Mine hønehistorier

Verpekonkurranse

«Kjære høner, hjertelig velkomne til påskens store happening, årets verpekonkurranse.» Trillebårhøna talte begeistret til flokkens høner. «Jeg er så glad for at så mange har meldt seg på i år, 10 deltagere tror jeg er ny rekord.» I år har vi vært så heldig å få med oss en dommer som til daglig jobber i Eggevernet, hjertelig velkommen Frøken Høneprupp» Alle hønene applauderte høflig. Frøken Høneprupp kikket vennlig på forsamlingen «Tusen takk for invitasjonen, jeg føler meg beæret, jeg skal gjøre mitt beste for å dømme riktig» «Konkurransen er todelt og hver del kan gi tre poeng, det vil si at dere totalt kan få seks poeng. Del en, handler om redebygging og kreativ bruk av materialer dere finner her på Håøya, del to om selve eggleggingen, hvor vi  ser på kvalitet på egget og på grad av skjønnhet. Jeg vet jo selvfølgelig at alle høner synes deres egg er penest, så dette blir spennende. Dere har tre timer på dere til å bli ferdige med bygging av rede og til klekking av egg. Jeg og Trillebårhøna følger med på redebyggingen og om en og en halv time skal dere starte verpe prosessen. All aktivitet skal skje rundt plommetreet i solskråningen, dere kan bruke selvvalgt materiale.» Alle klare?» ropte Trillebårhøna «Klar, ferdig, gå»

Hønene styrtet av gårde i alle retninger for å finne materialer til redene og snart var det hektisk aktivitet oppe ved plommetreet.  Etter en og en halv time var nesten alle klare og lå på redet, i siste øyeblikk ble også Høne 2001 ferdig, hun hadde tatt seg tid til litt soling også og rasket sammen noen kvister de siste minuttene.

«Veldig bra dere, ropte Frøken Høneprupp, dette lover godt for kommende generasjoner. Mange av mine kollegaer i Eggevernet ville vært fornøyde med håndverket jeg har sett hittil. Nå går vi over i del to av konkurransen, en, to, tre, start og verp.»

Å kjære, tenkte Øyhøna, hvorfor i alle dager meldte jeg meg på dette. Jeg har ikke verpet på flere år, tror ikke helt jeg husker hvordan jeg gjør det. Skal vi se… hun trykket og stønnet litt og ristet på hodet over sin egen dumhet.
Dette er under mi verdighet, tenkte nyhøna 2016, fytti hønsemøkk, nå har jeg sunket dypt, tenk å bli med på en slik tåpelig femikonkurranse, ja, ja, jeg får trøkke ut noe og håpe det ser ut som et egg. Ikke synes jeg redet mitt ble spesielt vakkert heller. Stein, sagflis og blåskjell var kanskje ikke så godt valg allikevel.
Svenskehøna 2006 sto til knes i tørre blader og smilte lykkelig, dette var så morsomt, hun elsket å legge egg og så slik en flott dag, dette måtte jo bare bli bra. Åh, nå kjente hun at hun ville trykke, egget ville ut. Hun sank ned i bladhaugen med et salig sukk.

«Fem minutter igjen» ropte Frøken Høneprupp, «nå må dere trykke dere ferdige»
«Åh, uh, øh» stønnet Øyhøna, endelig kjente hun noe som løsnet i ene egglederen og egget hennes ble lagt i det Eggevernets representant ropte: «Stopp og verp, tiden er ute, alle legger egget sitt foran seg, så går vi rundt og vurderer egg og rede. Etterpå samles vi alle sammen nede på plattingen foran cafeen for premeieutdeling.  Hønene gjorde som de fikk beskjed om og etter dommervurderingen tuslet de ned til plattingen. Øyhøna var så sliten at hun sjanglet, dette hadde virkelig tatt på, aldri mer, hun kjente at dette var hun for gammel til. Denne eggleggingen fikk ungdommen ta seg av herettter.

«Hysj alle sammen, ja, kjære dere, da har vi dommere funnet en vinner, som vanlig er dette ingen enkel avgjørelse å ta, men nå skal dere få vår dom.» All klukking og skvaldring stoppet opp og alles øyne ble rettet mot Frøken Høneprupp. På plass tre har vi Høne 2001, hun hadde laget et solid rede av kvister, vi har trukket deg litt for manglende mykt underlag i bunnen, men helhetsinntrykket var bra. Egget ditt var helt enkelt standard hvitt, uten noen form for pynt, men allikevel veldig vakkert og med perfekt form. En verdig tredjeplass» Alle hønene klappet og klukket og Høne 2001 gikk overrasket og glad opp på pallen. Dette hadde hun aldri trodd.
«Plass nummer to gikk til kjøkkenhøna, hun bygget et nydelig rede, mykt gress til underlag og flott pinnegjerde til beskyttelse rundt, vakkert egg la hun også. Veldig bra kjøkkenhøne.» Kjøkkenhøna var ør av stolthet og tok klukkende i mot applausen fra de andre hønene.

