Påskeslutt eller kanskje ikke..
Dikterhanen prøver å få hønseflokkens oppmerksomhet
«Kykkeliky, kan alle høre meg?» Dikterhanen hadde flyttet seg opp på spisestuebordet, han gol og prøvde å få hønseflokkens opmerksomhet. Ikke bare enkelt.. Som vanlig når hytta var tom for folk så skvaldret og kaklet hønseflokken noe alldeles forferdelig. «Kom igjen Bantam, hjelp meg å gal» – Dikterhanen hadde snudd seg mot kjæresten, den mørke slanke svensken som sto rett bak ham. Sammen gol de på nytt og nå fikk de endelig hønseflokkens oppmerksomhet. «Kan alle høre meg nå?» – Dikterhanen stilte spørsmålet på nytt. Noen av hønsene flakset opp på bordet andre valgte å bli der de var. «Jada, vi hører deg godt» – gol det fra badet, der Gårdshanen og Høne 2011 holdt til.
Den svarte hanen Bantam måtte hjelpe til å gale
«Fine greier» – kaklet Dikterhanen fornøyd. «Kan du Svenskehøne 2006 stikke ut og si ifra til Hane 2009 og Høne 2013 at vi skal ha et lite oppsummeringsmøte her?» «Jepp, jepp» – svarte Svenskehøna og løp ut gjennom katteluken for å hente de to hønsene. Rett etterpå sto de klar på stuegulvet.
Svenskehøna 2006 løp ut katteluken for å hente de to som sto ute
«Kjære hønseflokk» – Dikterhanen snakket høyt og tydelig siden flokken var så spredt. «Så var vi igjen kommet til påskens siste dag. Jeg håper dere alle har kost dere denne påsken. Det har ihvertfall jeg. Bantam og jeg var heldige å få stå sammen i år og i tillegg ble vi plassert i et vindu med mye sol. Der har vi nytt påskedagene, sola og i tillegg har vi kunne følge med på hyttefolkets aktiviteter utenfor. Tror de også har kost seg.»
«I år er vi alle ekstra heldige» – fortsatte hanen. En forventningsfull lavmeldt kakling spredde seg i rommet. «Hyttefolket har faktisk reist hjem uten å pakke oss ned. Jeg hørte matmor mumle at hun gadd ikke pakke ned hønene nå, det kunne hun gjøre neste helg. Fantastisk herlig å tenke på, er det ikke?» Alle klappet, kaklet og var kjempefornøyde. Flere av kyllingene hoppet av glede ved tanken på mere lek og morro. Dikterhanen så strengt på kyllingene, «ser dere tørkestativet som står her?» Kyllingene kikket og nikket. «Der har matmor hengt opp rene håndklær til tørk, det er IKKE lov å klatre der, er det klart.» Alle kyllingene nikket med stor iver, de fleste følte vel at de hadde klatret nok etter dag 7 i påsken. Dikterhanen fortsatte talen sin, » Det står masse kattemat igjen både på kjøkkenbenken og her på bordet, vi har mat nok til hele uka. I tillegg har vissnok matmor glemt å stenge katteluka så vi kan gå ut og inn som vi vil.» Nå jublet hønseflokken av glede, for en fantastisk uke som lå foran dem, dette var ikke hverdagskost for flokken, så mye frihet da gitt.
Hane 2017 rakk opp hånda og ville si noe. «Hark, host, jo altså jeg vet jo at noen av dere har litt sære matvaner,» – han stirret litt anstrengt bort på PrikkRosa, han hadde sett henne spise en feit Flått ifjor. «På teppet i gangen ligger det noen musetarmer som gråkatten la igjen i morges, jeg snublet nesten i dem da jeg ruslet litt rundt der før folk sto opp i dag tidlig. Ville bare si det, litt for å advare dere og i tillfelle noen skulle føle seg fristet.» – Hane 2017 grøsset bare ved tanken.
Hane 2017 snublet nesten i noen musetarmer
«Takk for informasjonen, Hane 2017.» – Dikterhanen ble et øyeblikk en smule kvalm, men han var også klar over at noen av hønsene hadde sansen for innmat. «Vi vet jo alle hva den gråkatten er i stand til, godt den har reist hjem nå.» Hele hønseflokken nikket ivrig. «Da vil jeg få takke for i år med et lite dikt, slik som jeg pleier.» Hanen renset strupen, så fornøyd ut over flokken sin og begynte å deklamere:
Alle hører etter når Dikterhanen taler og leser dikt
Årets påske kom og gikk,
tiden raser bort så kvikk.
Hønseliv i alle kroker,
masse glede og litt floker.
Årlig blir vi fler og fler,
rundt i hytta vi oss sprer.
Tenk i år, seks ekstra dager
denne våren ble mer enn fager.
Alle hønsene klappet, jublet og kaklet, Dikterhanen var populær hos alle. Så løp hønseflokken til alle kanter for å nyte friheten. Fire kyllinger kappløp ut i gangen, de hadde aldri sett musetarmer før, dette var så spennende.
Etterord fra matmor:
Håper du har kost deg med historiene mine også denne påsken. Neste år blir siste år med hønegalskap for min del, da er det 10 år siden hønene mine begynte å leve sine egne liv. Ønsker deg en strålende fin vår.
Mine hønehistorier 