påske – Mine hønehistorier

2014

2014 -8

Publisert den 20/04/201421/01/2019 av Hønehistorieskribent

Hane 2012 trakk pusten dypt «Så deilig med vår, sol og lyden av sildrende vann» Da matmor hadde røsket han med seg etter beina og slengt han inn i baksetet på bilen hadde han ikke riktig visst hva som skulle skje. Han visste jo at noen fra hønseflokken fra tid til annen fikk være med på en ekspedisjon, men det var ikke alltid de fortalte hva de hadde vært ute på da de kom tilbake. Turen hadde ikke vært lang og her var de altså, i nabobygda på hyggelig besøk. Etter at familien var blitt behørig traktert med masse god mat ble han hentet i bilen og hadde fått være med på en luftetur i hagen, og FOR en hage, her var det blomster, fuglekvitter, farger, gullfisk og dammer med vann. Han hadde slått av en prat med et par merkelige hagegnomer, de bød ham på ekte Cubanske cigarer og de hadde i det hele tatt hatt en hyggelig mannfolkprat. Til slutt ble han stående her, i de hengende hager, hvem hadde trodd han skulle finne noe så eksotisk her? For en deilig ettermiddag dette hadde vært, han var takknemlig for pausen fra hønseflokken, dette kom han til å leve lenge på…

Hane 2012
I samtale med en hyggelig hagegnom

2014

2014 -1

Publisert den 13/04/201420/01/2019 av Hønehistorieskribent

«Skvæææææk, jippi, juhuuu, klukk, klukk, KYKKELIKY!» Høner og haner stormet ut av pappesken, «ENDELIG slapp vi friiiiii» hylte Frk. Faverolle, hun var helt ekstatisk etter alle månedene liggende i mørket inni et digert påskeegg sammen med de andre i Rølpegjengen. Matmor var virkelig grusom som hadde stappet dem alle inni det egget der, lukten av sjokolade og andre herligheter hang fortsatt i veggene på pappegget og for en frøken som elsket søtsaker og alt som var godt hadde det vært en prøvelse å være innestengt i det fengselet der. Nå håpet hun virkelig at det var blitt kjøpt inn flust med påskegodterier og bøttevis med vin, Frk. Faverolle var klar for litt fest, nytelse og action.

«Å kjære vene» klukket Årets høne 2 «For en gjeng som velter ut her. Er dette virkelig flokken vår?» Hun kjente den grønne ulla strittet litt i nakken. «JA, JA jeg digger dem, å se på de herlige sexy hønene, for noen former og farger, halloooo folkens, velkommen ut i lyset» Årets høne 2, eller rettere sagt hane, var mer enn fornøyd med det han fikk se. Selv var han hvit som snø dessverre, men han var mer en klar til å finne seg ei frodig fargerik høne. Synet av denne gjengen her var en skikkelig opptur selv om han jo så at det var flere haner her også. «Tuppa, tuppa her er jeg, vakker og hvit, klar for det meste» gol han og brisket seg.

Høne 2002 strammet skautet under haka og kikket opp på de to nye av året, kjente hun var glad det endelig var påske igjen. « Jasså, to nye høner i år» Hun hadde hørt matmor rope for noen dager siden i kjelleren, at i år ble det to Årets høner, familien hadde jo økt med to barn og da passet det godt med to nye høner også syntes hun. «Greit for meg» tenkte Høne 2002 «Håper bare jeg får stå på et stille rolig sted i år, kjenner jeg har gnagsår i øra etter å ha hatt påskeegget med Rølpegjengen som nærmeste nabo et helt år»

2013

2013 -7

Publisert den 30/03/201320/01/2019 av Hønehistorieskribent

«Morn du», sa MadeiraHanen 2005 til den høye mørke hanen, «hyggelig å endelig få anledning til å møte deg.» MadeiraHanen hadde stått på andre siden av stua hele påsken og kikket bort på denne tause, flotte, spesielle hanen. «Så bra at matmor ville pynte bordet med svarte haner i dag, på selveste påskeaften, det får vi ta som er kompliment …. Men jeg er jo helt enig med henne, vi tar oss jo ualminnelig godt ut, synes du ikke?» MadeiraHanen var ekstremt opptatt av utseendet sitt og lot ikke noen anledning gå fra seg til å ta en titt i speilet, han likte det han så, det var ikke en hane eller høne i denne flokken som kunne måle seg med ham…. Den mørke høye Hanen kikket på MadeiraHanen og likte det han så han også. «Morn til deg og», svarte han rolig, «du kan kalle meg Bantam, det er navnet mitt» Han blunket til MadeiraHanen som ble litt flau og kikket ned. «Jo, jeg er enig med deg» sa Bantam, «vi tar oss godt ut jeg og du, synes egentlig vi passer veldig godt sammen, han blunket igjen.» Han kjente han boblet over av glede, han var så utrolig glad for å ha bli flyttet på, den lille blå/hvite 2011 Høna hadde skravlet, klukket og flørtet med ham hele påska, tydeligvis mer enn klar for egglegging… Problemet var bare at Bantam ikke var så veldig interessert i høner, han hadde mere sansen for haner og MadeiraHanen hadde han holdt øye med i flere dager nå. Han hadde håpet noe skulle skje og tenk ønsker ble tydeligvis fortsatt oppfylt. Her sto han og MadeiraHanen ved siden av hverandre og kvelden var ennå ung…