Og til slutt kjære påskehøner, skal vi kåre vinneren av dagen konkurranse. Det er ingen ringere enn vår beskjedne og flittige Høne 2011. Et nydelig vakkert og lunt gressrede, pyntet så nydelig med vårens diamant, blåveisen, på toppen av det hele legger hun et fullkomment egg som matcher mor og rede perfekt, gratulerer med førsteplassen Høne 2011, værsågod ta din velfortjente plass på pallen» Jubelen, ville ingen ende ta og Høne 2011 flakset, yr av glede opp på øverste pallplass.

«Premien i år» ropte Trillebårhøna «er femten bokser maiskorn som du skal få med deg ned i pappesken når påska vel er over.» Høne 2011 besvimte nesten av glede.

Skvæk, hørtes borte fra tredjeplassen der Høne 2001 satt, hun satt å så på egget sitt med åpent nebb, ut av egget stakk hodet på en nyfødt kylling. Vårsola hadde vært så sterk i dag at egget ble klekket på rekordtid. «For en dag, for en herlig fødsel, jeg tror jammen du fikk førstepremien i dag allikevel jeg,» ropte Frøken Høneprupp « det aller største er jo å få en nyklekket kylling»

Frittgående høns

Fyttikatta, jeg kjeder meg, tenkte BrilleLilla, hun satt i vinduskarmen og dinglet med beina mens hun høylytt tygget på en tyggis. De andre hønene hadde sakt at det var kjempegøy å være med til Håøya, men her skjedde det jo absolutt ingenting. Alle bare solet seg, slappet av, spiste, skravlet og gikk tur, herlighet for en døll gjeng. BrilleLilla dro i tyggisen og funderte på hva hun kunne finne på. Hun dere Høne 2013 ser passe teit ut, tenkte Brillelilla, hun er sikkert like tom i hodet som hun er i kroppen, jeg prøver meg på litt bøll på henne.
« Det er en ting jeg lurer litt på» BrilleLilla satte de kvikke øynene sine i Høne 2013. Høne 2013 var som vanlig ikke langt unna der Hane 2009 oppholdt seg, de to holdt alltid sammen. «Hva lurer du på lille venn?» Høne 2013 snudde hodet mot BrilleLilla. «Jo, altså, jeg fikk være med matmor på butikken i dag, hun skulle blant annet ha noen egg. I eggedisken var det massevis av forskjellige eggepakker, noen med sol på, noen med bilder av høner på og noen var helt rosa. På alle pakkene sto det:  Egg fra frittgående høns. Og nå lurer jeg på, hva betyr det? Egg fra frittgående høner?»

Høne 2013 tenkte så det knaket, pokkers nysgjerrige ungdom da. Hvorfor måtte de unge alltid lure på så mye, hun visste vel ikke hva frittgående høner var, det var da også et merkelig uttrykk…  Men hun måtte jo gi  et klokt svar, hun så nå at Hane 2009 skakket på hodet, han fulgte med på hva hun skulle si. «Eh, jo nå skal du høre, frittgående høner, det er jo noe de aller fleste høner er, altså helt vanlige høner som går rundt omkring. Såå har du noen som er litt finere, det er slike som meg og Hane 2009, vi er en litt finere type høner, det ser du jo?» «Vi kalles burhøns, det er fordi vi er lagd av metall» Brillelilla hadde stoppet å tygge tyggis, hun fulgte oppmerksomt med på det Høne 2013 sa med halvåpen munn. «Vi burhøns» fortsatte Høne 2013 «vi er så fine vi, at våre egg er alt for eksklusive til å selges i butikker, de får du kun kjøpt på E-bay» Høne 2013 hadde hørt matmor snakke om å handle på E-bay og det navnet hørtes så flott ut, at der solgte de sikkert egg fra burhøns også.

BrilleLilla fniste litt og nikket ettertenksom til svaret hun fikk. Herregud hun er jo enda dummere enn jeg trodde tenkte hun, jeg stikker bort til Romeo som står i den andre vinduskarmen og forteller at Høne 2013 ikke har snøring på hva hverken frittgående høns eller burhøns er for noe, skolelærdom spør du meg. «Tusen takk for hjelpen, det var det jeg visste at du hadde greie på mye, så flotte knapper som du har på buret ditt så måtte du bare være innmari smart» fniste BrilleLilla og hoppet ned på sofaen.

Høne 2013 brisket seg, nappet i et par fjær og smugkikket bort på Hane 2009. Hun regnet med at han var stum av beundring over hvor klok hun var. Hane 2009 sto med halen til og den ristet noe helt voldsomt. Gråt han? Nei, han lo, han lo så hele kroppen ristet. «Kjære tuppa mi, vakker er du og jeg er veldig glad i deg, men det sprøytet du serverte der, er det verste jeg har hørt» « Burhøns, fine liksom? Han kaklet og gol om hverandre.  «Kykkeliky, nei fri og bevare meg vel, vær glad du er en frittgående høne i hvert fall noen dager i året du, ååå herlighet jeg ler meg ihjel». Høne 2013 tittet beskjemmet ut av vinduet, søren og, nå hadde hun tydeligvis dummet seg ut igjen. Hun håpet ikke BrilleLilla var like opplyst som Hane 2009.

