Mine hønehistorier

2014

2014 -6

Publisert den 18/04/201421/01/2019 av Hønehistorieskribent

Høne 2013 stoppet brått opp i matsøket og kjente på følelsen i magen. Der var det igjen, denne merkelige boblende, trykkende følelsen. Hun hadde kjent den følelsen mange ganger i dag, men skjønte ikke helt hva det var. Såå var det borte igjen, merkelig… Hun kikket bort på Hane 2009, ååå han var så kjekk, akkurat en slik hane hun ønsket seg. Hun trodde nok at matmor mente de var et vakkert par siden hun hadde latt de to få gå alene ute og nippe og nappe litt frø sammen på gårdsplassen i dag. Hane 2009 så på Høne 2013, i hans øyne var hun den peneste av dem alle, for noen farger, for noen former og fremfor alt for et humør «Går det bra med deg? Du ser litt fjern ut der du står. Er det noe i veien?» Høne 2013 rødmet så knappene sitret der hun sto, tenk han fulgte med på hva hun gjorde og var bekymret for henne. Så omtenksom. Men så stivnet hun til, oj, der kom den merkelige følelsen igjen og nå måtte hun virkelig trykke. Plutselig slo det inn i hodet hennes, herlighet NÅ skjønte hun hva som skjedde. Gledestrålende snudde hun seg mot hanen og klukket « Alt, er bra med meg, jeg tror bare at jeg nettopp la mitt første egg.» Hane 2009 så forundret på henne før han brydd, men litt flirfull svarte «Klokk, klukk, kykk, eehh jenta mi, tror nok heller det er maisgrøten til frokost i dag som har gitt deg en masse luft i magen…»

2014

2014 -5

Publisert den 17/04/201421/01/2019 av Hønehistorieskribent

«Åååå hjelp, se hvor langt det er ned, jeg kommer til å døøø!» Broiler Bjarne svimte av igjen. Svenskehøna 2004 så irritert på Trillebårhøna «Hvorfor i alle dager skulle du ha med deg ham der på trehyttebygging? Han er jo totalt ubrukelig.» Trillebårhøna sukket litt oppgitt «Han maste så innmari på å få bli med, sa at han kunne være håndlanger for oss, at han hadde så lyst til å komme litt bort fra resten av Rølpegjengen.» «Jeg hadde ikke hjerte til å si nei, men jeg ante jo ikke at han hadde høydeskrekk.» Svenskehøna kikket oppgitt på den paralyserte kyllingen «Vel, vel trill han bort og legg han oppå plankestabelen så lenge, han får ligge der en stund, jeg skulle gjerne ha skrudd fast resten av dette plankegulvet før det blir mørkt. Trillebårhøna så litt skeptisk bort på stabelen, men nikket seg enig «Greit, jeg slår et tau rundt ham så detter han i hvert fall ikke ned, etterpå fyller jeg båra med skruer til deg.» Svenskehøna 2004 smilte «Flotte greier, da kjapper vi oss og blir ferdige her.» «Imens får jeg gruble litt på hvordan vi skal komme oss trygt ned igjen herfra med Broiler Bjarne, gutten er jo stiv av skrekk. Snekker kan han i hvert fall ikke bli…»