2013

2013 -5

Publisert den 28/03/201320/01/2019 av Hønehistorieskribent

«ÅÅåååååå nei, au, hvor er jeg, hva er den grusomme lyden og huff for et skarpt lys.» Kylling-rølpegjengens selvutnevnte leder BroilerBjarne våknet med et rykk og var helt uttafor. Hjernen føltes tom, han var tørr i munnen og hadde følelsen av at hodet skulle sprenges. Lukta av rødvin, Jâgermeister og øl bølget rundt ham og gjorde han skikkelig kvalm. Og hva var det egentlig han hadde på hodet? Han måtte kjenne etter med begge hender, en stråhatt?? Han snudde forsiktig på hodet og så Frk. Faverolle rett ved siden av seg, sovende med åpen munn Det var sikkert hennes hatt, hun pleide alltid å ha en slik fjollete hatt på seg, på årets påskefest. Øynene gikk i kryss på BroilerBjarne og han angret dypt på inntaket av de siste drammene. «For et syn dere er», kaklet Svenske Høna 2004, «dere er en skam for hønsestanden.» «Se til å komme dere på beina og rydd opp her, resten av husstanden har vært våkne i mange timer, vi har nytt solen og vi har hatt gjester.» Nå går det mot kvelden og vi vil kose oss inne og slippe sitte å se på alt dette rotet» Frk. Faverolle slo opp øynene, gjespet, snudde seg langsomt mot BroilerBjarne og hvisket «ikke bry deg om henne, hun er bare misunnelig på all morroa vi har hatt, tusen takk for en fabelaktig natt, kledelig hatt» Hun blunket ertende….. BroilerBjarne rødmet, hva hadde han egentlig gjort i natt tro?

2013

2013 -4

Publisert den 27/03/201320/01/2019 av Hønehistorieskribent

«HJELP HJELP!» Den lille kyllingen hylte av skrekk, den hørte haitennene snappet i lufta bak seg. Hønemor løp som en gal ned mot stranden, hva var det den lille elskelige trollungen hennes hadde funnet på nå? Synet som møtte henne var skrekkelig, En diger HAI hadde svømt helt opp på stranden og prøvde å glefse i seg kyllingen hennes. «HANEFAR, skynd deg, vi må redde ham, haien tar ham.» Hanefar var langt borte i tankene sine, han kjente sola som varmet og tenkte på de andre hanene som satt på brygga og koste seg med en øl mens de fisket, han angret på at han hadde latt seg overtale til denne turen. Kyllingen hadde mast og sutret hele veien og da de endelig kom frem skulle han på død og liv bade… Og Hønemor lot han få lov, enda det var iskaldt i vannet og snøen fortsatt lå rundt dem på bakken. Det kom aldri til å bli noe av den kyllingen, han ble fullstendig bortskjemt av Hønemor. Han spankulerte raskt ned på stranda, synet som møtte ham der fikk ham til å bryte ut i latter. Kjære Hønemor, det der er en gummihai som har blitt skylt i land av bølgene fra Color Line båten…. Se nå til å få den skrikerungen opp av sjøen så vi kan komme oss hjem. Jeg er tørst…

2013

2013 -3

Publisert den 26/03/201320/01/2019 av Hønehistorieskribent

Svenske Høna 2004 tørket svetten og myste mot sola, nå hadde hun måket snø i fire timer og fortsatt var det enorme mengder igjen. «Hvordan går det med deg, lille trillebårhøne, er du sliten?» «Begynner å kjenne det nå» svarte den lille flittige trillebårhøna og smilte. «Kanskje vi kan få en av de andre hønene til å komme ut med en muffins og et glass melk til oss?» «Vi kan vel unne oss en liten hvil før vi fortsetter?»
Svenske Høna var helt enig, det hadde kanskje vært litt overmodig av henne og tro at de to alene skulle klare å rydde hele verandaen for snø før matmor kom hjem fra jobb… Hun syntes bare det var så deilig med vår, så skjønt å kjenne sola varme og siden hun nå var utstyrt med denne spaden så var det jo greit å bruke den… Trillebårhøna hadde heldigvis svart ja med en gang da hun spurte i morges.
Muffins og melk smakte fortreffelig, snart var hønene klar for action. Joda, her skulle det nok bli snøfritt innen dagen var over, takket være dem skulle alle kunne kose seg i sola resten av påsken.