«Så deilig å stå her med Hvitveis langt oppover beina» tenkte Hane 2003. Han sto litt i utkanten av hagen, hadde stått der lenge med øynene igjen og kjent sola varme kroppen. Lyden av flokken hans kom og gikk ettersom de beveget seg rundt. Han var litt vemodig i dag, det var langt ut i påska og snart var det slutt på det hele for denne gangen. Han åpnet øynene og så mot sola, kjente at akkurat nå ville diktet hans ut, det hadde bygget seg opp inni ham hele dagen. Han skjønte ikke helt dette at han stadig følte slikt behov for å si noe på rim, men de andre hønsene hadde heldigvis sluttet å erte ham, de hadde endelig godtatt at han var en snåling.
Lytt til min vakre stemme,
min egen indre melodi.
Våren kan du slett ikke temme,
den glir så hurtig forbi.
Nyt livet sterkt hvert øyeblikk,
i morgen er ikke i dag.
Kjenn solens varme hete stikk
og kle av deg vinterens lag.
Snart skal jeg pakkes og stues
bort i kjellerens mørke rom.
Slett ikke mere beskues,
men gjemmes i kassen som nå er tom.
Allikevel gråter jeg ikke
et år går så rasende fort.
Klokker vil takke og tikke
igjen åpnes påskeeskens port.
Mine hønehistorier 