2014

2014 -4

Publisert den 16/04/201421/01/2019 av Hønehistorieskribent

ETT-TO, ETT-TO, AVDELING HOLDT, PÅ STEDET HVIL!
Ordrene runget gjennom skogen, kyllingtroppen var utslitt av all marsjeringen og mer enn takknemlig for å få en pause. Første årgangshøne 2001 mønstret den slitne gjengen foran seg. Heldigvis kunne hun som løyntnantshøne sette seg ned og strekke litt på bena. Noen ganger føltes det bare utrolig meningsløst å piske rundt på disse kyllingsoldatene hele tiden. Hun skulle aldri meldt seg inn i Hønseforsvaret, hun som trodde det å verve seg til forsvaret skulle bli spennende og at hun kanskje skulle være heldig å treffe en kjekk majorhane eller noe… I stedet hadde hun fått i oppdrag å lede denne kyllingtroppen og å patruljere opp og ned denne skogstrekningen for å vokte de veldig sjeldne rosa blåveisene som vokste her. Nå i påsken var det en god del påskegjester på øya og det var fare for at noen skulle forsyne seg av blomstene. «Løyntnantshøne! Kylling nummer tre på tredje rad har besvimt» ropte en av kyllingene. Høne 2001 sukket, så lenge var Adam i paradis. «Gi henne en slurk vann og et maiskorn, etterpå marsjerer vi tilbake til kasernen for en halvtimes hvil og en matbit» «AVDELING RETT, FREMAD MARSJ, ETT-TO, ETT-TO» Kyllingtroppen marsjerte av gårde gjennom blåveisskogen igjen, litt rettere i ryggen nå, løfte om mat og en hvil gav alle en liten opptur.

2014

2014 -3

Publisert den 15/04/201421/01/2019 av Hønehistorieskribent

«Zsnuppa mi, zskal bare sslappa litt så kommer jeg zzzzz snork» Hønemor sukket tungt, det slo ikke feil, hun hadde gledet seg til denne dagen, hvor de tre, den lille familien skulle på bryggetur. Men så, da hun pakket sekken kom hanefar med en 6-pakk med øl som MÅTTE være med. Hun viste det ikke nyttet å nekte, da var hun sutrehøne, gledesdreper, hysterisk og det som verre var. Nå hadde hanefar tylt i seg alle 6 og lå der og snorket. «Mamma, hvorfor sover pappa ute?» Lille Gul kom løpende fra stranda, hvor hun hadde lekt. «Pappa er litt sliten skjønner du vennen min, kom så skal du og jeg gå å fange krabber.» Hønemor tenkte at dette var siste gangen hun gadd å drasse med seg det krypet på tur. Det fantes flere fisker i sjøen. Hmmmm, han der nye hvite som sto hjemme og gjorde seg til, var ikke han på hønejakt tro? En skikkelig tullebukk, men hun trodde ikke han drakk…

2014

2014 -2

Publisert den 14/04/201421/01/2019 av Hønehistorieskribent

«Bare blås du vestavind, jeg er ikke redd deg» Hane 2008 yppet seg mot den friske vinden på Håøya. Glemt var pappesken i kjelleren og kvalmen som plaget ham tidligere i dag på vei ut hit. Matmor hadde kjørt som et svin i meterhøye bølger, mens ungene hennes klamret seg til tofta. «Juhuuuu, blås mer, jeg elsker den friske sjølufta i kammen» jublet hanen. Tenk han var en av de få utvalgte som fikk være med på denne lille påsketuren til herlige Håøya. Gjett om han hadde noe å fortelle til de andre når de skulle reise hjem på mandag

2014

2014 -1

Publisert den 13/04/201420/01/2019 av Hønehistorieskribent

«Skvæææææk, jippi, juhuuu, klukk, klukk, KYKKELIKY!» Høner og haner stormet ut av pappesken, «ENDELIG slapp vi friiiiii» hylte Frk. Faverolle, hun var helt ekstatisk etter alle månedene liggende i mørket inni et digert påskeegg sammen med de andre i Rølpegjengen. Matmor var virkelig grusom som hadde stappet dem alle inni det egget der, lukten av sjokolade og andre herligheter hang fortsatt i veggene på pappegget og for en frøken som elsket søtsaker og alt som var godt hadde det vært en prøvelse å være innestengt i det fengselet der. Nå håpet hun virkelig at det var blitt kjøpt inn flust med påskegodterier og bøttevis med vin, Frk. Faverolle var klar for litt fest, nytelse og action.

