeirahanen var litt engstelig i stemmen nå, «Jada, din pyse» – svarte 1.Plassen 2008 godmodig. «Kom deg ut i vannet nå så jeg snart kan få fylt opp disse flaskene.»
Kom deg ut i vannet nå, maser 1.Plassen
Tidligere på dagen i hytta hadde Madeirahanen spurt hanen 1.Plassen om han hadde lyst til å være med på en liten utflukt. Madeirahanen hadde nemlig hørt rykter om en hellig vannkilde i nærheten, den het Olavskilden og lå langs pilgrimsleden til Nidarosdomen. Matmor kjørte forbi den kilden hver gang hun skulle på butikken og hanen var sikker på at de to hanene kunne få være med når hun skulle avgårde for å handle siste rest før påske. Madeirahanen ville gjerne ta et bad i denne kilden, han hadde hørt at for hver gang du badet i kilden så ble du 10 år yngre. Forfengelig som hanen var, så hørtes dette helt perfekt ut, han var vettskremt for å miste fargene sine, for å bli gammel og grå.
Hanen 1.Plassen syntes først prosjektet hørtes dustete ut, men så fikk han en glimrende forretningside. Selv om han ikke hadde trua på at det var noe spesielt med det vannet så var det sikkert flust av høns her i flokken som ville være villig til å betale for en liten munnfull hellig vann.Et ønske om evig ungdom var det jo mange som hadde. Hanen gned vingene fornøyd sammen, dette kunne bli lønnsomt.
Her forsvinner år av et liv.
Etter mye kakling og vegring kom Madeirahanen seg endelig ut i vannet, han var så raskt oppe igjen at 1.Plassen var usikker på om han rakk å bli våt i det hele tatt. «Åååå, fytti katta, det var iskaldt» – stønnet Madeirahanen mens han pakket seg inn i et teppe så bare nebbet og kammen syntes. Kompisen kikket nysgjerrig på ham. «Hvordan føler du deg? Ble du noe yngre?» 1.Plassen smilte bredt og blunket «-tenker du får draget på chiksa nå.» Han humret ved tanken. Madeirahanen himlet med øynene over kommentaren og tørket seg nøye. Han sa det ikke høyt, men han var egentlig ikke så veldig opptatt av hva hønene syntes om han. Han likte aller best å speile seg, å nyte synet av seg selv. Nå gledet han seg bare til å komme hjem å møte speilbildet sitt for å se om han så noen forandringer.
Deilig å varmt inni teppet
«Vel, vel, nå som du er ferdig med foryngelseskuren kan du hjelpe meg å fylle opp disse flaskene» – maste 1.Plassen ivrig. «Nå kommer snart matmor hjem fra butikken og da må vi være klare.» Madeirahanen kom motvillig bort for å hjelpe til, han hatet kroppsarbeid, det var ikke bra for fjærene hans, men en avtale var en avtale.
Edle dråper som skal skaffe gryn i kassa.
Mine hønehistorier 