• 

En trist dag!

«Kjære hønseflokk, vi er samlet her på kjøkkenbordet  for å ta farvel med Broiler Bjarne. Dette er dagen for å ta frem gode minner, det er også dagen for litt ettertanke.»

Matros Blå, hørte stemmen til Dikterhanen langt, langt borte, han følte seg helt tom og tåkete i hodet. Hvordan kunne dette gå så galt? Han kom aldri til å tilgi seg selv. Egentlig var det han, Matros Blå, som hadde tatt livet av sin beste venn… Han hadde jo bare ment det så godt da han lurte med seg de to flaskene med brennevin ned i pappesken. For hvert år ble det liksom verre og verre å bli pakket ned i den forbistra pappesken etter påske. For noen uker siden, da sola endelig igjen nådde inn igjennom kjellervinduet, hadde han åpnet den ene flaska og invitert Broiler Bjarne på en dram. De hadde drukket og kost seg hele denne første soldagen, Broiler Bjarne hadde vært litt motvillig med en gang, til Matros Blås forundring, men etter hvert fikk pipa en annen lyd og glassene ble fylt gang etter gang. Dagen etter var flaska halvtom, formen heller sjaber og de hadde blitt enige om å spare resten til fredag før palmesøndag, for å feire den kommende oppstandelsen fra kjelleren.  Nå på fredag kom flaskene frem igjen og stemningen var sjyhøy i pappesken, snart skulle de få komme frem i lyset igjen. Festen hadde blitt både lang og fuktig, alle var med, ja med unntak av Frk. Faverolle da, hun hadde vært merkelig uvillig til å feste. Rølpegjengen hadde festet, sunget, hylt og snøvlet, de andre hønene i pappesken hadde ikke bare vært glade, men noe forståelsesfulle var de da, de gledet seg jo de også. Matros Blå hadde til slutt sovnet inni ei blomsterpotte med den ene av søstrene Tuppers i armkroken, stupfull og lykkelig. Langt utpå dagen i går hadde han våknet av noen forferdelige hyl, det var Frk. Faverolle som skrek. «Hjelp, han er død, nei, nei, ikke la dette være sant, elskede, våkne opp kjære deg, jeg trenger deg.»
Matros Blå sukket trist, nå forsto han hvorfor Broiler Bjarne hadde vært litt motvillig til å drikke med en gang, han hadde fått beskjed om å skjerpe seg av doktoren, leveren hans var ødelagt og tålte ikke mye.

«Så fint du har pyntet kjøkkenbordet» hvisket Svenskehøna 2004 til Trillebårhøna. «Tusen takk « hvisket Trillebårhøna tilbake, litt stolt. « Jeg har alltid vært glad i Broiler Bjarne» hvisket hun, «han var en god gutt, bare så synd han var så glad i flaska» «Han fortjente nå uansett en verdig begravelse.» «Se på Frk. Faverolle, stakkars, hun er helt knust, se som hun henger over barnevogna» Svenskehøna hvisket og kikket mot første benk.

Frk. Faverolle slet for å holde seg oppreist og kjente at dette klarte hun snart ikke lenger. Hun skjønte ikke hvordan hun skulle overleve dette. Natt til lørdag, midt under Rølpegjengens ville feiring, hadde hun lurt seg unna og funnet et tomt pappegg hvor hun kunne gjemme seg, der hadde hun lagt tre nydelige egg, de vakreste av alle. Hun hadde vært så stolt og hadde gledet seg så veldig til å vise dem til Broiler Bjarne, han ville elske dem, det visste hun. Utslitt etter verpingen hadde hun sovnet og våknet ikke før langt på dag. Hun hadde pakket eggene godt inn og løpt av gårde for å finne Broiler Bjarne. Hun hadde lett og lett og endelig så hun beina hans stakk frem under noen påskeservietter. Da hun løftet på serviettene og så ansiktet hans hadde hun skjønt det med en gang. Verden raste sammen. Snart ville 3 farløse kyllinger se dagens lys.

«Fra egg er du kommet og via egg skal du fare» messet Hanen 2003. Vi takker deg for gode stunder de timene du vandret på jorden. Denne påsken vil vi ikke få høre dine morsomme kommentarer.   Fred være med deg Broiler Bjarne.

«Mamma, mamma se, jeg har bandolær»  Lille Bustegul hadde dratt den svarte sørgetråden over skulderen og ned under den andre armen. «Neimen Bustegul da» hvisket Høne 2002 «du må ikke gjøre sånt» « Jammen jeg kjeder meg», pep Bustegul.  «Jada, jada gutten min, nå er det snart over, bare være stille litt til nå, så er begravelsen slutt og vi kan alle få nyte påsken og friheten. Vi må bare ta farvel med Broiler Bjarne først»  Ha det bra, Broiler Bjarne, ropte Bustegul. «håper du får det fint i hønehimmelen».  Nåå ville han ut og nyte påsken.