«Å kjære vene» klukket Årets høne 2 «For en gjeng som velter ut her. Er dette virkelig flokken vår?» Hun kjente den grønne ulla strittet litt i nakken. «JA, JA jeg digger dem, å se på de herlige sexy hønene, for noen former og farger, halloooo folkens, velkommen ut i lyset» Årets høne 2, eller rettere sagt hane, var mer enn fornøyd med det han fikk se. Selv var han hvit som snø dessverre, men han var mer en klar til å finne seg ei frodig fargerik høne. Synet av denne gjengen her var en skikkelig opptur selv om han jo så at det var flere haner her også. «Tuppa, tuppa her er jeg, vakker og hvit, klar for det meste» gol han og brisket seg.

Høne 2002 strammet skautet under haka og kikket opp på de to nye av året, kjente hun var glad det endelig var påske igjen. « Jasså, to nye høner i år» Hun hadde hørt matmor rope for noen dager siden i kjelleren, at i år ble det to Årets høner, familien hadde jo økt med to barn og da passet det godt med to nye høner også syntes hun. «Greit for meg» tenkte Høne 2002 «Håper bare jeg får stå på et stille rolig sted i år, kjenner jeg har gnagsår i øra etter å ha hatt påskeegget med Rølpegjengen som nærmeste nabo et helt år»

2013

2013 -9

Publisert den 01/04/201320/01/2019 av Hønehistorieskribent

HØNE 2001? «Ja, jeg er med»
HØNE 2002? «Klukk, klukk, her er jeg»
HANE 2003? Kykeliky, her på mine to ben»
Kalenderhøna ropte opp navn og fulgte nøye med på at alle var til stede. Oppbruddskvelden var kommet, påsken var over, pappesken var funnet frem. Årgangshøner og haner ble ropt opp først, nå var de totalt 13 stykker, i tillegg var det 28 andre høner, haner og kyllinger. Rølpegjengen var allerede på plass i esken, de kom seg aldri skikkelig igjen etter påskefesten… Kalenderhøna var voldsomt stolt over oppgaven hun hadde fått. Tenk hun hadde bare vært en del av denne flokken siden i fjor sommer og nå hadde hun allerede avansert til høneteller….. Hun klukket inni seg av fryd.

Høne 2013 sto andektig og kikket på gjengen som samlet seg på spisestuebordet, dette var hennes familie nå, alle disse rare hønene med deres merkelige personligheter. En broket gjeng det måtte hun medgi, men hun kjente hun allerede var blitt glad i dem ❤ I fjor påske hadde vært en skikkelig sørgelig en, hun var som en av få, ikke blitt solgt fra butikken og hadde blitt stående på et bord i mørket til over påske, da hadde hun fått en rød prislapp i rompa og måtte stå til spott og spe på salg. Ingen kjøpte henne og hun ble etter en ukes tid pakket bort. Dette året hadde butikkpersonalet nesten glemt henne før de heldigvis fant henne en av de siste dagene før påske, fortsatt med lappen i rompa….. SÅ HADDE matmor med datter kommet, nydelige datter falt for Høne 2013 og resten er historie. Hun var så lykkelig over å ha fått bli en del av denne flokken, nå kunne hun forhåpentligvis se frem til mange fine, spennende påsker. Hun gikk gladelig og la seg i en eske i fellesskapet sammen med de andre.
HØNE 2013? Ropte Kalenderhøna, «Ja», ropte HØNE 2013 lykkelig, «JEG er med.»

2013

2013 -8

Publisert den 31/03/201321/01/2019 av Hønehistorieskribent

«HERLIG, endelig fred, frisk luft og åpent rom». Hane 2003 virkelig nøt det å ha kommet seg litt bort fra hønsehuset og resten av flokken. Det var jo ikke det at han ikke var glad i flokken sin, men det var så utrolig mye styr med dem… Kaklene høner, rølpete kylling-gjenger, familiefrustrasjoner og selvopptatte homser. Hane 2003 hadde ønsket seg bort fra alt og i dag var det heldigvis hans tur til å få være med matmor på tur. Kanskje hun var tankeleser? Ikke godt å si så mye rart som hun holdt på med til enhver tid….

