Publisert i 2013

2013 -5

Publisert den av Hønehistorieskribent

«ÅÅåååååå nei, au, hvor er jeg, hva er den grusomme lyden og huff for et skarpt lys.» Kylling-rølpegjengens selvutnevnte leder BroilerBjarne våknet med et rykk og var helt uttafor. Hjernen føltes tom, han var tørr i munnen og hadde følelsen av at hodet skulle sprenges. Lukta av rødvin, Jâgermeister og øl bølget rundt ham og gjorde han skikkelig kvalm. Og hva var det egentlig han hadde på hodet? Han måtte kjenne etter med begge hender, en stråhatt?? Han snudde forsiktig på hodet og så Frk. Faverolle rett ved siden av seg, sovende med åpen munn Det var sikkert hennes hatt, hun pleide alltid å ha en slik fjollete hatt på seg, på årets påskefest. Øynene gikk i kryss på BroilerBjarne og han angret dypt på inntaket av de siste drammene. «For et syn dere er», kaklet  Svenske Høna 2004, «dere er en skam for hønsestanden.»  «Se til å komme dere på beina og rydd opp her, resten av husstanden har vært våkne i mange timer, vi har nytt solen og vi har hatt gjester.» Nå går det mot kvelden og vi vil kose oss inne og slippe sitte å se på alt dette rotet» Frk. Faverolle slo opp øynene, gjespet, snudde seg langsomt mot BroilerBjarne og hvisket «ikke bry deg om henne, hun er bare misunnelig på all morroa vi har hatt, tusen takk for en fabelaktig natt, kledelig hatt» Hun blunket ertende….. BroilerBjarne rødmet, hva hadde han egentlig gjort i natt tro?

Rølpegjengen

Publisert i 2013

2013 -4

Publisert den av Hønehistorieskribent

«HJELP HJELP!» Den lille kyllingen hylte av skrekk, den hørte haitennene snappet i lufta bak seg. Hønemor løp som en gal ned mot stranden, hva var det den lille elskelige trollungen hennes hadde funnet på nå? Synet som møtte henne var skrekkelig, En diger HAI hadde svømt helt opp på stranden og prøvde å glefse i seg kyllingen hennes. «HANEFAR, skynd deg, vi må redde ham, haien tar ham.» Hanefar var langt borte i tankene sine, han kjente sola som varmet og tenkte på de andre hanene som satt på brygga og koste seg med en øl mens de fisket, han angret på at han hadde latt seg overtale til denne turen. Kyllingen hadde mast og sutret hele veien og da de endelig kom frem skulle han på død og liv bade… Og Hønemor lot han få lov, enda det var iskaldt i vannet og snøen fortsatt lå rundt dem på bakken. Det kom aldri til å bli noe av den kyllingen, han ble fullstendig bortskjemt av Hønemor. Han spankulerte raskt ned på stranda, synet som møtte ham der fikk ham til å bryte ut i latter. Kjære Hønemor, det der er en gummihai som har blitt skylt i land av bølgene fra Color Line båten…. Se nå til å få den skrikerungen opp av sjøen så vi kan komme oss hjem. Jeg er tørst…

Publisert i 2013

2013 -3

Publisert den av Hønehistorieskribent

Svenske Høna 2004 tørket svetten og myste mot sola, nå hadde hun måket snø i fire timer og fortsatt var det enorme mengder igjen. «Hvordan går det med deg, lille trillebårhøne, er du sliten?»  «Begynner å kjenne det nå» svarte den lille flittige trillebårhøna og smilte. «Kanskje vi kan få en av de andre hønene til å komme ut med en muffins og et glass melk til oss?» «Vi kan vel unne oss en liten hvil før vi fortsetter?»
Svenske Høna var helt enig, det hadde kanskje vært litt overmodig av henne og tro at de to alene skulle klare å rydde hele verandaen for snø før matmor kom hjem fra jobb… Hun syntes bare det var så deilig med vår, så skjønt å kjenne sola varme og siden hun nå var utstyrt med denne spaden så var det jo greit å bruke den… Trillebårhøna hadde heldigvis svart ja med en gang da hun spurte i morges.
Muffins og melk smakte fortreffelig, snart var hønene klar for action. Joda, her skulle det nok bli snøfritt innen dagen var over, takket være dem skulle alle kunne kose seg i sola resten av påsken.

Svenskehøna 2004 og Trillebårhøna
Publisert i 2013

2013 -2

Publisert den av Hønehistorieskribent

«Sukk <3», den lille hvite og blå Høne 2011 sukket igjen, «tenk å bli bønnhørt så til de grader.» Helt siden hønene ble pakket ned i fjor høst hadde Høne 2011 ligget og sukket i esken. Hun hadde ikke fått den nye mørke spennende hanen ut av hodet. Og tenk nå sto hun ved siden av han, matmor hadde plassert henne rett ved siden av ham i vinduskarmen. Han var alt hun hadde drømt om; høy, mørk, slank… Hun smugkikket på han en gang til og synes tydelig hun så at han blunket til henne.
Høne 2002 strammet skautet rundt hodet og snøftet, « Lille Høne 2011 er jo helt nesegrus forelsket i den merkelige hanen» Hun ristet på hodet og mumlet «Han er ikke er gang årgangshøne, kom til oss midt på sommeren gjorde han, fra et fremmed land og køl svart er han også også…»  Nei takke meg til en skikkelig hvit italiener.

Publisert i 2013

2013 -1

Publisert den av Hønehistorieskribent

KLUKK, klukk, klukk . Det klukket og gol i pappesken. «Endelig»,  klukket svenske høna 2006, «nå er det påske», hun lå nederst i esken og verket etter å få komme ut. «Hvor skal vi tilbringe påska i år?» Klukket hun.  «Ser ut til at vi skal være hjemme i Plassen i år» gol hane 2009. Han sto øverst i esken og hadde god utsikt. «Åååå det er jeg jammen glad for, klukket høne 2002», hun hadde fortsatt mareritt om den morgendusjen hun ble påført på Håøya i fjor. «Skynd dere ut av esken», klukkene hønene som lå nederst, « vi er så spent på å møte årets høne». «Jeg har alt sett henne», gol hane 2008, «hun er ikke min type, men tipper hane 2009 vil like henne»…

Publisert i 2012

2012 -11

Publisert den av Hønehistorieskribent

Høne 2010 likte å være med å bake på kjøkkenet. Hun kunne ikke helt skjønne hvorfor matmor var så misfornøyd med denne gulrotkaka, den var jo like god fordi om den datt ned litt på midten…

Publisert i 2012

2012 -9

Publisert den av Hønehistorieskribent

Mager trøst, skreik Hane 2008, båtpuss er ikke like moro som øytur. De andre hønene hadde kaklet hele natta om opplevelsene sine. Men fargen på båten blir ikke så verst da, like rød og fin som kammen min…

Publisert i 2012

2012 -8

Publisert den av Hønehistorieskribent

Hane 2007 viste med selv at denne turen ville han sent glemme. Han gledet seg til å komme hjem til bestekompisen som ble glemt igjen hjemme. For noen historier han hadde å fortelle….