ETT-TO, ETT-TO, AVDELING HOLDT, PÅ STEDET HVIL!
Ordrene runget gjennom skogen, kyllingtroppen var utslitt av all marsjeringen og mer enn takknemlig for å få en pause. Første årgangshøne 2001 mønstret den slitne gjengen foran seg. Heldigvis kunne hun som løyntnantshøne sette seg ned og strekke litt på bena. Noen ganger føltes det bare utrolig meningsløst å piske rundt på disse kyllingsoldatene hele tiden. Hun skulle aldri meldt seg inn i Hønseforsvaret, hun som trodde det å verve seg til forsvaret skulle bli spennende og at hun kanskje skulle være heldig å treffe en kjekk majorhane eller noe… I stedet hadde hun fått i oppdrag å lede denne kyllingtroppen og å patruljere opp og ned denne skogstrekningen for å vokte de veldig sjeldne rosa blåveisene som vokste her. Nå i påsken var det en god del påskegjester på øya og det var fare for at noen skulle forsyne seg av blomstene. «Løyntnantshøne! Kylling nummer tre på tredje rad har besvimt» ropte en av kyllingene. Høne 2001 sukket, så lenge var Adam i paradis. «Gi henne en slurk vann og et maiskorn, etterpå marsjerer vi tilbake til kasernen for en halvtimes hvil og en matbit» «AVDELING RETT, FREMAD MARSJ, ETT-TO, ETT-TO» Kyllingtroppen marsjerte av gårde gjennom blåveisskogen igjen, litt rettere i ryggen nå, løfte om mat og en hvil gav alle en liten opptur.