Hane 2003 hadde lenge ruget på et dikt, han anså seg selv som flokkens poet, ikke det at han kom til å få noe kreditt fra de andre av den grunn. De syntes det å dikte var kjedelig og passelig patetisk flaut. Vel, det blåste Hane 2003 i, for ham var musikk, kunst og velskrevne tekster viktige ingredienser i livet hans. Hanen grublet, der han sto, lette etter ordene som skulle bli dagens poetiske perle:

Liten hane helt alene sto,
aldri fikk hans hjerne ro.
Skvalder, kakling, klukk og gal,
steg fra denne jammerdal.
Hold ditt nebb du hønemor,
verden er så stor, så stor,
hold ditt nebb og se deg om,
lytt litt mer, gi andre rom.

Ja, det måtte bli slik, Hane 2003 var fornøyd. Det var bare dette lille pusterommet han trengte, nå kunne han stå her resten av dagen og bare nyte himmel og sjø…

2013

2013 -7

Publisert den 30/03/201320/01/2019 av Hønehistorieskribent

«Morn du», sa MadeiraHanen 2005 til den høye mørke hanen, «hyggelig å endelig få anledning til å møte deg.» MadeiraHanen hadde stått på andre siden av stua hele påsken og kikket bort på denne tause, flotte, spesielle hanen. «Så bra at matmor ville pynte bordet med svarte haner i dag, på selveste påskeaften, det får vi ta som er kompliment …. Men jeg er jo helt enig med henne, vi tar oss jo ualminnelig godt ut, synes du ikke?» MadeiraHanen var ekstremt opptatt av utseendet sitt og lot ikke noen anledning gå fra seg til å ta en titt i speilet, han likte det han så, det var ikke en hane eller høne i denne flokken som kunne måle seg med ham…. Den mørke høye Hanen kikket på MadeiraHanen og likte det han så han også. «Morn til deg og», svarte han rolig, «du kan kalle meg Bantam, det er navnet mitt» Han blunket til MadeiraHanen som ble litt flau og kikket ned. «Jo, jeg er enig med deg» sa Bantam, «vi tar oss godt ut jeg og du, synes egentlig vi passer veldig godt sammen, han blunket igjen.» Han kjente han boblet over av glede, han var så utrolig glad for å ha bli flyttet på, den lille blå/hvite 2011 Høna hadde skravlet, klukket og flørtet med ham hele påska, tydeligvis mer enn klar for egglegging… Problemet var bare at Bantam ikke var så veldig interessert i høner, han hadde mere sansen for haner og MadeiraHanen hadde han holdt øye med i flere dager nå. Han hadde håpet noe skulle skje og tenk ønsker ble tydeligvis fortsatt oppfylt. Her sto han og MadeiraHanen ved siden av hverandre og kvelden var ennå ung…

2013

2013 -6

Publisert den 29/03/201320/01/2019 av Hønehistorieskribent

«RAAAP, GARP», Høne 2001 rapet og stønnet av velvære, stappmett etter å ha spist hauger med deilig hjemmelaget pizza. Tenk at hun hadde vært så heldig å få være med på påskebesøk hos gode venner i nabobygda. Først hadde de vært på hyggelig gårdskjøkken og spist nybakte skoleboller og drukket kaffe, så denne utsøkte pizzaen og jammen sa ikke vertinnen at om litt så ble det servert Brownies og is også. Høne 2001 hadde spist og spist, glemt var Grethe Roede og alle hennes gode råd. Hvem orket å tenke fornuftig når nydelige, deilige kaloriene sto i kø… I morgen, i morgen, men ikke i dag. I morgen skulle hun være fornuftig, da skulle hun bare nippe til salaten, takke pent nei takk til påskemarsipanen og drikke kun vann. I dag derimot skulle hun nyte og bare stappe i seg. Høne 2001 visste jo at det var viktig å spise riktig og holde seg i form, men akkurat nå var hun lei av all verdens dietter og skulle virkelig ønske at rund også ble regnet som en fin form…..