2017 – 8

Fisketur

«Fy fader Romeo, gjett om jeg er glad for at du inviterte meg med på fizketur. Dette er bare helt herlig, for en fizkelykke, for en dag, zzå deilig å slippe unna hønseflokkens kakling, skål.» Hanefar løftet ølboksen mot Hanan Romeo for deretter å sette den til nebbet. Han tømte resten av ølboksen i en gurglende fart og kasten boksen bak i båten til de andre. Hanan Romeo smilte skeivt, løftet sin boks også og tok en liten sipp fra boksen før han satte den fra seg igjen. «Berre hyggelig Hanefar, det æ ælltid kjekt å ha med seg en kompis på fisketur.» Romeo så ettertenksom på Hanefar som åpnet enda en ølboks. Han var overrasket over kompisens ølkonsum. Han hadde nok reagert på den store og tunge fiskeveska kameraten hadde tatt med i båten, men regnet med at det sikkert var ymse fiskeutstyr oppi der. På seg selv kjenner man jo som kjent andre og han dro jo alltid med seg en haug med utstyr selv… De var imidlertid ikke kommet langt ut på sjøen før veska ble åpnet og innholdet viste seg. Den var smekkfull av ølbokser. Selv hadde han med seg EN boks øl og ei stor kanne kaffe samt en pose boller, ganske så standard utrustning når han dro ut på ettermiddagstur med båten.

«Fyttikatta, zzå deilig å komme zeg litt bort fra rezten av hønzzeflokken. Å zpezielt fra hun znerpa jeg er zammen med. Hun er verdenzz ztørzte feztbremzz.» Hanefar begynte å snøvle tydelig nå. Romeo kjente han var litt bekymret, de var jo tross alt ute i båt. Hanefar satt med redningsvesten åpen, ville ikke være mye nytte i den hvis han datt uti. «Vil du itte ha en kopp kaffe og en bolle ta meg» spurte Romeo rolig, hedemarksdialekten hørtes som alltid godt når han snakket. Hanefar så på Romeo med svømmende øyne, flyttet blikket mellom bolleposen og termosen. «Okey da, har jo ikke zpist zå mye i dag.» Han satte litt motvillig i fra seg ølboksen og forsynte seg med bolle og en kopp kaffe. De satt stille en stund og kikket utover sjøen mens de spiste. «Tusen takk, det var faktisk deilig» Hanefar hikket og gulpet litt. Han var litt klarere i blikket nå. «Det var en heller ukoselig morgen hjemme i dag» fortsatte Hanefar mens han fulgte en måke med øynene. «Den som bare kunne flydd av gårde som han der og aldri kommet tilbake.» Han nikket mot måka som forsvant bak en odde. «Åffer vil du flyge din væg da?» Undret Romeo, mens han rolig sveivet inn sluken. «Neeei» Hanefar dro på det. «Ting er vel ikke så helt på stell hjemme. Hønemor har forandret seg så veldig etter at vi fikk den kyllingen. Aldri noe moro mer, hysjing og kjefting, ikke kan jeg høre på musikk lenger og ikke får jeg ta en tur på byen med kompisene nå i påska heller. Hun blir dritsur uansett hva jeg gjør, jeg vet ikke mine arme råd hva jeg skal gjøre. Da jeg lurte på om det var greit at jeg tok en fisketur med deg ble hun møkkasur, mente at jeg heller burde være med på tur med henne og småtten, men det gjorde vi i går. Vel er han en fantastisk unge, men jeg blir jo litt lei av å sitte å se på at han graver i sandkassa hver dag. Hønemor finner jo alltid noen andre å skravle med…» Hanefar sukket oppgitt og åpnet seg en ny ølboks. «Skål kompis, nok om mine problemer, nå koser vi oss.» Han smilte mot Romeo og løftet boksen igjen.

Romeo hadde fått litt å tenke på nå. Han hadde flere ganger hørt i hønseflokken at Hanefar var så håpløs, at han ikke dugde som far og ektehane. Selv likte han Hanefar godt, de hadde hatt mange fine samtaler i pappesken i vinter. Det var da de var blitt enige om at bare det ble påske så skulle de komme seg ut på sjøen en dag. Kanskje hønemor ikke var bare enkel å leve med? Hun virket jo hyggelig nok, men blikket var noen ganger ganske hardt når hun så på hanefar, Romeo hadde sett det.

Plutselig rykket det hardt i stanga til Romeo, han sveivet for harde livet, for et beist, fisken dro både hit og dit, det tok laang tid før den begynte å roe seg. «Kæn itte du gi meg håven, Hanefar? Nå trur je at’n æ klar for et slag i huggu.» Romeo snudde seg mot Hanefar da han ikke reagerte. Da så han at Hanefar hadde sovnet. Haka hvilte på redningsvesten og ølboksen var glidd ut av hånda hans.

«Ja, ja» hvisket Romeo, «da får je greie meg sjøl.» Han fikk etter noe styr den store fisken om bord, den var bare helsikas diger. Mens båten tøffet langsomt hjemover med fangsten og kompisen sovende blant fisk og tomme ølbokser pratet Romeo lavt med seg selv « Når vi kjem hemmat får je prøve å ta en prat me Skauthøna, hu og Hønemor æ jo så goe venner, kænskje hu kan ta en prat med venninna si å få a tell å skjønne at haner noen gonger treng litt frihet og rom, da blir dom så mye bære å væra i hus me. Det ville jo væra før gæli at itte dissa to fant ut av det.»

Selv var Romeo ungkar og spelleman, han kunne nok tenkt seg ei snerten høne, men slik var det ikke blitt hittil i hver fall. Rett før påske hadde han til og med opprettet en flott profil på nettstedet «Hønseplassen», men foreløpig var det ikke blitt noe napp….