2015 -3

Identitetskrise

Dette var og kom til å bli den verste påska i hans liv. Madeirahanen 2005 var deprimert og lei. Han følte ikke det var noe positivt hverken å se frem til eller å glede seg over her og nå. Selvfølgelig satte han pris på å få bli med på Håøya denne påsken, ja på en måte var akkurat det, veldig godt for da slapp han å oppholde seg i samme rom som hanen Bantam. Høye, flotte, svarte Bantam som rett etter jul hadde gjort det slutt. Den slasken hadde sagt at han var lei av å høre alt skrytet til Madeirahanen om hvor vakker han var, at han ikke orket mere fjas, han hadde fått seg en ny venn, hanen 2003, selveste dikterhanen. Madeirahanen kunne ikke fatte hva han så i han, den skrullingen som bare sto på et bein og deklamerte dikt, pføøy.

Og på toppen av det hele, som om ikke kjærlighetssorg og fornærmelser var nok, så hadde hønseflokken fått en ny hane i år og han var utrolig høyreist og vakker. Grusomme matmor hadde i tillegg satt dem ved siden av hverandre i vinduskarmen her ute på øya. Var det for å sammenligne dem? Var det for å vise all verden at han, Madeirahanen, bare var en liten hønselort ved siden av denne flotte spanske hanen?  Huff, det var lenge siden han hadde følt seg så liten…. Han sank inn i lidelsens melankoli igjen.

Hola!
Den uvante hilsningen forstyrret Madeirahanen i hans sørgelige tankeflukt. Han snudde seg og oppdaget at Spania hanen kikket oppmuntrende på ham. «Ehh, hola?» sa han spørrende. «Hola er spansk og betyr hei» forklarte Spaniahanen. «Har du en dårlig dag i dag?» Du sukker og stønner verre enn mora mi gjorde, da søsknene mine og jeg tråkka over det skitne kjøkkengulvet hennes med møkkete hønsebein.» «Vel, altså, jo, jeg har jo litt å tenke på», begynte Madeirahanen, men ble avbrutt av spanjolen. «Du som har slik en flott fjærpryd, du er jo en skikkelig stashane, du må vel kunne ta meg med en runde og presentere meg for tuppene i flokken her?» Madeirahanen kjente hvordan han nesten vokste flere tommer der han sto. For en prakthane denne Spanskehanen var da gitt, så veltalende, så god smak med øye for detaljer, han kom jo fra det store utland akkurat som han selv, det var klart han skulle presentere han for hønene. Når han kjente etter så lurte han jammen på om han ikke skulle konvertere og flørte litt med hønene selv også. Madeirahanen brisket seg litt, rettet på en halefjær som lå på skeive så nikket han til Spaniahanen og sa «Kom igjen min venn, la oss ta en runde og hilse på chiksa, en del av flokken er her på øya, resten er på fastlandet». «Når vi kommer hjem igjen skal jeg presentere deg for tuppene der». «Du bør forresten styre unna han svarte, stygge bondetampen de kaller Bantam, han er hjemmelaget hos en bonde i Sverige og er absolutt ikke til å stole på…».