Mystisk sykdom i hønseflokken
«Hva tror du det er som feiler han?» Ullhøna tittet
engstelig bort på Doktor Stein. Doktoren sto ettertenksom og kikket på eldste
sønnen til ullhøna. «Njaaa, frue dette er neimen ikke noe enkelt tilfelle»
Doktor Stein løftet av seg brillene, pusset dem og satte dem på nesa igjen.
«Hvor lenge har han oppført seg slik, sa du?» Ullhøna tenkte seg lenge om før
hun svarte, « jeg tror det begynte for ca. 14 dager siden» «Før det oppførte
han seg helt normalt, med da skulle han plutselig Kvitre hele tiden. Jeg fatter
ikke hvor han fikk den ideen fra….» «Han har snart brukt opp en hel blokk med
Kvitrelapper» Ullhøna ristet sørgmodig på hodet. «Hmm, sier du det? Det var
interessant. Hva er det han kvitrer på disse lappene sine da?» Doktor Stein
virket plutselig litt mere våken og opprømt. Ullhøna tenkte seg om «På den
første kvitrelappen skrev han: – Jeg skal gjøre hønsegården GREAT igjen. Ikke
at jeg skjønner hva det betyr.» «Han har kvitret så mye. Av en eller annen
grunn kaller han den svarte hanen fra Sverige for Pobama. Han kvitrer mye som
er rettet mot ham, for eksempel:
– Pobamacare vil eksplodere, men jeg skal skape en ny helseplan for THE
CHICKENPEOPLE. Ikke vær redde.» Ullhøna tråkket litt nervøst rundt mens hun
tenkte på alt det rare sønnen hadde kvitret på lappene sine. «En gang skrev
han»: – Fryktelig! Fant akkurat ut at Pobama avlyttet telefonen min i
Hønsetårnet like før seieren. Ingenting funnet. Dette er McCarthyisme!» Ullhøna
felte noen tårer nå. «Dette er grusomt, doktor Stein, jeg aner ikke hva jeg
skal gjøre med ham, hittil har jeg klart å skjerme han fra de andre hønene, men
se på han, de kommer snart til å oppdage at han ikke er riktig klok.»
Sønnen til ullhøna var helt oppslukt i byggingen sin. Kloss på kloss ble stablet oppå hverande. Han mumlet for seg selv mens han holdt på. « Når jeg er ferdig med denne muren skal ikke en eneste Catalanas komme igjennom her, nå er det slutt på at illegale hønseslag skal komme inn i gården vår.»
Doktor Stein kremtet et par ganger, «Vel, frue, etter å ha observert sønnen din over litt tid og når jeg nå også får høre om disse kvitrelappene er jeg dessverre ikke i tvil. Gutten er hardt angrepet av DIKTATORsyken» Å nei, å nei, jamret ullhøna, DIKTATORsyken? Er du sikker? Det høres farlig ut. Er det kronisk? Doktor Stein smilte forsiktig og klappet ullhøna på vingen. «Neida, frue, han er nok ca. halvveis i sykdomsforløpet nå, jeg tipper at i slutten av denne uka så er det verste over, innen påska er over så har du nok den gode sønnen din tilbake igjen.»
Ullhøna sukket lettet, gudskjelov, det kom til å bli ei tøff påske, men da var det en ende på denne galskapen også. Hun takket doktoren så mye for hjelpen og trippet bort til enden av muren. «Trompegutten min, nå må du komme, nå skal vi hjem å få oss litt mat» Tromp kikket opp på moren sin, muren var nesten ferdig. «Da vil jeg ha en GREAT burger og etterpå vil jeg ha pizza, men bare det som ligger oppå, mamma. Og etter maten vil jeg sitte i Hønsetårnet mitt og skrive ut mange Haneordrer og noen nye Kvitrelapper. Jeg skal jo sørge for at hønsegården vår blir GREAT igjen. Viktig at jeg deler dette med de andre hønsene.» Unghanen Tromp vagget bredbent etter moren sin, viftet med vingene og skravlet på både ut og innpust mens de gikk mot kjøkkenet.
Doktor Stein kikket trist etter de to ullhønene. Han hadde ikke fortalt at Diktatorsyken var smittsom. Etter fire ukers sykdom kom en av de andre hønene i gården til å begynne å oppføre seg på denne merkelige måten. Når de nå først hadde fått dette i flokken kom de ikke til å bli kvitt det før hele gjengen hadde hatt det. Heldigvis bare en av gangen riktignok…
Mine hønehistorier 